Bygger ut norsk havvind: – Er ingen nykommer

Jorne Bluekens har ansvaret for Norges første store havvindutbygging. – Ville ikke gitt budet hvis vi ikke trodde på det.

Jorne Bluekens er prosjektleder for Norges første storskala havvindprosjekt. Selskapet Ventyr vant auksjonen tidligere i år, og har startet på jobben med å utvikle anlegget på 1.500 megawatt sør i Nordsjøen. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Noen ble kanskje overrasket da Norges første havvindauksjon ble vunnet av et utenlandsk selskap, etter en budrunde med den norske energikjempen Equinor.

Den belgisk-svensk-japanske utbyggeren Ventyr jobber nå med å gjennomføre prosjektet på 1.500 megawatt i Sørlige Nordsjø II, med prosjektleder Jorne Bluekens i spissen.

– Vi holdt oss litt under radaren, sier Bluekens om budrunden.

– Etter at vi vant har alt handlet om å finne folkene vi trenger. Du kan ikke utvikle et vindkraftverk med et lite team som jobber med budet, du trenger eksperter på alle områder, sier han.

Selskapet har hyret inn Anne Knausgård fra Aker Offshore Wind som landsjef i Norge, og jobber med å sikre seg eksperter og rådgivere innen blant annet miljø og jus.

– Vi nærmer oss 50 mennesker nå, sier Bluekens.

Ventyr eides av belgiske Parkwind og den svenske Ingka-gruppen, som driver mye av Ikeas møbelsalg. Parkwind eies av det japanske kraftselskapet Jera.

Ventyr samarbeider i tillegg med det norske leverandørselskapet Norsea.

– Systemet har virket

Vinnerbudet i havvindauksjonen var på 115 øre per kilowattime. Det er omtrent på linje med andre auksjoner i det siste, ifølge Bluekens.

I en irsk auksjon i fjor var vinnerbudet på rundt én krone kilowattimen. Nivået var omtrent det samme i en fersk britisk auksjon. Men resultatene er ikke nødvendigvis sammenlignbare, siden hvert prosjekt er unikt.

Ventyr skrev under avtalen om havvindprosjektet i Sørlige Nordsjø II i april i år. Her er energiminister Terje Aasland (t.v.) og Peter van der Poel i Ingka under seremonien. Foto: Stine Grimsrud, Energidepartementet

Den norske staten garanterer at selskapet får en viss pris for strømmen sin, men har satt et tak på 23 milliarder kroner på den samlede støtten.

– Jeg er fornøyd, teamet er fornøyd, og jeg tror at Energidepartementet også er fornøyd. Det var en reell auksjon. Vi begynte med forskjellige priser og endte på den prisen. Så systemet har virket. Det er nå bevist, sier Bluekens.

– Er du sikker på at dette vil bli et lønnsomt prosjekt?

– Vel, marginene i havvind er trolig ikke de samme som i olje og gass. Men det visste vi før vi begynte, og slik er dette gamet, sier han.

– Havvind er fremdeles i pionérfasen, spesielt i Norge. Det er et fremvoksende marked. Men over tid vil kostnadene gå ned. Og selvsagt ville vi ikke gitt budet hvis vi ikke trodde på det, sier Bluekens.

– Bedre utsikter nå

Den siste tiden har det vært utfordrende for havvindbransjen. Kostnadene har økt, og flere aktører har utsatt eller skrinlagt prosjekter.

– Vi tror vi er på vei ut fra den fasen, sier Bluekens.

Dette bildet er fra installasjonen av Parkwinds havvindanlegg Arcadis Ost 1 i Tyskland. Foto: Parkwind

Fortsatt ruller auksjonene videre, nå sist i Storbritannia hvor blant annet Ørsted vant frem og fikk støtte til Europas største og nest største bunnfaste havvindanlegg, Hornsea 3 og 4.

– Jeg tror det er bedre utsikter nå, sier Bluekens.

Wind Europe-sjef Giles Dickson sa nylig noe lignende til E24. Han pekte på at investeringene i havvind i Europa tok seg kraftig opp i 2023, etter et meget svakt 2022, og mente at kostnadene hadde stabilisert seg.

Vil sette et eksempel

Bluekens er sivilingeniør med spesialisering i marin konstruksjon, og har jobbet med havvind siden han var trainee i 2007.

Han håper å kunne sette et eksempel med Norges første store havvindprosjekt.

– Vårt oppdrag nå er å etablere et vellykket prosjekt, og vise at Norge kan være et attraktivt sted for havvind, sier han.

– Det skal komme mange flere prosjekter, Norge skal etter planen ha en ny runde annethvert år.

– Opphetet

Parkwind-systemet har allerede flere havvindanlegg i drift i Belgia og kjenner aktørene i leverandørindustrien godt. Det kan komme til nytte, mener Bluekens.

– Det er ingen hemmelighet at leverandørkjeden er opphetet, sier han.

– Det er mange prosjekter på gang. Jeg tror det er bra. Det er utfordringer, men vi er ingen nykommer. Vi har mange eksisterende forhold med leverandørkjeden, og motpartene våre vet at vi lever opp til avtalene våre.

– Er du bekymret for at utfordringene i leverandørindustrien kan utsette planen om full produksjon innen 2032?

– Vi har en tidsplan som vi må holde oss til. Det er noe fleksibilitet i den planen, vi vet at utsettelser kan skje. Men det er fortsatt vår ambisjon å produsere den første energien mot slutten av 2030, og full drift noe senere, sier Bluekens.

Turbiner på 17 megawatt

Bluekens hevder at prosjektet vil ha en del norsk innhold. Deler av arbeidet vil bli gjort fra norske havner.

Noen av de store innkjøpene i et havvindprosjekt er de undersjøiske kraftkablene som skal sende kraften på land, turbinfundamentene og selve vindturbinene.

Planen er å bygge ut Sørlige Nordsjø II med turbiner på rundt 17 megawatt.

– Vi har et handlingsrom på mellom 60 og 100 turbiner for et prosjekt på 1.500 megawatt, sier han.

Det betyr at turbinene skal ligge et sted mellom dagens største turbiner på 15 megawatt og helt opp mot 25 megawatt, alt etter hva teknologiutviklingen og tilgjengeligheten åpner for.

– Det er 17 megawatt pluss-minus. Det vil også fungere med 16 eller 18 MW. Det som er enda viktigere er at vi har en pålitelig maskin, sier Bluekens.