1 week ago
21
Mektige russere eier hytter og hus like ved militære baser og øvingsområder i Norge, som TV 2 har fortalt i en rekke saker.
Også i Finland har det vært flere lignende avsløringer. Finske medier har avdekket at svært mange russiske-eide eiendommer ligger nær kritisk infrastruktur.
Finland kan overta eiendom
– Et klassisk spørsmål, hvor naive er vi? Her burde de nordiske landene ha handlet mye tidligere og kraftigere, sier sikkerhetsekspert Patrik Oksanen.
Han er tilknyttet den svenske tankesmia Frivärld og den svenske Försvarshögskolan.
I 2020 strammet Finland inn regelverket. Nå må utlendinger utenfor EU/EØS få tillatelse til å kjøpe eiendom. Staten har også fått utvidet forkjøpsrett.
En tredje lov gir myndighetene rett til å overta eiendommer dersom det er nødvendig av hensyn til rikets sikkerhet.
Loven skal kun brukes som siste utvei, og er enda ikke benyttet. Det opplyser det finske forsvarsdepartementet til TV 2.
Ekspert: – Beslaglegg eiendommene
Men sikkerhetsekspert Patrik Oksanen mener lovverket bør gå lenger når det gjelder russiske maktpersoner som har eiendom i Norden.
– Man burde innføre sanksjoner mot disse personene, ta beslag i eiendommene deres, selge dem og gi pengene til Ukraina.
– Tror du det er mulig å få til?
– Ja, det tror jeg, svarer han raskt, og viser til at ulike EU-land har frosset enorme summer som tilhører den russiske staten.
– Det pågår en diskusjon om å frigjøre disse pengene for å bruke dem til å støtte Ukraina. Å tvangsselge russiske eiendommer er bare å gå et steg videre, mener han.
Her til lands, har MDG sagt til TV 2 at de ønsker at eiendommer til medlemmer av president Vladimir Putins parti skal konfiskeres og selges, og at inntektene skal gis til Ukraina.
– Det er helt uholdbart at fremtredende russiske politikere i Putins parti har fått mulighet til å kjøpe eiendom rett ved en av Norges viktigste forsvarsbaser. Det er åpenbart ingen tilfeldighet, og Norge trenger et strengere regelverk for å unngå at dette skjer i fremtiden, sier MDG-leder Arild Hermstad.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil derimot ikke ta stilling til hva som bør skje med eiendommene TV 2 har skrevet om.
– Jeg er veldig enig i at vi må gi penger til den ukrainske frihetskampen, og det gjør vi gjennom Nansen-programmet. Og så har vi også en rettsstat hvor inngrep fra staten er avhengig av å ha forankring i lov, sier Mehl.
– Så kan ikke jeg sitte og gjøre en konkret vurdering av basert på en en sak i TV 2. Det må Forsvaret eventuelt gjøre, hvis de mener det er grunnlag for det.
Vanskelig juridisk
Det er ikke bare i Norden debatten går.
Britiske myndigheter har de siste årene forsøkt å få bedre kontroll over de mange eiendommene som er eid av russere. Russiske oligarker og andre maktpersoner har brukt den britiske hovedstaden som lekegrind i mange år, og sikret seg så mange eiendommer at London har fått kallenavnet «Londongrad».
Tidligere i år kom London-ordfører Sadiq Khan med en klar oppfordring til den britiske regjeringen: Konfisker eiendommene til russere som er knyttet til president Vladimir Putin.
Khan mener eiendommene må selges, og at inntektene vil dekke byggingen av hele 4000 boliger. Boligene vil han gi til de som trenger det mest, deriblant ukrainske flyktninger i London.
Men andre britiske politikere har tatt til orde for lignende løsninger tidligere, uten at noe har skjedd.
Eksperter peker på at det er svært krevende juridisk å konfiskere verdier, særlig fra privatpersoner, men også fra den russiske stat.
Presidenten i Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, er blant dem som har pekt på utfordringene med dette.
Russland: – Vi vil svare
Etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2023, har vestlige land frosset russiske utenlandsreserver til en verdi av rundt 300 milliarder dollar, noe som tilsvarer om lag 3300 milliarder kroner.
Størstedelen er frosset i EU-land, men landene er uenige i om midlene kan og bør beslaglegges permanent.
I USA har prosessen kommet lenger. I Representantens hus 20. april stemte et overveldende flertall for et forslag som åpner for at USA kan konfiskere russiske verdier for å gi dem til Ukraina. Forslaget var innlemmet i den store hjelpepakken til Ukraina.
Forslaget ble raskt vedtatt av Senatet og signert av president Joe Biden. Dermed har nå myndighetene mulighet til å konfiskere statlige russiske verdier som er frosset i USA, rundt fem milliarder dollar.
Men USA vil neppe gjøre dette uten støtte fra sine allierte. Også i lovteksten står det at konfiskering bør gjøres som et koordinert tiltak med EU og G7-landene. Nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan har sagt at konfiskering av russiske verdier vil bli et viktig tema under G7-møtet i juni.
Russiske myndigheter raser, og sverger at de vil hevne seg dersom USA konfiskerer deres verdier.
– Dette er en kollaps av det økonomiske systemet, raser talspersonen til Kreml, Dmitrij Peskov.
– Dette rammer både statlige og private verdier. Dette er ulovlige handlinger, sier Kreml-talsmannen.
English (US)