«Alle» er kritiske til utlånsforskrift: – Flere unge blir stengt ute

LO, meglerforetakene og forskere er kritiske til utlånsforskriften. Fredag kommer Finanstilsynet med anbefalinger.

Utlånsforskriften strekker seg tilbake til Solberg-regjeringen og ble lovfestet i 2015. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

– Vi mener kredittinnstramminger som utlånsforskriften og strengheten i den skaper ulikhet. Men den kommer som en konsekvens av lite fordelende og usosial boligpolitikk, sier samfunnspolitisk rådgiver i LO, Liv Anna Lindman, til E24.

Igjen er den såkalte utlånsforskriften, som strekker seg tilbake til 2015, til vurdering hos Finansdepartementet.

De omstridte reglene stiller blant annet krav til evne til å betjene lån, hvor stor gjelden kan være i forhold til inntekt, hvor høye rentehevinger som skal kunne tåles og lånets størrelse i forhold til verdien på boligen.

Fredag skal Finanstilsynet komme med sine råd til Finansdepartementet om utlånsforskriften, som utløper 31. desember i år.

LO-rådgiveren viser til det at færre får tatt opp boliglån med utlånsforskriften, noe som gjør at det er avgjørende å få hjelp av foreldre hvis man skal inn på boligmarkedet.

– Flere forhold underbygger det: Man har fjernet arveavgiften, kapitalbeskatningen har gått ned, det har blitt støre forskjeller, og de går i arv, sier Lindman.

– Kostnader bør være med i diskusjonen

– Flere unge blir stengt ute fra boligmarkedet på grunn av flere av disse reguleringene. Det kan også se ut som det gjør foreldrebanken viktigere, sier postdoktor Karin Kinnerud ved Handelshøyskolen BI til E24.

Hun er en av flere artikkelforfatterne bak en artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen fra tidligere i år, som har oppsummert forskningslitteraturen på området.

De andre artikkelforfatterne er knyttet til NHH, Norges Bank og OsloMet.

– Vårt hovedpoeng er at kostnadene ved utlånsforskriften bør være med i diskusjonen, sier hun.

Forskerne oppsummerer funnene slik i artikkelen:

«Funnene vi har lagt frem i denne artikkelen tyder på at gevinstene av boliglånsregulering er begrenset i størrelse, samtidig som det finnes betydelige kostnader.»

Kinnerud sier at de fant ut at utlånsforskriften til en viss grad har oppfylt målet om å bremse gjelds- og boligprisveksten, men det er også negative effekter.

Økonomen sier at det ikke er slik at hun og kollegaene kommer med noen anbefaling om å fjerne utlånsforskriften.

– Vi har diskutert noen enkelttiltak, som kan redusere de negative effektene. Det er for eksempel å inflasjonsjustere utlånsforskriften eller kanskje tillate litt mindre egenkapital hvis man betaler større avdrag i starten for unge som har høy betjerningsevne, men liten egenkapital, sier Kinnerud.

Kritiske

Forbrukerrådet er blant aktørene som tidligere har støttet utlånsforskriften. De ønsker ikke å stille til intervju til saken, men viser til tidligere høringssvar og kronikker der de støtter forskriften.

I sitt høringssvar fra 2022 viste Forbrukerrådet til at en fjerning vil «potensielt øke den finansielle sårbarheten i husholdningene, noe som kan få alvorlige konsekvenser på sikt».

De viste til en utredning fra Oslo Economics de selv hadde bestilt, som viste til at en fjerning blant annet kunne føre til:

• Relativt høyere boligpriser
• Økt finansiell sårbarhet
• Husholdninger blir mer såbare for prisfall

Som positive sider trakk de frem at flere potensielt får eid bolig og får bedre likviditet.

– Betydelige kostnader

Utlånsforskriften har blitt endret tre ganger tidligere, og de siste endringene gjelder ut året.

I forskningsartikkelen viser forskerne til at argumentasjonen bak forskriften har endret seg over tid.

– Det var flere formål, både dempe det som man så på som en galopperende prisvekst og husholdningenes gjeldsvekst. På den tiden var vi på et rekordhøyt gjeldsnivå, sier Tore Vamraak, som var statssekretær under Erna Solbergs regjering da utlånsforskriften ble lovfestet i 2015.

Han er sjeføkonom i Sparebanken Sør, men uttaler seg her som Høyre-politiker. Vamraak mener tiden nå er inne for å fjerne forskriften.

– Dette var et tiltak for å bremse etterspørselen etter boliger. Jeg mener det var riktig i 2015, da vi hadde en kraftig etterspørsel. Nå er vi i en helt annen situasjon, med et nyboligmarked som nærmest står stille. Da er det ikke behov for noen brems i etterspørselen, sier han.

Han viser til en mulig innvending om at det ikke bygges flere boliger, noe som gjør at prisene går oppover uansett.

– De fleste som kjenner markedet, vet at det ikke mangler på vilje og evne til å bygge boliger, men at det ikke bygges fordi etterspørselen ikke er der. Jeg tror det ville hjulpet å fjerne bremsen på etterspørselssiden, sier den tidligere statssekretæren.

Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen er tydelig på at utlånsforskriften må vekk. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

– Bidrar i liten grad

– Det er forsket en del på dette. Noe av det som påpekes i oppsummeringen av forskningen, er at dette er en type regulering som bidrar i liten grad til å løse problemet det var ment å løse: nemlig å redusere risikoen for finansiell ustabilitet og hindre at sårbare tar på seg for mye gjeld, sier Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

De har lenge vært motstandere av utlånsforskriften.

I sitt høringssvar i 2022 oppfordret Forbrukerrådet Finansdepartementet til å se vekk fra næringsinteressene som vil fjerne forskriften.

Eiendom Norge er bransjeorganisasjonen for meglerfirmaer i Norge.

– Hva sier du til de som tenker på at de som vil tjene på å fjerne forskriften, vil ha den vekk?

– Det tror jeg ikke er helt riktig. De som primært lider i dagens situasjon, er de som bygger bolig. I bruktboligmarkedet er volumet det nest høyeste i historien, og det er det våre medlemmer primært lever av. Det er eierlinjen som er vår viktigste sak, sier Lauridsen.