Venter historisk dom: – Det er praktisk umulig for Høyesterett å frikjenne

70 år gamle Jair Bolsonaro var Brasils mektige president fra 2019 til 2023.

Men da den tidligere militæroffiseren tapte gjenvalget, planla han og hans allierte et statskupp, som også innebar å drepe presidenten og visepresidenten, ifølge aktoratet.

Det ville ha gjort slutt på rundt 40 år med demokrati i Amerikas nest største økonomi.

I dag starter en flere dager lang domsavsigelse i hovedstaden Brasília.

– De tiltalte har etterlatt seg en absurd mengde bevis mot seg selv, sier Bernando Mello Franco, journalist og kommentator i den brasilianske avisa O Globo til NRK.

Det er en generell oppfatning blant jurister, journalister og politikere i Brasil om at Bolsonaro, og sju allierte, vil bli dømt til mer enn 30 år fengsel, forteller han.

– Det er fordi bevismaterialet er så stort at det er praktisk umulig for Høyesterett å frikjenne de tiltalte, sier Mello Franco.

– Jeg har snakket med noen av forsvarerne selv og de er pessimistiske. De er klar over at klientene vil bli dømt, sier han.

Trump ved sin side

cHan sitter i husarrest i Brasília og har den siste tiden vært under konstant politiovervåkning fordi aktoratet mener det er risiko for at han rømmer.

Han kommer trolig ikke til å stille fysisk i rettssalen.

Støtt ved hans side står hans mektige venn og allierte, president Donald Trump i USA.

Trump mener Bolsonaro har blitt utsatt for en «heksejakt» og at rettssaken burde ha blitt avlyst.

Som straff har Brasil fått innført en skyhøy straffetoll på 50 prosent på varer til USA.

– Det er blitt kalt den voldsomste inngripen i et latinamerikansk land siden den kalde krigen, sier Brasil-kjenner og forfatter Torkjell Leira.

En av Bolsonaros sønner, Eduardo, har i månedsvis har hatt permisjon fra sin jobb som kongressmedlem for å lobbe for sin far i USA.

En absurd og falsk patriotisme, mener Bernando Mello Franco i avisa O Globo.

– Å be Trump om hjelp er en desperat handling. Bolsonaro-familien vet at han vil bli dømt, sier kommentatoren.

De andre sønnene har samlet Bolsonaro-tilhengere rundt om i landet.

– Århundrets viktigste rettssak

Brasil ivaretar nå rettsstaten og demokratiet, i motsetning til USA, mener flere nobelprisvinnere i økonomi, som Joseph Stiglitz og Paul Grugman.

– Denne rettssaken er enestående i Brasils historie, som er preget av en rekke militærkupp og opprør, sier Bernando Mello Franco, som selv vil sitte i rettssalen neste uke.

De ansvarlige, både for de vellykkede og mislykkede kuppene, har alltid fått straffrihet. Med unntak har de blitt dømt, men så blitt tilgitt eller gitt amnesti senere, forteller han.

Det har skapt en giftig sirkel i Brasil, mener Mello Franco.

– Bolsonaro var alltid en autoritær høyre-leder, som forsvarte tortur og var en fiende av demokratiet. Mens han satt ved makten, prøvde han å undergrave demokratiet fra innsiden, sier han.

– Han presset den lovgivende makt og prøvde å fjerne begrensninger på presidentmakten, slik Trump gjør nå i USA, sier Mello Franco.

Også samfunnsgeograf Torkjell Leira mener rettssaken er en seier for det brasilianske demokratiet.

– Jeg tenker at dette er århundrets viktigste rettssak i Brasil, og det er to grunner for det. Det ene handler om demokratiet og det andre handler om dagens geopolitikk, sier Leira, som er forfatter av boka «Kunsten å drepe et demokrati: Historien om Bolsonaros Brasil».

Han har selv bodd i Brasil og møtt Bolsonaro i forbindelse med boka. Trumps innblanding har ført landene i det globale sør og BRICS-landene sterkere sammen, mener han.

– Landene i det globale sør er misfornøyde og i opposisjon til USA. Akkurat nå er rettssaken i Brasil episenteret i det, sier Leira.

– Spredte desinformasjon

Da valgnederlaget var et faktum den 30. oktober 2022, nektet Jair Bolsonaro å godta resultatet.

Han spredte falske rykter om valgfusk til tilhengerne sine, ifølge etterforskningen.

Senere dro han til USA.

– Ordet kupp har aldri vært en del av mitt ordforråd, svarte Bolsonaro i retten, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Prosessen jeg går gjennom er politisk, det er ikke en normal prosess. De vil eliminere meg helt fra neste års presidentvalg. Ifølge meningsmålinger er jeg den eneste i Brasil som kan vinne over Lula, sa Bolsonaro i juli.

Bolsonaro er allerede utestengt fra politiske verv fra til 2030 etter å ha blitt dømt for maktmisbruk og ha sådd tvil om valgsystemet.

Han er også tiltalt for ulovlig overvåking av opposisjonen og journalister.

– Han oppfordret ekstremistene som prøvde seg på et statskupp og ødela hovedkvarterene til Brasils tre utøvende makter den 8. januar 2023, sier Bernando Mello Franco.

Tusenvis av illsinte Bolsonaro-tilhengerne hevdet det var foregått valgfusk og oppfordret militæret til å gripe inn.

På Bolsonaros kontor fant politiet et utkast til en plan for statskuppet. Planen skulle iverksettes etter at regjeringen selv først sendte ut et dekret som annullerte valget.

Deretter skulle et militærkabinett styre Brasil.

– Dette militærkabinettet ville åpenbart beholde Bolsonaro ved makten, til tross for at han tapte valget, sier den brasilianske kommentatoren.

I et 197-siders dokument innlevert til retten, argumenterte Bolsonaros advokater for at den tidligere statslederen er «uskyldig i alle anklager» og at det var en «absolutt mangel» på bevis som ble presentert under rettssaken, som begynte i mai.

Fant drapsplan i presidentpalasset

Den 15. desember 2022 skal høytstående militæroberster ha planlagt å drepe Lula da Silva med gift eller med eksplosiver.

Planen ble funnet på mobilen til general Mario Fernandes, som jobbet som nummer to i Bolsonaros egen presidentstab.

Planen kalt «den grønne og gule dolken» gikk ut på å henrette president Lula, visepresident Geraldo Alckmin og Alexandre de Moraes, som på tidspunktet var president i Høyesterett.

– Så det var et statskupp som ville ha brukt vold, til og med mer vold enn i kuppet i 1964. På kuppdagen i 1964, ble regjeringen arrestert og sent i eksil, eller de klarte å rømme fra landet. Ingen ble drept, sier Bernando Mello Franco.

Drapsplanen ble skrevet ut i Presidentpalasset «Palácio da Alvorada», og ifølge aktoratet ga generalen planen til Bolsonaro selv.

Bolsonaro selv avviser alle anklager.

Fem dommere skal stemme

Mellom tirsdag og fredag 12. september er det satt av fem dager i den brasilianske høyesteretten.

De første dagene skal retten gå gjennom både aktoratets og forsvarets vurderinger.

På dag tre og fire, som er 9. og 10. september skal de fem dommerne stemme etter tur.

Der holder det med et rent flertall, så allerede etter dommer nummer tre kan Bolsonaro bli funnet skyldig.

Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast: