Vi må lytte for å endre unges holdninger

Venstre-politiker Abid Rajas siste bok «Vår ære og vår frykt» har ført til en frisk debatt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Stig B. Hansen

Abid Raja har fortalt om skolebesøk der han ble møtt med svært provoserende utsagn fra elevene. Han beskriver vår hverdag.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Vi skal ikke akseptere at noen begrenser andres rett til å leve et fritt liv. Vi skal heller ikke tåle hatefulle ytringer, men vi skal lytte åpent til unge med konservative holdninger. For når vi gjør det, kan vi forstå, endre og integrere.

Venstre-politiker Abid Rajas siste bok «Vår ære og vår frykt» har ført til en frisk debatt om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og hvorvidt noen ikke ønsker å være en del av det norske samfunnet.

Raja utdypet dette i en kronikk i Aftenposten og stilte spørsmålet: «Hvordan skal vi klare å leve sammen?»

Den debatten er det viktig å ta.

Utfordrer sentrale verdier

Et urovekkende utviklingstrekk Raja beskriver, er at ungdommer utøver press overfor hverandre. Han beskriver et holdningsskifte: Nå gir flere unge uttrykk for svært konservative religiøse holdninger.

Noen tar avstand fra sentrale verdier som ytringsfrihet, likestilling og kjønns- og seksualitetsmangfold. Risikoen for dette er større på skoler der andelen med innvandrerbakgrunn er høyest. Der kan slike holdninger lettere sementeres fordi de møter liten eller ingen motstand.

Proba samfunnsanalyse har, på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi), gjennomført en undersøkelse om hvordan negativ sosial kontroll kan utspille seg mellom elever på skolen. Rapporten bekrefter tidligere funn om at dette er mest utbredt i grupper og miljøer som preges av kollektivisme, patriarkalske verdier og æreskultur. Mange av elevene de har intervjuet, knytter press om en bestemt adferd til religion. Andre elever vektlegger kulturelle tradisjoner.

Kjente utfordringer

Disse utfordringene kjenner Imdi godt. Vi har over 60 mangfoldsrådgivere utplassert på skoler i alle fylker. Hovedbekymringen i de fleste sakene som våre mangfoldsrådgivere er involvert i, omhandler negativ sosial kontroll.

Vi lytter til ungdommenes sinne, frustrasjoner, bekymringer, gleder og ønsker for livet. Vi har en av de laveste dørtersklene inn til hjelpeapparatet. Vi har kontakt med elevene, og målet er at alle som vil snakke med oss, skal tørre å gjøre det. Hvis de er (eller står i fare for å bli) utsatt for negativ sosial kontroll, skal ungdommene få den oppfølgingen de trenger.

«1178 netter. Historien om et tvangsekteskap» er boken om Daniella, som ble giftet bort til sin syv år eldre fetter. Da var hun 13 år. Etter tre år med voldtekter og mishandling tok hun mot til seg, krysset terskelen og snakket med mangfoldsrådgiveren på skolen sin. Det endret hennes tilværelse. Det var starten på et liv i frihet.

Kultur eller religion?

Abid Raja har fortalt om skolebesøk der han ble møtt med svært provoserende utsagn fra elevene. Han beskriver vår hverdag. Vi hører stadig ungdom bruke religiøse ord og uttrykk for å begrunne negative holdninger til skeive, til folk som har sex utenfor ekteskapet, eller som gifter seg på tvers av storfamiliens ønsker.

Som Proba påpeker i sin undersøkelse, kan kjønnsroller, familiens anseelse og religionsutøvelse også være en årsak til negativ sosial kontroll i enkelte lukkede kristne trossamfunn.

Hva skyldes kultur, og hva skyldes religion? Det kan være vanskelig å skille. Uansett er det et problem at religion i praksis brukes som begrunnelse for å begrense enkeltpersoners frihet og grunnleggende rettigheter.

I mange tilfeller er kontrollen på skolen en forlengelse av den som finnes på andre arenaer, som i familien og storfamilien. Brødre som ventes å overvåke sine søstre, er dessverre et kjent fenomen.

I andre tilfeller kan skolen bli en arena med en egen dynamikk. Vi har erfart at grad av negativ sosial kontroll og konservative holdninger kan variere mellom klasser og trinn på samme skole. Det viser at enkeltpersoner med makt og sosial innflytelse kan utgjøre en stor forskjell for miljøet.

Ungdomstid er brytningstid

For mange er ungdomstiden preget av usikkerhet, det er en brytnings- og uttestingsfase. En tid hvor de kan provosere. Teste ut våre reaksjoner, se om de kan sette oss ut – for å se om vi er verdt å snakke med. Og senere verdt å stole på.

Skal de fortsette å bære på alt i stillhet? Finnes det noen de kan åpne seg opp for, bryne sine meninger på og stille spørsmål til? Vi vet at det behovet ofte er stort, men kan være usynlig. Vi vet samtidig at den dialogen kan ha innvirkning på deres fremtid.

Som voksne er det viktig at vi hjelper ungdom til å reflektere og nyansere. De som fremstår tøffest, lyder sjelden hverken undrende, åpne eller respektfulle. Likevel må vi møte dem der de er. Det er et lurt sted å starte – for å utforske sammen hva de egentlig mener og hva de ønsker i livet.

Det betyr ikke at vi prater ungdom etter munnen. Vi er voksne og ikke ettergivne eller redde for å sette grenser. Vi frykter ikke sensitive kulturelle eller religiøse temaer. For det skaper ingen forståelse eller utvikling, det skaper bare større avstand.

Derfor er vi på skolene for å være trygge voksne. Vi skal lytte. Vi skal forebygge. Vi skal hjelpe og bidra til endring.