Ap vil sette nytt kraftmål for 2030

3 weeks ago 7

Arbeiderpartiet vil sette et nytt mål for kraftproduksjon og energisparing frem mot 2030. – For å presse oss selv, sier Sigurd Rafaelsen (Ap).

Sigurd Rafaelsen er medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget og sitter i Aps programkomité, som nå jobber med et nytt program.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Arbeiderpartiet ønsker å sette seg et mål om å frigjøre 20 terawattimer (TWh) kraft innen 2030.

Kraften skal frigjøres gjennom energieffektivisering og lokal energiproduksjon, som for eksempel solceller på hustak.

Det forteller Sigurd Rafaelsen, som sitter i Aps programkomité og er medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– Det er for å presse oss selv til å gjøre vedtak og endringer i energipolitikken slik at vi får realisert mer kraft, som vi vet trengs. Da må du gjøre grep innen regulering, slik at det blir enklere med egen, lokal kraftproduksjon, sier Rafaelsen til E24.

Les på E24+

Generasjon Greta Thunberg er...borte

For tiden bruker Norge rundt 135 TWh strøm i året.

– Vi setter oss som mål å realisere 20 TWh gjennom energieffektivisering og lokal kraftproduksjon. Det er sol, bergvarme og hele spekteret. Men da må du gjøre grep på veien dit, sier han.

Satsinger på større kraftanlegg som vindkraft på land og havvind er ikke medregnet i dette målet, ifølge Rafaelsen.

– Ikke tomme løfter

Det finnes flere utfordringer når det gjelder å spare energi og øke kraftproduksjonen:

Bransjefolk og miljøvernere har etterlyst milliarder i statsstøtte for å få utløst mer energieffektivisering
Kraftutbyggingen går tregt. Blant annet har NVE anslått at Norge vil få fire TWh solkraft innen 2030, mens Stortingets mål er åtte TWh

– Er dette tomme løfter?

– Nei, det er ikke tomme løfter. Vi har økt med nesten én milliard allerede i 2024 når det gjelder satsing på enøkenøkenøk eller energiøkonomisering handler om å gjøre tiltak for å redusere energiforbruket. Eksempler kan være å ta i bruk varmepumpe eller etterisolere og kjøpe nye dører og vinduer til huset.. Vi må gjøre mer. Det at du setter deg mål, forplikter deg også til å sette i verk tiltak, sier Rafaelsen.

Etter at utkastet til partiprogram har vært på høring i partiorganisasjonen, skal det vedtas på Aps landsmøte i mai 2025.

Mathilde Tybring-Gjedde (H), MDG-nestleder Ingrid Liland og Sigurd Rafaelsen (Ap) i paneldebatt hos Fornybar Norge.

– Make it or break it

Norge har i dag nær 20 TWh i kraftoverskudd. Ytterligere 20 TWh vil kunne bidra til at Norge kommer nærmere noen av klimamålene sine.

Miljødirektoratet har listet opp en rekke klimatiltak som vil kunne øke Norges kraftforbruk med 43 TWh innen 2035
Samtidig øker kraftforbruket på grunn av andre satsinger, som Googles datasenter i Skien og TikToks senter på Hamar og Løten

– Vi må ha mer kraft, vi må ha mer nett, og vi må ha mer enøk, sier Rafaelsen.

– Miljødirektoratet sier at vi ikke når omstillingsmålet før i 2033. Sånn sett henger man etter?

– Det er en sånn «make it or break it»-periode i neste periode. Da må du stille inn ambisjonene dit at du får det til. Og du må gjøre det på en rettferdig måte, slik at den enkelte husstand har mulighet til å delta på dette, sier han.

– Dette vil kreve incentiver, og kan koste milliarder?

– Det vil kreve mer penger til incentiver. Men det krever også at du har et regelverk som fremmer delingsmuligheter for solceller. Det handler ikke bare om subsidier, men også om rammeverk, sier Rafaelsen.

– Svake på å komme med tiltak

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) etterlyser konkrete tiltak.

– Arbeiderpartiet er veldig gode på å sette ambisiøse mål, men de er temmelig svake på å komme med tiltak for å nå dem, sier hun.

– De siste årene er det gitt konsesjon til 0,3 terawattimer mer kraft, sier hun.

Tybring-Gjedde etterlyser et mer moderne regelverk for solkraft og mer fart på tildelingen av konsesjoner. Hun er kritisk til utsettelser innen havvind og mener at det hun kaller «skattebomber» har svekket investeringene innen vann- og vindkraft.

– Så er det jo flott at de nå kommer med et måltall, men det er realismen i det jeg setter spørsmålstegn ved.

Selv vil Høyre blant annet stille flere nye krav knyttet til solkraft og vurdere egne tidsbegrensede støtteordninger for kommuner som bidrar å sikre mer kraft mot 2030, ifølge partiets utkast til nytt partiprogram (se side 28).

Etterlyser ærlighet i debatten

Tybring-Gjedde mener at regjeringen forsterket sine klimamål uten å komme med nok kraft til å gjennomføre tiltakene.

– Du kan nå klimamålene ved å kjøpe klimakvoter i utlandet. Jeg antar det er det regjeringen legger opp til. Men hvis du ønsker å sikre nok kraft til norsk industri og norske arbeidsplasser må du gjennomføre reelle tiltak for å få det til innenfor alle energikilder, og det har ikke regjeringen gjort.

Les også

Norges skjerpede 2030-klimamål: – En formidabel utfordring

Et utålmodig Stortinget påla i fjor regjeringen å lage en ny klimaplan for 2030, men den er utsatt. Regjeringen har også utsatt en planlagt klimamelding.

– Det er veldig uheldig. Nå har vi ambisiøse måltall på klima som ikke lar seg oppfylle uten betydelig mer kraft, som regjeringen da selv erkjenner at den ikke får til. Det gjør at du ikke får ærlighet i debatten om klima og energi, sier Tybring-Gjedde.

– Nasjonal kraftillusjon

Leder Åslaug Haga i Fornybar Norge kom med sterke karakteristikker av politikerne på et seminar før helgen. Bransjeorganisasjonen markerte ett år til neste valg, og etterlyste nok en gang kraft til det grønne skiftet.

– Politikerne lever i en nasjonal kraftillusjon, sa Haga.

Administrerende direktør Åslaug Haga i bransjeorganisasjonen Fornybar Norge.

Hun mener at politikerne ikke klarer å holde løftene sine om mer strøm til klimatiltak og nye, grønne industrier. De må ikke love noe hvis de ikke vil akseptere konsekvensene av disse løftene, påpekte bransjesjefen.

– Det er ikke mangel på enighet om hva vi skal bruke strømmen til. Spørsmålet er hvor strømmen skal komme fra, sa Haga.