2 months ago
14
Hvert år bruker Norge milliarder på skogvern i land som Brasil. Nå forlenges satsingen. – Det suverent viktigste bidraget Norge gir, sier statsministeren.
Foto: Pontus Höök / NTBPublisert: Publisert:
Nå nettopp
– Norge vil forlenge skogsatsingen frem til 2035, og vil nå varsle våre partnere om dette, sier Jonas Gahr Støre til E24.
Siden starten i 2008 har regjeringen satt av rundt 5 milliarder dollar (rundt 40 milliarder kroner basert på årlige snittkurser) til klima- og skoginitiativet (NICFI), som finansieres over bistandsbudsjettet.
Ordningen skulle utløpe i 2030, men forlenges nå til 2035.
– Norge var med på å dra i gang og har vært en pådriver for denne ordningen, som har vært en veldig viktig del av norsk global klimainnsats, sier Støre.
– Vi kommer til å bruke dette også i internasjonale sammenhenger for å få med oss andre land.
Statsministeren og fungerende klimaminister Tore O. Sandvik er for tiden i New York i forbindelse med FNs 79. generalforsamling, som samler stats- og regjeringssjefer fra hele verden.
Setter av fire mrd. i 2025
Hvert år har det vært satt av inntil tre milliarder kroner til vern av regnskog i land som Brasil, Indonesia, Kongo og Colombia. I 2024 økte regjeringen satsingen til fire milliarder kroner.
– I tillegg til å forlenge skogsatsingen frem til 2035, opprettholder vi nivået på støtten også neste år. Dette har stor betydning, sier Tore O. Sandvik.
Regnskogene er viktige karbonlagre og er hjem for mange ulike plante- og dyrearter. Ifølge regjeringen er klima- og skoginitiativet Norges viktigste internasjonale klima- og natursatsing.
Foto: Javad Parsa / NTBSandvik hevder at partnerland som Colombia og Etiopia har gjort fremskritt i kampen mot avskoging.
– Mens tropisk skogtap gikk ned med ni prosent globalt i fjor, så gikk det ned med 22 prosent blant våre partnerland. Så dette er virkemidler som virker godt, sier han.
– Tap av skog utgjør 10 prosent av klimagassutslippene, og det har eskalerende effekt hvis man ikke bremser avskogingen. Så dette er et av de viktigste tiltakene vi er med på, sier Sandvik.
– Et langt løp
– Dette er et langt løp. Vi gjør dette for å gi partnerne våre forutsigbarhet. Vi er rede til å stille opp og støtte den innsatsen de gjør. Til gjengjeld skal de dokumentere tiltak for å verne regnskog, sier Støre.
Han opplyser at hugging av regnskog står for rundt 10 prosent av globale klimautslipp.
– Dette er det suverent viktigste bidraget Norge gir til å kutte klimagassutslipp.
– Men la meg understreke at dette jo ikke er penger vi gir bort, de er basert på at vi regner med at de følger opp. Det er jo veldig tydelig oppfølging og dokumentasjon på at avskogingen reduseres, og at det faktisk skjer bevaring av regnskog, sier han.
Foto: EVARISTO SA / AFP / NTB– Bor på den samme kloden
– Norge får jo ingen godskrivning av egne utslipp for denne støtten. Hvorfor bør vi likevel bruke alle disse milliardene på dette formålet?
– Det viktigste er jo at vi bor på den samme kloden. Det å redusere avskoging er helt avgjørende for alle oss som bor på denne kloden, sier Sandvik.
– Det er en alvorlig vekker med de enorme skogbrannene du nå ser i Latin-Amerika, som Brasil og Colombia. Brasil opplever sin verste tørke på 70 år.
Økt avskoging kan bidra til mindre væske i atmosfæren fra regnskogen, noe som kan bidra til mer skogbrann, mener klimaministeren.
– Det er en ond sirkel. Så det haster jo. Dette er til alles beste. Dette hjelper hele verden. Det hjelper også Norge, og er også med på å gi Norge en posisjon og stemme i internasjonale forhandlinger.
– Dette gir resultater
– Kritikere vil kanskje si at dette bare er et oljelands forsøk på å kjøpe seg godvilje i internasjonal politikk. Hva sier dere til det?
– Det er ytringsfrihet. Det må de gjerne melde, men dette gir resultater, og vi opplever å ha et ansvar, sier Støre.
– Har vi som oljeland et ekstra moralsk ansvar for å bidra til klimapolitikken globalt?
– Jeg mener alle land har et moralsk ansvar, og alle land må gjøre det de kan etter beste evne, og Norges evne her er god.
Foto: MICHAEL DANTAS / AFP / NTB– Noen tenker kanskje at disse skogene uansett vil bli hugget eller brent ned før eller siden, og at det er lite vi kan gjøre for å stå mot presset i lengden. Kan Norge fortsette å støtte dette vernearbeidet i det uendelige?
– Vi gir ikke noen garanti. Når vi forlenger dette til 2035, så er det fordi vi har tro på at vi kan forankre en ordning som gir levebrød til de menneskene som bor der, så de kan utvikle alternativt og bærekraftig livsgrunnlag i landbruk og skogbruk, sier Støre.
– Hvis vi skulle tenke at det går galt uansett, da kunne vi lagt inn årene på alle områder. Sånn kan ikke Norge tenke.
Overraskelser og uærlige folk
– Det har vært uenigheter om konsulenter som har hentet ut en del penger, og ordningen har fått kritikk fordi det er vanskelig å måle resultatene. Hvor vellykket har satsingen vært, mener dere?
– Ingen slike nye satsinger er rett frem. Det er overraskelser, det er uforutsette ting. Du møter uærlige folk på din vei, og det har vi visst fra starten. Derfor har vi også ikke hatt noen blankofullmakt på det vi gjør, sier Støre.
Han mener det er viktig med åpenhet og at man tar tak i eventuelle utfordringer.
– Det er viktig for tilliten vi må ha når vi går til Stortinget, og på vegne av at norske folk bruker en så stor del av bistandsbudsjettet vårt på dette.
Også Norge opplever avskoging
Under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 ble 145 land enige om å reversere avskogingen innen 2030.
I Norge avskoges rundt 8.400 fotballbaner årlig. To tredjedeler av dette skyldes bygging av boliger, hytter, veier, jernbane, industri og annet, mens én tredel skyldes hugging av skog for beiter og nydyrking, ifølge Landbruksdirektoratet.
– Sitter ikke vi litt i glasshus når vi ber andre holde igjen, hvis vi ikke alltid klarer å beskytte vår egen natur?
– Altså, Norge verner også mye skog. Norge har et ansvar for å gå foran og gjøre hjemmeleksa si. Nå kommer også naturmeldingen ganske snart, og vi skal følge opp våre internasjonale forpliktelser, sier Sandvik.
Foto: Norad
English (US)