1 week ago
13
Hvert år legger miljøorganisasjonen Zero frem en rapport hvor de tar tempen på det norske klimaarbeidet.
De ser på hvorvidt det er sannsynlig at regjeringen vil nå klimamålene, og kommer med forslag til tiltak de mener er nødvendige.
I årets rapport foreslår Zero å legge ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt, altså MatPrat, som ett av flere tiltak.
– Jeg synes dette er et populistisk klimatiltak, ikke et godt et, svarer direktør i MatPrat, Dag Henning Reksnes.
Utenfor rekkevidde
Ifølge Zero er regjeringens omstillingsmål om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030, utenfor rekkevidde. Den noe dystre beskjeden kom frem da rapporten ble lagt frem onsdag.
De anslår at med en forsterket klimapolitikk i statsbudsjettet for 2024, kan omstillingsmålet nås innen 2037.
Likevel har de fortsatt troen på at det er mulig å kutte norske utslipp med 53 prosent innen 2030.
Men da er det avgjørende at den politiske viljen blir like stor som de teknologiske mulighetene, mener Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.
Blant de mange tiltakene de foreslår for regjeringen, finner vi forslaget om å legge ned MatPrat.
Forslaget i rapporten ser slik ut:
«Å legge ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt, og heller opprette et eget opplysningskontor for plantebasert kosthold. Informasjonsbehovet for gode plantebaserte matretter er stort for den delen av befolkningen som i dag spiser mye mer rødt kjøtt enn kostholdsanbefalingene.»
Sviktende grunnlag
Direktør i MatPrat, Dag Henning Reksnes, mener det er sviktende grunnlag for Zeros forslag.
– Vi har blitt foreslått nedlagt før, da også med sviktende grunnlag. Produksjon av animalsk protein er utrolig viktig for å ha et bærekraftig norsk matsystem. Vi bruker alt vesentlig norske ressurser som beite, gress og norskprodusert kraftfôr til å produsere maten.
Reksnes legger til at det også er viktig for selvforsyningen av mat i Norge.
– Dersom vi tar ned produksjon av rødt kjøtt og egg, må vi importere langt mer mat til Norge. Det er ikke sikkert at den maten er mer bærekraftig.
– Norsk forbruk av rødt kjøtt har gått ned de siste årene.
MatPrat er ifølge Reksnes eid og finansiert av norske bønder. Og det vil derfor være opp til dem om MatPrat må legges ned eller ikke.
– Det er også en tøff tid for norsk landbruk med dårlig økonomi for bøndene. Vi må jobbe for å styrke norsk matproduksjon, ikke svekke den.
Mindre kjøtt
Zero-lederen mener det er viktig å gjøre klimatiltak som resulterer i at nordmenn spiser mindre kjøtt.
– Vi må spise mindre rødt kjøtt for å klare å kutte utslipp. Det er noe rart i hva folk får beskjed om fra myndighetene. Vi skal på den ene siden spise mindre kjøtt, og så bruker vi samtidig offentlige midler på å oppmuntre folk til å spise mer kjøtt gjennom Opplysningskontoret for kjøtt og egg, sier Gjerløw Aasland.
Et annet forslag de kommer med, er at det ikke burde være lov å selge kjøtt med tap i butikker.
– Det er ikke lov å selge alkohol med tap i butikker. Det er ofte sånn at det blir priskrig hvor butikkene slåss om å ha billigst mulig kjøtt. Her må også politikken henge sammen.
Hennie og Aurora (20) går på omstridt kjøttdiett
I Zerorapporten foreslår de å heller opprette et eget opplysningskontor for plantebasert kosthold.
Reksnes i MatPrat vil minne om at det allerede finnes opplysningskontor både for brød og korn, og frukt og grønt.
– Norsk forbruk av storfe og sau er lavere i dag enn i 1979. Det er særlig forbruket av kylling, og til dels svin, som har økt i denne perioden.
Han mener at plantebasert produksjon ikke nødvendigvis er mer bærekraftig enn animalsk produksjon. Det kommer an på hvordan og hvor det blir produsert, mener han.
