Avviser kronefall-teorier: – Mye av svekkelsen er normalisering

Professor Hilde C. Bjørnland har funnet tre årsaker til den svakere kronen.

Den norske kronen har de siste to årene svekket seg rundt 20 prosent mot euro. Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Den rimeligste og enkleste forklaringen på kursfallet de siste ti årene, er at kronen var uvanlig sterk for vel ti år siden. Mye av svekkelsen er en normalisering, sier økonom Olav Slettebø i Statistisk sentralbyrå (SSB) til E24.

Tar man en titt på utviklingen i kronekursen mot euro og dollar de siste ti-femten årene, ser man to perioder der kronen svekker seg tydelig:

• Etter oljeprisfallet i 2014
• En ytterligere svekkelse fra 2022 og frem til i dag

Perioden mellom tidlig 2000-tallet til rundt 2014 var en unntakstid, mener han.

– Da investeringene gikk ned til mer normale nivåer, dempet også den særnorske lønnsveksten seg, og kronen sluttet å være kruttsterk, sier Slettebø.

Internasjonal uro har også gjort mindre valutaer som kronen mindre attraktive, ifølge SSB-økonomen.

– Dette understøttes av at også flere andre små valutaer har falt i kurs de senere årene, sier Slettebø.

Fant tre faktorer

BI-professor Hilde C. Bjørnland presenterte i sommer en pågående studie sammen med forskere i Norges Bank om langsiktige årsaker til kronekursen.

De fant særlig tre faktorer som forklarer valutakursen over tid:

• Oljepriser
• Den produktive aktiviteten i oljesektoren
• Relativ produktivitet mellom Fastlands-Norge og andre relevante land

– Vi finner at sterk produktiv utvikling i olje og gass utover 2000-tallet sammen med en høy oljepris først bidro til å drive opp realvalutakursen, det vil si kronekursen justert for prisforskjeller mellom Norge og utlandet. Men dette snudde etter oljeprisfallet i 2014, og som en konsekvens har realvalutakursen svekket seg de siste årene, sier Bjørnland.

Med realvalutakurs menes verdien på to ulike valutaer, justert for prisforskjellene i landet.

Forskerne fant også at rentedifferanse rentedifferanse Den såkalte rentedifferansen, altså forskjellen på ulike lands rentenivå, kan påvirke et lands valutakurs. Økte renter vil kunne gjøre et land mer attraktivt for investorer siden avkastningen blir større. Det øker i tur etterspørselen etter valutaen og styrker kursen.har en betydning, men at effektene er mer kortvarige.

– Mange studier peker på at lavere rentedifferanse kan svekke valutakursen, men effektene av dette dør ofte ut i løpet av et par år, i tråd med at rentedifferansen også lukker seg, sier Bjørnland.

– Lavere i Norge

I tillegg fant forskerne at en svakere produktivitetsvekst i Fastlands-Norge enn i mange andre land også har bidratt til å svekke kronen de siste årene.

Et lands produktivitetsvekst kan sees på som forholdet mellom hva som produseres og hva slags ressurser som legges inn produksjonen.

– Vi ser at særlig de siste årene, gjennom pandemien og tiden etter, har også svakere relativ produktivitetsvekst i Fastlands-Norge vært med på å svekke kronen, sier BI-professoren.

– Produktivitetsveksten har vært lav i mange sammenlignbare land?

– Ja, det har vært en nedadgående trendvekst i mange land, men ikke alle land har hatt like lav vekst som i Norge. I USA for eksempel har produktivitetsveksten vært mye høyere enn i andre land. En ny rapport fra OECD viser også at produktivitetsveksten har vært lavere i Norge enn i andre OECD land de siste 10–15 årene. Og tar vi bort olje og gass, ville den vært enda svakere, sier Bjørnland.

– Hvordan henger produktiviteten sammen med valutakursen?

– Vi ser på realvalutakursen, som er nominell valutakurs justert for prisdifferanse, og det er slik at hvis du har en veldig produktiv konkurranseutsatt næring, vil det bidra til at lønn- og prisnivået i de andre næringene som ikke er like produktive, presses opp, og du får en reell styrking av valutakursen, sier Bjørnland.

– USA er et eksempel på land med sterkere produktivitetsvekst, men det er vel fordi de har et fleksibelt arbeidsliv og lettere kan flytte på ansatte?

– Det er nok noe mer sammensatt enn det. Men pandemien er et eksempel på at USA hadde en større grad av omstilling enn norsk økonomi hadde, som i større grad kan ha opprettholdt ulønnsomme bedrifter. Det er fint på kort sikt, men det bidrar ikke til høyere produktivitetsvekst.

Tror ikke på produktivitetsteori

Slettebø i SSB har ikke tro på relativt lavere produktivitetsvekst som argument for kronesvekkelsen.

– Nesten uansett hvordan du måler, er nivået på produktiviteten i Norge blant verdens høyeste. Da er det rimelig at veksten blir lavere, hvis man ikke av en eller annen grunn tror at et lite land som Norge til evig tid skal ha høyere vekst i produktivitet enn andre. Det er det liten grunn til å tro, sier han.

Han sier at i Europa er den høyeste produktivitetsveksten nå i mindre rike økonomier, som Polen og de baltiske landene.

– Produktiviteten i Polen har for eksempel vokst 23 prosent siden 2015, ifølge OECD. Milevis over EU-snittet. Men zlotyen zlotyen Polens valuta. har i liten grad styrket seg mot euro i samme periode, sier Slettebø.

Slettebø påpeker at hvis man ser på produktivitetsveksten i Fastlands-Norge opp mot Norges handelspartnere de siste 20–30 årene, er det ingen forskjell.

– Den har blitt lavere i alle rike land. Lavere vekst er et internasjonalt fenomen, som norske politikere kan gjøre lite med, sier økonomen.

Han tror heller ikke utviklingen i USA motbeviser det.

– De som tror den høyere produktivitetsveksten i USA de siste 20 år er en ren gladsak, kan ikke ha sett nøye på tallene. Den skyldes jo at millioner «lavproduktive» amerikanere er skjøvet ut av arbeidslivet for godt, etter store konjunkturutslag som finanskrisen og pandemien, sier Slettebø.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets. Foto: E24

– Høy lønnsvekst

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener utviklingen i kronekursen henger sammen med det han kaller den «fundamentale» utviklingen i norsk økonomi.

– De siste ti årene har kronen svekket seg ganske betydelig. Vi har hatt over denne perioden en ganske høy lønnsvekst i forhold til våre handelspartnere og svak produktivitetsvekst som har gitt oss et tap av kostnadsmessig konkurranseevne. Men så har det blitt oppveid ved at kronen har svekket seg, sier han.

Han sier også den såkalte rentedifferansen til utlandet spiller inn, men at det varierer hvor sterke de er.

– Det har en viss betydning. En økning i renteforskjellen er noe Norges Bank kan gjøre for å påvirke kronen, sier seniorøkonomen.