Analytiker: Svakere krone kan gi renteheving før jul

– Alt dreier seg om kronekursen, ifølge Tor Vollaløkken.

Kronekurs på 11,35 mot euroen vil gi norsk rentekutt allerede i desember, tror valutaanalytiker Tor Vollaløkken. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Slik beskriver den erfarne valutaanalytikeren hva som påvirker rentesettingen nå for tiden. Han har blant annet bakgrunn fra DNB, og jobber i dag som rådgiver hos Exante Data.

Norges Bank holdt forrige uke renten uendret på 4,5 prosent, og varslet at det første rentekuttet trolig ikke kommer før neste år.

Kronekursen alene kan derimot sørge for at sentralbanken tar grep allerede i desember, hvis bevegelsen er betydelig nok, tror Vollaløkken.

• Hvis euroen koster under 11,35 kroner i forkant av rentemøtet rett før jul, blir det rentekutt.
• Hvis euroen koster over 12,35 kroner blir det renteheving.
• Hvis euroen koster mer enn 12,15 kroner, ser Vollaløkken rundt 50 prosent sjanse for renteheving i desember.

Utgangspunktet for spådommene er en eurokurs på rundt 11,75 kroner i forkant av rentemøtet. Mandag ligger kursen 11,68 kroner, da kronen har styrket seg i etterkant av rentesignalene fra Norges Bank.

– Jeg resonnerer på følgende måte: Får man avvik på 50 øre opp eller ned, så påvirker det prognosene til Norges Bank veldig mye. Det er stort nok til at prognosene blir annerledes på inflasjon, sier Vollaløkken.

– Poenget her er at pengepolitikken er en funksjon av kronekursen.

Tor Vollaløkken, valutaanalytiker og rådgiver i Exante Data. Foto: Privat

Sjeldent over 12

Kronekursen har vært nær historisk svake nivåer i lengre tid.

Euroen har bare unntaksvis kostet mer enn 12 kroner. Sist det skjedde var under børsuroen i starten av august i år, og så vidt et lite øyeblikk 11. september. Den eneste gangen kronen har vært så svak som 12,35 mot euroen var helt tidlig i coronapandemien i mars 2020.

Kronekurs på under 11,35 mot euroen har man sett med jevne mellomrom, siste både i juni og over tid i januar-februar i år.

Påvirker prisveksten

Svak krone gjør blant annet at importerte varer blir dyrere, og påvirker sånn sett prisveksten. Svak krone gjør også at eksportbedrifter får mer igjen, noe som kan trekke opp både lønnsomheten til bedriftene og lønnsveksten.

Norges Bank vil få prisveksten ned igjen til målet på to prosent. Den har kommet mye ned fra toppen, og kjerneinflasjonenkjerneinflasjonenPrisveksten sett bort fra energipriser og avgiftsendringer. som sentralbanken er mest opptatt av lå på 3,2 prosent i august.

Samtidig påvirkes valutakurs av rentenivået i et land, og forventningene til rentenivået fremover. I utgangspunktet er det mer attraktivt å ha penger der renten er høy og man får mest igjen. Flere andre sentralbanker har begynt å kutte renten i år.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache holdt forrige uke på prognosen om at det ikke blir rentekutt i Norge før i 2025. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Da E24 snakket med sentralbanksjef Ida Wolden Bache etter rentemøtet, pekte hun på to årsaker til at det kan ta lengre tid å få ned prisveksten i Norge enn andre steder.

– Det ene er kronesvekkelsen. Og kronen har også vært svakere enn det vi la til grunn i juni.

– Det andre er at høy lønnsvekst, sammen med svak vekst i produktivitetenproduktivitetenEt lands produktivitet kan sees på som forholdet mellom hva som produseres og hva slags ressurser som legges inn produksjonen., gir fortsatt høy vekst i bedriftenes kostnader, sa Bache.

Valutastrateg: – Ikke nok alene

Nils Kristian Knudsen, rente- og valutastrateg i Handelsbanken, er tydelig på at kronekursen er veldig viktig for Norges Bank. Men at kronen alene skal kunne gi rentekutt eller renteheving i desember er han mer skeptisk til.

– Selv om kronen frem mot desember er på den sterke siden, er det ikke gitt at Norges Bank likevel vil gå tidligere frem. Man skal være litt varsom med å bare ha et tall på valutakursen som vurdering, sier Knudsen.

Nils Kristian Knudsen er rente- og valutastrateg i Handelsbanken. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Han understreker at det vil være en helhetlig vurdering, der ting som den samlede etterspørselen i økonomien, kapasitetsutnyttelsen og hvordan ting ser ut på sikt blir vektlagt.

– Jeg tror ikke kronekursen alene er nok til at de fremskynder.

– Risikoen for svakere krone er ganske høy

De to eneste faktorene Tor Vollaløkken ser som relevante utenom kronekursen, er «et veldig annerledes scenario for energipriser», eller om man får en dramatisk annerledes utviklingen for dollaren der den blir mye mindre attraktiv.

Innenlandske norske forhold, inkludert arbeidsledigheten, mener han har så marginal betydning at det «ikke har potensial til å slå beina under den betydningen kronekursen har».

Vollaløkken ser heller for seg at kronen blir svakere de neste månedene, enn at man får en styrking som øker sjansen for rentekutt.

Han trekker frem det at nordmenn investerer i utlandet, eksempelvis i aksjer, som en faktorer som gjør at kronen jobber i motbakke. Ifølge han er det vanlig at det investeres mer i utlandet i siste halvdel av året.

– Vi går inn i en periode hvor risikoen for en svakere krone er ganske høy. Gjennom de siste årene har nordmenn investert ganske mye i utlandet i andre halvår. Om de gjør det i år også er det en risiko, sier valutaanalytikeren.

I tillegg peker han på at «markedet ikke tror på rentebanen» Norges Bank har. Markedet har konsekvent priset inn flere rentekutt frem i tid enn det sentralbanken har signalisert.

– Jeg ville ikke vært overrasket om 12-tallet kommer opp igjen i andre halvår, oppsummerer Vollaløkken om eurokursen.