– Jeg trodde hvert sekund kunne bli mitt siste

– Vi må være forsiktige. Vi må ikke dø på jobb.

Disse ordene pleide «Oscar» og Tamima å si til hverandre.

I august ble Tamima Nibras Juhar drept på jobb, av en beboer på barnevernsinstitusjon.

Kort tid etter stod Oscar i retten for andre gang, tiltalt for vold etter en dramatisk hendelse på en barnevernsinstitusjon.

Mistet venninne og kollega

– Det gjør vondt å vite at hun fikk rett i frykten sin, sier Oscar.

Han er i 20-årene. Han har jobbet som miljøterapeut i barnevernsinstitusjoner i tre år.

Han heter egentlig noe annet. NRK har anonymisert ham fordi han fortsatt jobber i barnevernet.

Som flere av Tamimas venner har fortalt, sier også Oscar at hun var redd for å dra på jobb og hadde planer om å slutte i jobben så snart hun var ferdig med studiene.

– Hun minnet meg flere ganger på å være forsiktig. At vi ikke måtte bli drept på jobb, sier han.

Så kom beskjeden om at det var akkurat det som hadde skjedd.

Anmeldt for vold og mistet jobben

En kveldsvakt på en barnevernsinstitusjon, beskriver Oscar som den verste opplevelsen i sitt liv.

– Han lå over meg og tok strupetak. Jeg trodde hvert sekund var mitt siste.

Ifølge dommen ble han først dyttet og slått av en 14 år gammel gutt, før gutten presset han ned i en sofa, satte seg på magen hans og tok tak rundt halsen hans.

Oscar sier at han slo gutten én gang i selvforsvar.

Institusjonen anmeldte ham for vold og han mistet jobben.

Oscar ble frikjent i tingretten. To lekdommere mente at slaget var en reaksjon etter grov provokasjon fra gutten.

Fagdommeren var uenig, og mente at Oscar burde håndtert situasjonen annerledes, gitt hans rolle.

Mener han handlet i selvforsvar

– Han var en 14 år gammel gutt, kunne du håndtert situasjonen på en annen måte?

– Jeg handlet i selvforsvar. Han er både større og sterkere enn meg. Jeg var overbevist om at jeg kunne bli drept der og da.

– Hva tenker du om at fagdommeren i tingretten mente at du som en voksen ansatt på en barnevernsinstitusjon burde håndtert det annerledes?

– Jeg forstår at jeg hadde et ansvar i rollen min, men jeg er også et menneske. I denne situasjonen sto jeg alene mot vold, trusler og et forsøk på å skade meg alvorlig.

Han legger til:

– Jeg handlet ikke ut fra sinne eller hevn, men fra ren overlevelsesinstinkt.

Gutten fikk en mild hjernerystelse.

– Hva tenker du om at gutten fikk hjerterystelse etter at du slo han?

– Jeg ville aldri skade ham. Det er trist og jeg er lei meg for det.

Ansatt drept på institusjon i Oslo

Enstemmig frifunnet

Politiet anket dommen fra tingretten.

De mente at Oscar ikke handlet i nødverge, og at provokasjonsregelen ikke burde brukes.

Nå har lagmannsretten enstemmig frikjent Oscar.

De mente slaget kom i en svært presset situasjon etter grov vold fra 14-åringen. Retten slo fast at reaksjonen ikke var uforholdsmessig, og at handlingen derfor måtte være straffri.

Dommen pekte også på at Oscar i sin nåværende barnevernsjobb har stått i flere vanskelige situasjoner, uten å reagere med vold.

– Lagmannsretten har etter vårt syn foretatt en grundig bevisvurdering, og vi ser ingen åpenbare feil. Dommen er tatt til etterretning og er rettskraftig, sier politiadvokat Viktor Brekke til NRK.

På spørsmål om hensynet til barnet som ble skadet, svarer politiet:

– Når det gjelder hensynet til fornærmede opp mot tiltalte, viser vi til dommen.

Politiadvokaten understreker at dommen også kan få betydning i liknende saker.

