114.000 nye jobber i USA i juli

«Månedens viktigste tall» var lavere enn ventet, og arbiedsledigheten øker.

En anleggsarbeider jobber på en byggeplass i varmen i California i begynnelsen av juli. Foto: ETIENNE LAURENT / AFP / NTB

Saken oppdateres.

Det ble skapt 114.000 antall jobber i utenfor landbruket i USA i juli. Det viser den viktige arbeidsmarkedsrapporten Nonfarm payrolls.

Jobbveksten omtales tidvis som «månedens viktigste tall».

På forhånd ventet økonomene at jobbveksten i USA skulle være på 175.000 nye stillinger forrige måned, ifølge estimater Bloomberg har hentet inn.

I måneden før, i juni, ble det skapt 206.000 jobber i USA. Dette var noe sterkere enn ventet.

I tillegg til jobbveksten, viser rapporten også hvordan det går med ting som lønnsveksten og arbeidsledigheten.

Arbeidsledigheten økte til 4,3 prosent, mens det var ventet at den skulle holde seg på 4,1 prosent.

Lønnsveksten falt samtidig mer enn ventet til 3,6 prosent.

Arbeidsmarkedet i USA har generelt holdt seg sterkt over lengre tid. I det siste har likevel arbeidsledigheten økt noe, og lønnsveksten har dempet seg.

Børsuro

Opp mot dagens jobbtall har det vært nedgang på børsene både i USA og ellers i verdensmarkedene.

En rekke analytikere knytter dette til frykt blant investorene for at det kan gå mot dårligere økonomiske tider, og til og med resesjon. Det pekes på bekymring for at Fed har ventet for lenge med å kutte renten til å unngå en svakere økonomisk utvikling og økt arbeidsledighet.

Torsdag kom det nøkkeltall som viste at antallet amerikanere som søkte om ledighetstrygd forrige uke økte, og at industriaktiviteten i USA (ISMs PMI) falt til det laveste på åtte måneder.

Amerikanske statsrenter falt i etterkant. Den viktige amerikanske tiåringenamerikanske tiåringenAmerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid. Omtales gjerne som "verdens viktigste rente", fordi den påvirker renter og finansmarkeder verden over. bikket under 4 prosent for første gang siden februar. Den lå på 3,93 prosent i forkant av nonfarm payrolls.

Troen på rentekutt i i USA har økt. Markedet priser nå helt inn tre rentekutt i 2024, et på hvert av møtene som gjenstår i år.

Septemberkutt «kan ligge på bordet»

Arbeidsmarkedet er noe av det viktigste USAs sentralbank (Federal Reserve, Fed) ser på når renten settes. I tillegg er prisveksten og den generelle økonomiske utviklingen svært viktig.

Prisveksten har roet seg ytterligere de siste månedene, selv om den fortsatt ligger over målet til sentralbanken på to prosent. KPI-inflasjonen lå på 3,3 prosent i juni, mens PCE-inflasjonen var på 2,5 prosent.

Fed holdt som ventet renten uendret på møtet onsdag. Den har ligget på 5,25–5,50 prosent i mer enn et år.

Sentralbanken gjentok da budskapet om at de ikke venter å kutte renten før man blir tryggere på at inflasjonen kommer ned mot målet. På pressekonferansen i etterkant uttalte Fed-sjef Jerome Powell at «et rentekutt kan ligge på bordet på møtet i september» dersom inflasjonen faller raskt eller er som ventet, økonomien for øvrig vokser, og at arbeidsmarkedet holder seg.