– Vi trenger norsk matproduksjon, men vi skal også bidra til lavere klimabelastning. Det er imidlertid viktig å velge de mest effektive klimatiltakene, og det er ikke å kutte i kjøttforbruket.
– Hvis folk spiser variert, er det bra for både folk og klima, sier han.
Dette er tiltakene Zero fremhever som «noen av de viktigste» i sin rapport:
- Industri: Karbondifferansekontrakter, forbud mot fossil fyring og klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen.
- Petroleum: Mer elektrifisering med havvind, økt CO2-avgift, elavgift på kraft fra land.
- Transport: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte, flere virkemiddelpakker.
- Maritim sektor: Opptrapping av krav og innkjøpsstøtte trenger økt finansiering som kan kombineres med strengere krav, for eksempel til offshore og havbruk.
- Avfall: Utvidet forbrenningsavgift også på eksport, auksjon for CCS og omvendt auksjon CO2-fjerning, produsentansvar og krav om utsortering.
- Jordbruk: Klimakrav og klimastøtte i jordbruksavtalen for å belønne planteproduksjon og andre klimagrep, forby salg av kjøtt med tap, legge ned Opplysningskontoret for kjøtt og egg.
Har troen
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) var til stede når Zero la frem klimarapporten onsdag. Selv om Zero mener regjeringens omstillingsmål er utenfor rekkevidde, velger han å tolke de i beste mening.
Selv har han ikke mistet framtidshåpet etter å ha sett rapporten.
– Jeg har stor tro på at vi skal nå klimamålene innen 2030. Og jeg tror også at Zero har stor tro på det.
Han mener de med rapporten viser hvordan det er mulig å få opp omstillingstakten i Norge enda mer enn det regjeringen har lagt til rette for.
– Vi har gjort mye. Mye av den vedtatte politikken kommer til å øke tempoet i klimaomstillingen i Norge, men så vet vi at det er behov for å gjøre mer. Da er det motiverende å få rapporter som viser hvordan det kan skje på en god måte.
Sigrun Gjerløw Aasland mener det viktigste funnet fra rapporten er at det er mulig å nesten nå de norske klimamålene.
– Og så er det mulig å komme helt i mål hvis man drar på litt ekstra. Vi legger frem denne rapporten hvert år. Vi viser hvordan vi med eksisterende teknologi, uten at det egentlig er så fryktelig dyrt, kan få på plass en skikkelig effektiv klimapolitikk.
Zero sine forslag for å redusere kjøttkonsumet:
• Et forbud mot å selge rødt kjøtt med tap i butikker. Et slikt forbud eksisterer allerede for alkohol. Det vil hindre at kjøttprodukter brukes som lokkevare, altså at prisene dumpes i kampanjer hvor butikkene selger med tap. For å unngå matsvinn bør kjøtt nær utløpsdato, som andre varer, kunne selges til nedsatt pris.
• Å innføre gradert moms eller avgift på rødt kjøtt. Det kan gjøres provenynøytralt ved at moms/avgift på kjøtt økes, samtidig som moms/avgift på frukt og grønt reduseres tilsvarende. Både Helsedirektoratet og WHO har anbefalt en slik “sunn skatteveksling”. (Kverndokk 2022).
• Å stille krav i offentlige anskaffelser om å redusere innkjøp av rødt kjøtt til offentlige kantiner, skoler og institusjoner. Kravet bør innføres gradvis, i takt med omstillingen av produksjonen.
• Å avvikle taxfree-ordningen eller redusere kvotene for kjøtt, slik flere offentlige utvalg har anbefalt.2
• Innføre en merkeordning som gjør det lettere for forbrukere å ta sunne og bærekraftige valg.3
• Å legge ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt, og heller opprette et eget opplysningskontor for plantebasert kosthold. Informasjonsbehovet for gode plantebaserte matretter er stort for den delen av befolkningen som i dag spiser mye mer rødt kjøtt enn kostholdsanbefalingene.
English (US)