Johan Kaggestad (81) vil bli husket for TV-stemmen. Men han var så mye, mye mer.
Publisert: 24.11.2024 17:54 | Oppdatert: 24.11.2024 18:26
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.
Etter lang tids sykdom sovnet Kaggestad stille inn med sine nærmeste rundt seg lørdag kveld.
En bauta i norsk idrett har forlatt oss.
Mennesket. Treneren. Rådgiveren. Eksperten. Formidleren. Provokatøren. Foredragsholderen. Ildsjelen.
Men mange vil nok forbinde Johan Kaggestad med de utallige timene han formidlet Tour de France for TV2 og gjorde sykkelsporten til en av de mest populære idrettene her i Norge.
Slott og vingårder
Han var lydsporet av Tour de France, og klarte å gjøre selv et nitrist sykkelritt over seks timer spennende på grunn av sin enorme kunnskapsbank.
Folkelige Kaggestad skapte et leirbål rundt franske landeveier hver eneste sommer i nesten 20 år.
Ikke bare taktikken og det sportslige aspektet, men alt som skjedde rundt etappene i verdens største sykkelritt ble interessant med Kaggestad bak mikrofonen. Det var ikke et slott eller en vingård langs etappene han ikke visste noe om, og på den måten gjorde han sporten tilgjengelig for alle dem som nødvendigvis ikke var så interessert i sport.
Kaggestad var så dyktig at han ble slått til ridder av den franske ambassaden i Oslo for sin innsats for fransk kultur og litteratur.
Som ekspert var Johan Kaggestad i en egen liga. Ingen ved siden. Ingen i nærheten. Med sitt smittende engasjement ble han elsket av TV-seerne, og var svært delaktig i at norsk sykkelsport gikk inn i en ny tidsalder. Kaggestad klarte balansegangen å formidle en sport som var i et dypt mørke med sine mange dopingskandaler – og likevel gjøre sendingene til allemannseie.
Uten at det på noen som helst måte gikk ut over hans og TV-kanalens troverdighet.
Direkte og ærlig
Men Johan Kaggestad var så mye mer enn en TV2-kommentator, selv om det er det er den rollen mange vil huske ham for.
Kaggestad var en viktig stemme i norsk idrett.
Han våget å stille de vanskelige og vonde spørsmålene, og det var neppe alle i norsk idrett som likte den dønn ærlige og direkte stilen. Han kunne være både krevende og inspirerende å jobbe med. Men hele tiden med smilet på lur og med mennesket i sentrum. Tydelig, men også raus.
Målet til Kaggestad var at alle rundt ham skulle utvikle seg.
Kaggestad var rådgiver og samtalepartner for svært mange utøvere og ledere. Den allsidige mannen har vært sterk bidragsyter i friidrett og skøytesporten. I en periode var han også fysisk trener for Vålerengas herrelag i Eliteserien.
Han var treneren til løpestjernene Grete Waitz og Ingrid Kristiansen da de var på sitt beste på 80-tallet. Systematisk og innovativ, hele tiden nysgjerrig på å utvikle utholdenhetstrening og prestasjonskultur.
Den særdeles kunnskapsrike treneren og idrettsrådsgiveren kjempet også for idrettskvinners rettigheter, at de skulle drive idrett på samme vilkår som menn.
Kaggestad bidro i oppstarten av Olympiatoppen og den toppidrettskulturen som gjorde Norge til den idrettsnasjonen vi er i dag.
Han var en sterk ildsjel hjemme i Modum kommune, der han også i en periode var kultursjef. Kaggestad var glødende engasjert i folkehelsen og var tydelig på at idrettens prinsipper også kunne fungere i resten av samfunnet.
Det kommer alltid nye trenere, idrettsledere og TV-eksperter. Men ingen blir som Johan Kaggestad.
Han har gått ut av tiden, men blir aldri glemt.