Abort, girlpower og unge velgere: Slik skal Kamala Harris vinne valget

Kamala Harris blir trolig Demokratenes presidentkandidat. Spørsmålet er om hun har det som trengs for å hamle opp med Trump når amerikanerne går til valgurnene i høst. (Foto: Kevin Mohatt, AP, NTB)

Det er bred enighet om at Demokratenes vinnersjanser er større med Kamala Harris enn Joe Biden. Men hvordan skal visepresidenten danke ut Donald Trump ved stemmeurnene i november?

– Noen av hennes største fordeler er at hun er kvinne og at hun har et sterkt engasjement i abortsaken, sier professor emeritus Torbjørn Lindstrøm Knutsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) til NTB.

Han mener abortsaken er Harris' viktigste, og at den er med på å avgjøre om hun skal kunne gå hele veien til Det hvite hus. Dette er USA-ekspert Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet enig i.

– Harris vil kunne løfte opp og fram abortsaken på en måte Biden ikke kunne. Det har vært en sak hun har markert seg på i mange år, sier han til NTB.

Det faktum at Trump valgte J.D. Vance som sin visepresident, gjør abortsaken desto viktigere for Harris, mener Knutsen.

– Trump selv har vaklet litt og moderert seg i abortspørsmålet, men Vance har en fortid som en veldig sterk motstander av abort. Så jeg tror Harris' beste kort er å spille på denne saken.

Kan kontre Trump-angrep

Knutsen trekker også fram Harris' energi som en viktig faktor, og mener at Demokratene nå kan snu opp ned på Trumps gjentatte angrep mot Bidens høye alder.

Den tidligere presidenten, som selv er 78 år gammel, har ved flere anledninger beskyldt den 81 år gamle sittende presidenten for å ikke være mentalt eller fysisk skikket til å være president.

– Republikanerne hadde forberedt seg på å slå Biden, men nå forsvinner hele dette angrepet de hadde planlagt, et angrep som inkluderte hans sønn, familie og private forhold, sier Knutsen.

– Dersom Harris nå viser en yngre energi, og er aktiv og smilende, så kan hun beskylde Trump for å være den som er gammel. Det kan være med på å snu spillet, legger han til.

Unge, kvinner og svarte

Harris har så langt ikke formelt blitt utnevnt som presidentkandidat for Demokratene, men det er tydelig at tanken på hennes kandidatur er noe som vekker engasjement i partiet.

I løpet av de første 24 timene etter å ha kunngjort at hun stiller, samlet hun inn over 80 millioner dollar fra pengesterke støttespillere, noe som tilsvarer over 890 millioner kroner.

Mjelde tror at dersom Harris, som selv har utenlandsk bakgrunn med indisk mor og jamaicansk far, kan opprettholde et slikt sterkt engasjement, spesielt blant unge, kvinner og svarte velgere, har hun gode sjanser i november.

– Disse er partiets kjernevelgere, og entusiasmen vi nå ser blant disse gruppene, kan være avgjørende. Klarer hun å opprettholde den, må hun ses på som en knepen favoritt. Dette er veldig store velgergrupper, sier han.

Et samlet parti

Harris har allerede blitt kronet av et samlet Demokratisk parti, der flere av de største partiprofilene har gitt sin støtte til den sittende visepresidenten.

Sist ut var Barack og Michelle Obama, som fredag kunngjorde at de stiller seg helt og fullt bak Harris. Biden pekt på henne raskt, og så fulgte de andre tungvekterne på rekke og rad: Bill og Hillary Clinton, California-guvernør Gavin Newson, Nancy Pelosi, senatsleder Chuck Schumer og Michigan-guvernør Gretchen Whitmer.

Det er dermed bred enighet i det demokratiske partiet at Harris bør være president, men Mjelde mener at hun nå må klare å etablere seg som en nasjonal leder for hele det amerikanske folket.

– Velgerne må kunne se henne for seg på i det ovale kontor. Den beste anledningen til det er å svare resolutt på kriser. Det hvite hus danner i så måte en fin ramme for det, sier han.

Samme politikk

Til tross for at Demokratene har fått en ny kandidat som er både yngre, kvinne og mer energisk, er politikken stort sett den samme, mener både Mjelde og Knutsen.

– Hun er ikke ideologisk like pro-Israel som Biden, men ellers er Demokratene helt på linje i utenrikspolitikken, sier Mjelde. Han trekker likevel fram at innenrikspolitikken jevnt over er viktigere enn utenrikspolitikken når det kommer til presidentvalg.

– Jeg kan ikke se noen åpenbare skiller mellom henne og Biden. Den økonomiske politikken er stort den samme, og jeg tror hun kommer i det store og hele til å videreføre politikken til Biden på det økonomiske området. Dette har brakt fremgang for USA, sier Knutsen.

Kan tas på grensekrise

Ett punkt som kan svekke Harris, er innvandringspolitikken og hennes håndtering av den sørlige grensa mot Mexico. Hun fikk tidlig i visepresidentperioden oppgaven med å lede Biden-administrasjonens tiltak for å demme opp for migrasjonskrisen, noe som ikke gikk helt etter planen.

– Hun ble sendt ut av Biden for å rydde opp, og det endte i en ganske stor fiasko. I en berømt tale oppfordret hun migranter til å ikke komme til USA, noe som er stikk i strid med Demokratiske verdier. Der lå hun altfor nær Trump, sier Mjelde.

– Her kommer Republikanerne til å hamre løs på henne, slik som de gjorde med Biden, legger han til.

Mjelde trekker fram at Harris i tidligere valgkamper har prestert ujevnt og at hun har slitt med å profilere seg som en lederskikkelse i embetet som visepresident.