Conradi vil gjøre Ibsen tilgjengelig for barn

2 months ago 19

Kortversjonen

Henrik Ibsen er ikke lenger pensum i norsk skole, men Kåre Conradi vil gjenreise hans betydning gjennom en serie barnebøker.
Første bok ut er «En folkefiende», omgjort til en spennende historie for barn.
Conradi mener aktualiteten i Ibsens verk kan engasjere yngre generasjoner.

Metoden er å gjenfortelle verdensdramatikerens mest kjente skuespill som fengende fortellinger. Alt tilpasset barnebokformatet.

Fargerikt og frodig illustrert, må vite.

Første Ibsen-stykke for barn er «En folkefiende». Ikke som teatralt drama, men som en engasjerende historie om en mann som høster jubel for å ha oppdaget at byens inntektskilde, kurbadet, er forgiftet.

Men når innbyggerne skjønner at det vil bli dyrt å rense vannet, og at de alle vil tape penger på at dette blir kjent, forsøker de å legge lokk på sannheten, og går heller løs på budbringeren.

– Parallellen til dagens miljøkamp, er nokså opp i dagen, ja, sier Kåre Conradi, som håper nettopp denne aktualiteten vil vekke en bredere Ibsen-interesse hos et yngre publikum.

I 2012 stiftet han The Norwegian Ibsen Company, et kompani som har mottatt strålende kritikker i flere britiske aviser, og har sin fjerde Ibsen-premiere i London om bare få uker.

Dertil kommer hans engasjement for å bevare Ibsens første leilighet i Victoria Terrasse – og nå en bokserie for barn.

Å spre Ibsens ord er blitt hans kall. En kontinuerlig formidlingsvirksomhet om vår internasjonale berømthet.

Følgelig er han kritisk til et kunnskapsløft som har løftet Henrik Ibsen ut av klasserommet.

– Det er trist at Ibsen ikke lenger inngår i skolens obligatoriske pensum. I Storbritannia ville det vært utenkelig å fjerne Shakespeare. Men Ibsen er altså ikke et tema som skolebarn i Norge trenger å lære noe om, ifølge de som bestemmer sånt ...

Den meriterte skuespilleren, som både kan sin Shakespeare og sin Ibsen, rister lett oppgitt på hodet.

Men mest av alt er han undrende til det hele.

– Svaret jeg får når jeg etterlyser en forklaring på kanselleringen av Ibsen, er at den enkelte lærer står fritt til å bruke hans tekster, eller fortelle om ham. Det må bety at han ikke anses som så viktig at elever som går på skole i Norge trenger å få en felles innføring i hva Henrik Ibsen har betydd, eller står for.

– De fleste lærere vil vel forklare hvem han var?

– Ja, forutsatt at de selv vet. Jeg har vært på seminarer ved lærerutdanningen og opplevd studenter som visste lite om hans forfatterskap og liv. Det skal ikke mange lærerkull til, så er han helt ute.

Vårt folketall tatt i betraktning, har Norge fostret uforholdsmessig mange enere, både innen ski, skøyter og sjakk. Noen har også løpt veldig fort og scoret fryktelig mange mål.

Andre har malt bilder og fått egne museer.

Likevel er det nok slik, fortsatt, at den nordmann som har satt de største spor etter seg internasjonalt – da holder vi St. Olav utenom – er en selvbevisst dikter på 161 cm, med løvemanke og høyhælte støvletter.

Henrik Ibsen (1828–1906)

Dikter og dramatiker

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen blir ofte omtalt som en av de største dramatikerne i verdenslitteraturen. Han ble født i Skien og startet sin karriere som dramatiker ved Det norske Theater i Bergen, før han senere arbeidet ved Christiania Theater.

Ibsen tilbrakte store deler av sitt liv i utlandet, blant annet i Italia og Tyskland, hvor han skrev mange av sine mest kjente verker. Da han vendte hjem til Norge bosatte han seg først i en stor leilighet i Victoria Terrasse. Deretter flyttet han til Arbins gate.

Ibsen er mest kjent for sine realistiske samfunnsdramaer som utfordret de moralske og sosiale normene i sin tid. Han introduserte en ny æra av teater med psykologisk dybde og komplekse karakterer.

