Virkningen av en sprengt vannballong

Attentatet på Charlie Kirk var en slik nål. Ballongen som sprakk etter det ubarmhjertig mordet på ham, viser en oppsamlet global grasrotbevegelse som nå reiser seg i fredelig, empatisk solidaritet med de verdier han frimodig og autentisk formidlet.

Han reiste Amerika rundt og satt i en teltåpning foran et publikum av ungdommer på akademiske utdanningsinstitusjoner. De unge stilte spørsmål om de levemåter som har komplisert livet for den oppvoksende generasjon mer enn de fleste av oss kan svelge uten å bli uvel. Han besvarte spørsmål og reiste tankekors man ikke kommer forbi.

Høyskoler og universiteter, dynket i venstresidig woke-ideologi, etterlater ungdommene forvirret og frustrert uten trygge grenser. Objektive kriterier gjelder ikke, alt baseres på subjektiv følelsesbasert definering som avkrever andres knebøyende age.

Bare to kjønn? Bare kvinner som kan føde barn? Har fosteret menneskeverd? Bare ekteskap med mann og kvinne og felles barn? Bare Bibelens Gud som skaper og frelser? Er vi tilbake til «mørkemannstiden» som samfunnet omsider hadde «woket» seg ut av?

Åpen

Noen mente Kirk måtte stoppes for enhver pris. Han laget krøll i det politiske, ideologiske kaoset samfunnet endelig har klart å skape for å kvitte seg med Gud og djevel, rett og galt, lys og mørke. Men nålestikket fjernet ikke ballongen eller vannet. I stedet fosset det ut en flodbølge av sympati der Kirks verdisyn går fra lokal nasjonal oppmerksomhet - til et globalt must for alle generasjoner å høre. Ingen medier kan stå ubeskjemmet oppreist uten å vite hvem Charlie Kirk var. Men dette handler ikke kun om Kirks verdisyn, men om friheten til å være uenig uten blygsel i den nasjonen som grunnla sin kultur på dette.

Ytringsfrihetens fane har blitt spjæret med kuler og blodsprut. Det er dermed begått et attentat mot et hellig imperativ for alle - demokratiets grunnvoll ytringsfriheten. Morderen skulle valgt den verbale ytring fremfor den voldelige. Nå har morderen, i stedet for å kneble Kirks stemme, utløst en massiv protestbevegelse i Kirks favør. Kula traff, men morderen tapte alt. Nålestikket har spredt budskapet fra Kirk på nye måter ingen forutså.

Denne bevegelsen kan han ikke myrde. Kirks forsvar av frihet til å tale fritt, har fått føtter å springe på, nye vinger å fly med, nytt publikum verden over. Kirk har skrevet historie som vil overleve ham langt mer verdig og klarsynt enn noen ennå vet.

Nå gjenstår fossen fra en vannballong som renner besluttsomt til nye ører som tar imot Kirks verdisyn og gode eksempel. Kirks vilje til å debattere saklig og respektfullt i flombelysningen av sannhet og rett, må stå som en rollemodell for nye og eldre generasjoner. Vannet går aldri inn i ballongen igjen. Det er ute for godt. Det er prisen for et martyrium.