Politisk jordskjelv på Grønland: Er det over for uavhengig­heten?

De hadde håpet på å bli en langt større maktfaktor i grønlandsk politikk.

Nalaraq, det mest progressive uavhengighetspartiet, må sies å ha vært de mest aktive i valgkampen.

For det er dette spørsmålet som har preget valgkampen: Når og hvordan skal øya løsrive seg fra Danmark?

Raskt, har vært svaret til Nalaraq, som vil se mer mot USA.

Med oransje capser og solbriller har partiet rett og slett satt sitt preg på gatebildet i hovedstaden Nuuk den siste uken. Og de har fått oppmerksomhet, også fra resten av verden.

Pågangen, medietrykket og tilhengerskaren var så stor at partiet så seg nødt til å flytte nattens valgvake fra et hotell i byen til et forsamlingslokale litt utenfor.

I motsatt ende, på et lite vertshus i sentrum, hadde det sosialliberale partiet Demokraterne samlet seg.

Ideologisk kan vi sammenligne dem med Venstre i Norge.

To langbord. Litt potetgull på bordene og musikk. En brusboks til 65 norske kroner – man kan ikke dele ut gratis brus når man er et «bitte lille parti».

Demokraterne fikk ikke verdenspressens oppmerksomhet i det hele tatt. Det var NRK og et par lokale medier der i begynnelsen.

Og det må sies å ha vært et politisk jordskjelv vi var vitne til.

Trump-effekten som forsvant

Det startet oppskriftsmessig. Naleraq tok mange stemmer i utkanten av landet. Men samtidig samlet også Demokraterne flere enn forventet i mer avsidesliggende strøk.

Regjeringspartiene Inuit Ataqatigiit og Siumut, det ene sosialistisk og det andre sosialdemokratisk, måtte tidlig innse at flertallet deres kom til å ryke. De endte på henholdsvis 21 og 14 prosent. For begge en tydelig tilbakegang.

Like over klokken 4 norsk tid, 1 i Nuuk, meldte den grønlandske allmennkringkasteren at det var umulig å ta igjen Demokraterne. De ble valgets store vinner med rundt 30 prosent.

Selv partilederen virket overrasket der han ble overøst med klemmer av tilhengerne.

Så vi en omvendt Trump-effekt? Flere stilte seg dette spørsmålet.

Har USAs presidents uttalelser om å overta Grønland på «en eller annen måte» skremt grønlenderne vekk fra den usikre uavhengighetskampen og inn i det mer trygge – å bevare båndene til Danmark?

Det er ikke sikkert dette var det resultatet Donald Trump ønsket seg – snarere tvert imot.

For det er ingen tvil. De som har ropt høyest på uavhengighet fikk ikke helt den jubelkvelden de hadde ønsket.

De som har mant til forsiktighet og til å forbli i riksfellesskapet med Danmark – inntil videre, var de som gikk mest jublende ut i Nuuk-natten.

Godt, men ikke godt nok

Riktignok gjør Nalaraq et meget bra valg sammenlignet med tidligere. Det er det ingen tvil om. De havner på godt over 20 prosent. Men det holdt ikke helt inn i mål.

De hadde vært avhengig av en større oppslutning for å virkelig kunne gjøre en forskjell og tvinge Grønland til å få opp hastigheten i uavhengighetskampen.

Det var nesten så ironien var påtagelig da konferanselokalet stengte klokken 00.30 og alle ble bedt om å gå.

Da ledet partiet og lå an til å bli størst. Men omtrent mens folk gikk trappen ned, kom stemmene fra Nuuk inn og endret hele spillbrettet. Den neste halvtimen forsterket inntrykket. Det ble Demokraterne som ble valgets store, store overraskelse.

Nå er ikke fintellingen over, men Demokraterne kan trolig velge hvem de vil samarbeide med for å skape et flertall. De kan velge å ta sine konservative venner i Atassut inn i varmen.

Men de kan også gå til sosialdemokratene i Siumut og lage en blokkoverskridende regjering.

Uansett ligger nå alt til rette for at det for første gang i historien blir en statsminister fra høyresiden på Grønland, når Jens Frederik Nielsen etter all sannsynlighet overtar den posten fra Múte Bourup Egede.

Regjeringsforhandlingene kan ta noen dager – eller uker. Halvannen måned er fristen.

Krever store endringer

Man har snakket om uavhengighet på Grønland i mange år. Egentlig uten at verken skiftende danske regjeringer eller verden for øvrig har hevet øyenbrynene så veldig.

Men så kom en spiralskandale til overflaten – og sinnet mot Danmark økte.

Og med USAs president, Donald Trumps gjentatte uttalelser. Først om «å kjøpe» Grønland i 2019 og nå i år med å «overta» Grønland, har spørsmålet om uavhengighet blitt en het potet på verdens største øy.

Det var også det alle var opptatt av – trodde man.

Men vi fikk en liten indikasjon i noen velgerundersøkelser i forrige uke. Selv om metoden er litt uklar (det er ikke tilfeldig utvalg) og derfor ikke helt noe vi kan stole hundre prosent på, så viste de at folk flest på Grønland var opptatt av økonomi, utdannelse, helse og sikkerhet.

Altså mer typiske valgkampsaker.

Selve uavhengighetsspørsmålet kom lenger ned på listen.

Og i et prøvevalg ved gymnaset i Nuuk fikk faktisk Demokraterne flest stemmer. Det kan tyde på at det er de unge som har trukket i bremsen og sagt ifra at man skal vente med å gå inn i en forhandling om uavhengighet.

Er uavhengighet mulig?

For er uavhengighet realistisk for Grønland?

Det er i hvert fall ikke umulig, men det innebærer ganske store omstillinger.

Både innenfor økonomi – den må rustes betydelig opp. De må få på plass flere utdanningsinstitusjoner – spesielt høyere utdannelser, slik at færre elever må reise til Danmark for å gå på universitetet.

Så må man ruste opp helsevesenet og fengselsvesenet ettertrykkelig.

Det vil ta tid – og det gjentok Demokraterne nesten til det kjedsommelige gjennom valgkampen.

Og ble hørt.

Og det er i hvert fall ikke slik at uavhengighetsbevegelsen er død.

Men det er jo heller ikke slik at det er et enten eller for Grønland fremover. Flere har tatt til orde for at Grønland, som selvstendig land, kan samarbeide tett med både Canada, Island og Norge.

Der har alle landene store interesser i Nordområdene, og kan bli en reell maktfaktor i det høye nord.

Også USA blir nevnt – som samarbeidspartner – ikke som en ny kolonist.

Årets valg på Grønland er kanskje det mest spennende noensinne.

Men at Grønland vil begynne å kutte båndene til Danmark de neste fire årene nå – det synes mindre sannsynlig nå enn for noen timer siden.

Sånn sett er kanskje valgets største taper USAs president Donald Trump.