Hans mest kjente stykker inkluderer Et dukkehjem (1879), Gengangere (1881), En folkefiende (1882) og Hedda Gabler (1890). I disse stykkene tematiserte han blant annet kvinners rettigheter, moral, og den enkeltes kamp mot samfunnets forventninger.

Ibsens verk har hatt en enorm innflytelse på moderne drama og er fortsatt aktuelle på verdens teaterscener. Han regnes som en av grunnleggerne av det moderne realistiske dramaet, og hans skuespill blir studert og oppført over hele verden.

Ibsen døde i sin leilighet i Arbins gate i Kristiania (dagens Oslo) i 1906.

Henrik Ibsen regnes som den mest spilte dramatiker siden William Shakespeare.

Tematisk og formmessig har han inspirert diktere, malere, filmmakere og musikere. Fra samtidige koller til John Lennon og The Beatles. John Lennon var påvirket av mangt. En av substansene var Henrik Ibsen.

– Jeg har bodd, studert og jobbet i Storbritannia, spilt både Shakespeare og Ibsen der. Briter er levende opptatt av Shakespeare. Eller i hvert fall: De vet hvem han var og hva han utrettet, sier Conradi.

— Men neppe fordi den jevne brite identifiserer seg med lady Macbeth, eller kong Lear, kanskje?

– Shakespeares sterke stilling i britisk kultur og språk, – ja, i hele øyrikets mentalitet, er fordi han er et daglig referansepunkt. Hans stykker leses eller spilles absolutt hele tiden, hans replikker går igjen i avisoverskrifter og munnhell. Alle stykkene inneholder fabler som er overførbare til politikk og samfunn. Men fremfor alt er det fordi barn i Storbritannia fortsatt lærer om Shakespeare.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kåre Conradi

Skuespiller, født i 1972, utdannet ved Statens Teaterhøgskole og London Academy of Music and Dramatic Art. Conradi har spilt en rekke store teaterroller, inkludert tittelrollene i Hamlet, Richard III og Peer Gynt. Han har også vært aktiv innen musikalteater, med roller som Tony i West Side Story, Higgins i My Fair Lady, og Don Lockwood i Singin' in the Rain.

Kåre Conradi har jobbet ved flere av Norges ledende teatre, som Nationaltheatret, Trøndelag Teater og Torshovteatret. I 2012 startet han The Norwegian Ibsen Company, inspirert av The Royal Shakespeare Company. Conradi har også vært å se i filmer og TV-serier, inkludert Vikingane, hvor han spilte en av hovedrollene som Orm. Han vant Radioteatrets ærespris i 2007 og Heddaprisen i 2016 for sin tolkning av Richard III.

Conradi er samboer med artisten Lene Marlin. De har en datter på fire år.

– Enten de vil, eller ikke ...

– Ja, men slik blir Shakespeare også en felles referanse i et stadig mer fragmentert samfunn. Når noen sier «Å være, eller ikke være», vet de fleste briter at det følgende har noe med «Hamlet» og eksistensielle valg å gjøre.

– Men si «Peer du lyver!»?

– Nettopp. Og apropos «Peer Gynt»: Jeg mener disse felles fortellingene sier noe om hvem vi er, hva vi kommer fra, kanskje til og med hvor vi skal. Fellesskap handler om felles forståelse av verdier, normer, historie og kultur. Vi behøver ikke være enige om alt. Men vi må skjønne hva det henvises til.

– Å gjenfortelle Ibsen på denne måten kan kanskje også gi en lettfattelig innføring for folk som kommer til Norge og har behov for å forstå vår kultur og samfunnsmodell?

– Absolutt. Ibsen var en foregangsmann, også internasjonalt, som tidlig drøftet kvinnefrigjøring, forhold innen familien, konflikten mellom karriere og kjærlighet, samt kritikk av religion og maktstrukturer. Selv i dag brukes hans dramatikk til å belyse tematikk som fortsatt oppleves vanskelig i enkelte kulturer.

– Et godt eksempel: I Kina har likestilling og kvinners rettigheter fått navn etter hovedpersonen i «Et dukkehjem»; hun som velger å bryte med ektemannen og forlate hjemmet, forteller Conradi.

– Det kalles «noraisme».