Ved flere store flyplasser rulles biometri ut, men i Norge lar det fremdeles vente på seg. Det er det flere grunner til.

Ved flere store internasjonale flyplasser rulles automatisk ansiktsgjenkjenning ut, men i Norge lar det fremdeles vente på seg. Det er det flere grunner til.

Kan ansiktet ditt snart erstatte passet? Avinor har testet en løsning på Oslo lufthavn. Foto: Ylva Celius Trulsen

Fremtidens internasjonale reiser vil være passløse og dermed mer sømløse, står det i en artikkel hos det internasjonale magasinet Condé Nast Traveler. Det betyr rett og slett at fra du ankommer flyplassen til du går om bord i flyet, vil ansiktet ditt være passet og billetten din. Både ved innsjekk, bagasjelevering, i sikkerhetskontroll og boarding.

BiometriBiometriBiometri er måling av biologiske mønstre. Biologiske mønstre kan være fysiologiske karaktertrekk eller adferdsmønstre. Kilde: Wikipedia, i dette tilfellet ansiktsgjenkjenning, er allerede godt i gang for passasjerer ved de to hypermoderne flyplassene Changi i Singapore og i Dubai.

– Det vil gjøre at passasjerene slipper å presentere reisedokumentene sine ved alle disse kontaktpunktene, noe som gir mer sømløs og praktisk behandling, uttalte Josephine Teo, Singapores andre innenriksminister, i en uttalelse til parlamentet i september i fjor.

Avinor testet, men stoppet prosjektet

Avinor ønsket å teste biometri gjennom hele reisen fra sikkerhetskontroll til boarding, i samarbeid med Star Alliance og Lufthansagruppen. Etter vellykkede forsøk med testpersoner møtte prosjektet på juridiske utfordringer.

– Ved reiser til for eksempel Tyskland er ikke nordmenn passpliktige. Når flyselskaper og sikkerhetskontroll kun har hjemmel til å skanne boardingkort, vil bruk av ansiktsbiometri gå utenfor GDPRGDPRPersonopplysningsloven består av nasjonale regler og EUs personvernforordning (også kalt GDPR - General Data Protection Regulation). Kilde: Datatilsynet og personopplysningsloven, forklarer prosjektleder Simen Simonsen i Avinor.

Datatilsynet var tydelige på at lovverket hindrer testing med reelle passasjerer. Varierende lovverk i Europa gjør det også vanskelig å implementere en felles løsning for flyplasser og flyselskaper.

Slik så maskinene for automatisk ansiktsgjenkjenning på Oslo lufthavn ut da de gjennomførte testprosjektet. Foto: Ylva Celius Trulsen

– Hva med området på flyplassen utenfor Schengen, der en må vise pass, kan det ikke brukes der?

– Det kunne det kanskje, men om det er investeringsmuligheter på kun disse flyplassgatene er usikkert. Og vi har ikke selvbetjente sluser der i dag, fordi passet må fremvises i passkontroll og ved boarding, forklarer han.

Så utprøvingen ble stoppet.

– Testprosjektet skaffet oss bedre oversikt over det gjeldende lovverk og har vært en suksess. Vi tror teknologien kommer, men det må kanskje videreutvikles for å støtte lover og regler, sier prosjektleder Simen Simonsen i Avinor. Foto: Ylva Celius Trulsen

– Forskjell på raskere kø og grensekontroll

Datatilsynet understreker at biometri er like personlig og sensitiv som fødselsnummeret, og det skal derfor kun brukes når det er absolutt nødvendig. Det er stor forskjell på bruk i grensekontroll, der politiet har lovhjemmel, og bruk for å komme raskere frem i køen på flyplassen.

Atle Årnes er fagdirektør for teknologi i Datatilsynet. Han har følgende hovedbekymringer:

• Hvis biometriske data samles i ulike registre, kan det bli mulig å søke opp og spore hvor folk er registrert.
• Dette strider mot norske personvernregler som har strenge retningslinjer for sentrallagring av personlig informasjon.
• Man kan endre navn hvis man får problemer i livet, men man kan aldri skifte fødselsnummer eller ansiktsbiometri.

Når det gjelder praktisk implementering, peker Datatilsynet at lokal lagring kan være akseptabelt:

– Når du bruker ansiktet til å åpne telefonen din og benytte det til innlogging på diverse sider, er ansiktet ditt lokalt forankret, det holdes kun lokalt på mobilen. Lokal håndtering kan fungere, og det skal være frivillig, forklarer Årnes.

For fremtidig bruk på flyplasser mener Datatilsynet at:

• Det må være to likeverdige køer – en med biometri og en med billetter pluss eventuelt pass.
• Det må være helt frivillig å velge biometri.
• Data må håndteres lokalt, som i pass, ikke i sentrale databaser.
• Det må alltid finnes mulighet for manuell billetthåndtering.

Automatisk ansiktsgjenkjenning benyttes i grensekontroller i mange land, men da gjerne sammen med et pass. Det er forskjell på det og på å bruke biometri på den måten i en kø på en flyplass, ifølge Datatilsynet. Foto: Ylva Celius Trulsen