NRK har vært i kontakt med guttens verge for å gi muligheten til å uttale seg om hvordan gutten opplevde hendelsen og tiden etter.

– Jeg er underlagt taushetsplikt, og kan derfor ikke kommentere saken eller forhold som gjelder den mindreårige, svarer vergen.

NRK har derfor ikke fått høre guttens versjon om hendelsen.

Institusjonen: – Vold er aldri akseptabelt

Oscar mener at han ikke ble fulgt opp av den tidligere arbeidsgiveren i etterkant av hendelsen.

Institusjonen ønsker ikke å kommentere dette direkte.

– Rutiner og prosedyrer ble fulgt, både overfor beboer, medarbeider og oppdragsgiver. Statsforvalteren fikk for øvrig all informasjon om hvordan saken ble håndtert, og vurderte at det ikke var grunn til videre oppfølging, skriver de i en e-post til NRK.

Institusjonen understreker at ansatte får opplæring i å håndtere voldelige situasjoner rolig.

– Bruk av tvang kan være nødvendig, men vold er aldri akseptabelt.

Oscar sier han kjenner rutinene, men at han handlet i frykt for sitt liv.

– Jeg er ikke voldelig. Den gangen sto det om livet mitt.

Lettet etter rettssakene

Miljøterapeuten er lettet etter å ha blitt frifunnet i lagmannsretten.

– Jeg er glad for å ha blitt trodd i retten, og at de forsto hvor vanskelig det kan være å jobbe på institusjon.

Han forteller at anklagene har vært svært belastende.

– Da jeg ble beskyldt, følte jeg meg som en kriminell. Det gjorde meg syk.

Ifølge dommen utviklet han posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter hendelsen.

– Jeg har mareritt. Jeg er alltid på vakt.

Han sier dommen gjør det mulig for ham å gå videre.

– Jeg er lettet, særlig fordi jeg kan fortsette å jobbe med barn. Jeg er ikke voldelig. Dette er en bekreftelse på at jeg ikke er den personen arbeidsgiveren min prøvde å fremstille meg som.

Beskriver en arbeidshverdag med trusler og vold

Oscar beskriver en arbeidshverdag med trusler og vold. Ungdommer som sier «jeg skal banke deg», «jeg skal drepe deg», eller slenger rasistiske kommentarer.

Han beskriver også ungdommer som smugler inn folk på institusjonen, rømmer om natta, eller truer med at de har kontakt med gjengkriminelle.

– Man blir så vant til truslene at man nesten ikke merker dem lenger, sier han.

Ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) opplever 80 prosent av ansatte i barnevernsinstitusjoner vold eller trusler i løpet av et halvt år.

Nesten halvparten av institusjonsansatte har opplevd vold det siste året, viser Barnevernbarometeret 2024.

Ønsker en endring av systemet

Miljøterapeuten mener den største utfordringen i barnevernet er bemanningen.

– Mange institusjoner har én våken og én hvilende nattevakt. Det er for lite.

Han frykter at hendelsen kunne fått et helt annet utfall dersom den hadde skjedd på natta.

– Hvis jeg griper inn, kan det bli farlig for meg eller ungdommen. Hvis jeg ikke gjør det, unngår jeg en konfrontasjon, men da gjør jeg ikke jobben min.

Han mener flere alvorlige situasjoner kunne vært unngått med to våkne nattevakter.

Til tross for frykten og to runder i retten, sier Oscar at det er omsorgen for ungdommene som holder ham i jobben.

– Jeg elsker jobben min. Ungdommene våre fortjener kjærlighet og omsorg.

Frifinnelsen gjør at han kan fortsette å jobbe med barn.

– Det er en bekreftelse på at jeg ikke er en voldelig person.

Han etterlyser flere ressurser, flere ansatte og bedre oppfølging.

– Hvis ingenting endres, frykter jeg at flere liv går tapt.

Og ordene han og Tamima pleide å si til hverandre, klinger fortsatt i hodet hans.

– Vi må være forsiktige. Vi må ikke dø på jobb.