Å stå frem som skeiv: Erlend Elias stivnet helt da pappa ringte

Dert luktet svette, sigarettrøyk og øl i det gamle lokalet.

Det kriblet i magen til Erlend Elias. En blanding av frykt og spenning.

På den tiden var Erlend Elias 20 år. Han var i Oslo alene for første gang, på besøk hos sin gode venninne, Ann-Mari. Ei frodig dame med stort smil, smittende latter og «bryster som gjorde enhver heterofil gutt ute av kontroll», ifølge stylisten.

Erlend Elias hadde så vidt landet i Oslo før venninna tok han med på London Pub.

– Jeg hadde blitt fortalt at det var en plass for homofile, bifile, eller bare dem som hadde lyst å være seg sjøl, forteller Erlend Elias i dag.

Han husker blikkene fra de andre pubgjestene, og den unge mannen Joakim som ble med hjem.

– Det skjedde ingenting seksuelt mellom oss. Men bare det å sove ved sida av en annen gutt, og våkne opp med to øyne som ser rett inn i mine og sier: «Erlend, du er så vakker», minnes han.

– Jeg ville bare fryse tida. Jeg ville ikke at Ann Mari skulle våkne, at det skulle bli formiddag og ettermiddag og kveld igjen, jeg hadde bare lyst til at vi skulle leve akkurat der og da.

Dette var sommeren Erlend Elias mistet sin beste venn, da bestefaren døde, men fant seg selv.

Erlend Elias skulle egentlig jobbe på sykehjemmet hjemme i Tysfjord, men ferieturen til Oslo endret alt.

Mange bruker tid på å finne seg selv

På denne tiden visste han egentlig ikke helt hvem han var. I «Sommer i P2» forteller han at han hadde følt seg som en statist i livene til folk rundt seg.

– Jeg kjente i kroppen og i hjertet at jeg lette. Kanskje aller mest etter et samfunn jeg kunne føle at jeg tilhørte, slik at jeg ikke måtte føle meg så annerledes og alene mer, sier Erlend Elias.

Heldigvis for unge skeive, er det ikke like mange som kjenner på den usikkerheten i dag. I alle fall hvis vi skal tro på Viljar Eidsvik, leder av foreningen Fri.

– Det har skjedd mye positivt i Norge de siste årene, og hver solskinnshistorie burde være en glede for alle. For mange er det helt uproblematisk å være åpen om seksuell orientering eller kjønnsidentitet, eller å kunne kle seg og uttrykke seg slik man ønsker, skriver han i en e-post.

Samtidig viser en undersøkelse Bufdir gjennomførte i 2022 at 16 prosent av de spurte mener det ville vært problematisk dersom barna deres hadde en annen legning enn heterofil.

– Det tallet er fortsatt for høyt. Vi vet at støtte fra familie og nære er svært viktig for helsa når man kommer ut, skriver Eidsvik.

Ifølge Fri kan det oppleves som vanskeligere å stå frem dersom du bor i et område uten et skeivt miljø å lene seg på, eller har vokst opp i et lukka religiøst miljø.

Og for Erlend Elias ble det skeive miljøet i Oslo viktig.

Første møte med kjærlighet

Etter ferieturen i Oslo valgte Erlend Elias å flytte til hovedstaden. Han fikk seg jobb, en plass å bo, og han møtte sin første kjærlighet. Selvfølgelig på London Pub.

Erlend Elias husker fortsatt det første møtet. Hvordan mannen på andre siden av rommet danset med drinken i den ene hånden og sigaretten i den andre, for på den tiden var det jo lov å røyke inne.

Han husker at mannen smilte, tok sats og kom gående mot Erlend Elias.

– Jeg hadde lite erfaring med å bli sjekket opp og ble hodestups forelsket, forteller han.

Og i uker fylt med overnatting, sparkesykling og trange bukser med lavt liv, kjente Erlend Elias at klumpen i magen vokste.

Familien hans hjemme kjente jo ikke til hemmeligheten som han levde ut i Oslo.

Det var på tide å fortelle dem at Erlend Elias var skeiv.

Den rosa T-skjorta

Først ut var den tre år eldre søstera. Erlend Elias satt seg på sengekanten og brast ut i gråt.

– Jeg må fortelle deg noe, sa han.

– Jeg liker gutter.

Søstera bare lo.

– Det har jeg skjønt siden du var liten, svarte hun.

– Skal du si det til mamma og pappa?

Løsningen ble et brev på kjøkkenbordet da Erlend Elias skulle reise tilbake til Oslo.

Men på vei til flyplassen måtte han be sjåføren om å snu for å hente brevet. Det ble for vanskelig å avsløre legningen sin.

Det han ikke visste var at han hadde glemt ei rosa T-skjorte hjemme hos mamma.

– Da mamma fant den, spurte hun søstera om det var hennes T-skjorte forteller Erlend Elias.

Søstera sa som sant var: At den T-skjorta tilhørte Erlend Elias.

– Hva blir det neste? At han kommer hjem med et mannfolk, spurte mora.

– Den som venter får se, svarte storesøster.

Og ikke lenge etter ringte telefonen til Erlend Elias. Mamma spurte om han likte gutter. Erlend Elias gråt, la kortene på bordet, og ba henne om ikke å si noe til pappa.

Men det tok ikke lang tid før telefonen ringte på nytt. Erlend Elias ble kald i hele kroppen. På displayet sto det pappa.

Erlend Elias gråt allerede da han tok telefonen, men han klarte å fortelle det han hadde på hjertet.

– Du må elske den du vil, svarte pappa.

– Kjærlighet er for alle, og du er en regnbue, og farger skal du fortsette å spre rundt i verden.