2 weeks ago
14
Dramaet rundt det som skjedde da Omar Elabdellaouis korona-resultat ble lekket til VG er tema i boken «Slaget om landslaget», skrevet av Magnus Braaten og Arilas Ould-Saada, henholdsvis nåværende og tidligere TV 2-journalister.
Utgangspunktet var at Omar Elabdellaoui i november 2020 fikk høre om sin egen positive koronatest fra VG.
Han hadde tatt en test klokken 14.30 den 12. november 2020.
Tidslinje i «Omar-saken»
- Torsdag 12. november 2020, klokken 22.21: det positive prøveresultatet blir lagt inn i en database av Fürst, laboratoriet som analyserte prøven.
- Fredag 13. november mellom klokken 00.01-00.30: VG blir tipset om saken.
- Fredag 13. november klokken 00.40: Kommunikasjonssjef for landslaget, Svein Graff, blir kontaktet av VG for å kommentere den positive prøven. NFF sjekker så databasen over prøvesvar, men der ligger ikke Elabdellaouis prøvesvar inne.
- Fredag 13. november cirka klokken 08.00: NFF ser i sin database at Elabdellaoui har testet positivt. Informerer Elabdellaoui, som også ble varslet av smittevernoverlegen.
- Fredag klokken 10.51: NFF sender ut pressemelding om at en spiller har testet positivt.
Rett over midnatt natt til 13. november ble Elabdellaouis agent Mikail Adampour kontaktet av en journalist fra VG, ifølge boken. Klokken 00.38 fikk mediesjef for landslaget, Svein Graff, SMS fra journalisten.
De ble stilt spørsmål rundt den positive testen – et testresultat verken Elabdellaoui eller de to som ble kontaktet hadde hørt om på dette tidspunktet.
I etterkant av dette ble lekkasjen til avisen anmeldt til Oslo politidistrikt, og Elabdellaoui uttalte at han krevde at gjerningspersonen måtte bli tiltalt og straffet for forholdet.
– Jeg er glad for at NFF anmelder forholdet. Å lekke informasjon om at jeg er koronasmittet til media før jeg selv vet noe som helst, gjør meg opprørt, sa Elabdellaoui til TV 2 tilbake i 2020.
Strafferammen for brudd på taushetsplikten er fengsel i inntil tre år.
Mistenkt
I boken beskrives det hvordan politiet ved bruk av logger fra registreringssystemet som ble brukt for å registrere resultatet av koronatester til slutt ble sittende med en liste over 12 mistenkte.
Alle de mistenkte ble kalt inn til avhør.
Til slutt kom de fram til at en mann, som i boken kalles «Jonas», kunne være mannen bak. «Jonas» er ikke mannens ekte navn.
De oppsøkte ham derfor på arbeidsplassen hans i Oslo og opplyste om siktelsen. De tok også beslag i to mobiltelefoner og en laptop.
– Jeg visste jo selv at jeg ikke hadde gjort det, og bidro med det jeg kunne når politiet kom med forespørsler, sier «Jonas» til TV 2.
Prosessen med å gå gjennom maskinen og mobilene hans tok 15 måneder. I denne tiden måtte mannen ha andre arbeidsoppgaver på arbeidsplassen sin.
Han var også uten mulighet til å logge seg inn i sosiale medier og bruke bankID en periode.
– Det var en slitsom tid, fordi jeg visste jeg ikke hadde gjort det, og jeg bidro med alt politiet spurte om. Jeg jobbet med sensitive data og forsto at jeg ikke kunne gjøre den vanlige jobben min før saken var avklart. Jeg jobber i en bransje der det skjer mye på kort tid, så jeg gikk glipp av mye læring på 15 måneder. Det er litt bittert å tenke på, sier han.
Etter 15 måneder ble saken henlagt på bevisets stilling.
– Er ikke «Jonas»
Jonas forteller at han i starten ikke var helt sikker på om han ønsket å gå ut med sin historie, verken i boken eller til TV 2.
– Samtidig er det fint å få belyst hvordan jeg opplevde saken. Og når de bak boken faktisk har funnet fram til den skyldige, selv om personen ikke navngis, så bidrar jo det til en viss grad til å bevise min uskyld, sier han.
Forfatterne bak boken hevder de har snakket med personen som faktisk tipset VG. Vedkommende har ikke ønsket å uttale seg om saken til dem.
Navnet til vedkommende er ikke nevnt i politiets etterforskning, opplyses det i boken.
Fordi Arilas Ould-Saada jobbet i VG på tidspunktet da disse handlingene fant sted, er det Magnus Braaten som har jobbet med kapittelet som omhandler saken.
– Jeg har, gjennom arbeidet med boka, funnet ut hvem som tipset VG. Det var ikke han vi kaller «Jonas», sier Braaten.
Han forteller at han har brukt helt ordinære journalistiske metoder i arbeidet.
Kildevernet i journalistikken er absolutt. Dette er grunnen til at politiet ikke kunne få navnet på tipseren fra VG under etterforskningen av saken.
– Jobber for omgjøring
Etter å ha fått opplysningene som kommer fram i boken, kommer nå Jonas til å jobbe for at henleggelsen skal bli kodet med begrunnelsen «intet straffbart forhold», og ikke «på bevisets stilling», som den er i dag.
– Jeg føler meg ikke helt renvasket før det blir endret. Jeg går ikke og tenker på dette hele tiden hver dag, men det henger over meg, sier han.
Mannens advokat, Kim Ellertesen, mener det er stor forskjell på de to begrunnelsene for henleggelse.
– «Henlagt på bevisets stilling» er en betegnelse som gjør at det fremdeles henger en mistanke over ham. Det favner bredt, og en sak henlagt på bevisets stilling kan både ha vært nesten mulig å bevise, eller svært lite sannsynlig at har funnet sted, sier Ellertsen.
Han forteller at hans klient ønsker å få saken henlagt som «intet straffbart forhold».
– Det ville være en blank frifinnelse, sier han.
En rekke avhør
TV 2 har stilt spørsmål til politiadvokat Helle Brabrand i Oslo politidistrikt om saken.
Hun opplyser at hun ikke har lest boken og at politiet ikke kan kommentere det som kommer frem der, men sier følgende om etterforskningen:
– Etterforskningen førte til at en person fikk status som siktet og det ble tatt beslag i flere elektroniske enheter etter beslutning om ransaking fra Oslo tingrett. Det ble gjennomført en rekke avhør i saken, sier Brabrand.
– Saken ble besluttet henlagt på bevisets stilling. Henleggelsesbeslutningen ble påklaget fra siktedes forsvarer, og politiets henleggelse ble opprettholdt av Oslo statsadvokatembeter. Avgjørelsen fra statsadvokaten kan ikke påklages, jf. straffeprosessloven § 59a siste ledd, opplyser hun.
Selv om avgjørelsen fra statsadvokaten ikke kan påklages, håper Ellertsen den nye informasjonen kan hjelpe dem i en prosess videre.
– Målet vårt nå, etter opplysningene som kommer fram i boken, er å få endret begrunnelsen for henleggelse, sier han.
TV 2 har forelagt Omar Elabdellaoui det som kommer fram i denne saken med spørsmål om han ønsker å kommentere det, men han har ikke besvart TV 2s henvendelse.
Boken «Slaget om landslaget» er skrevet av TV 2-journalistene Arilas Ould-Saada og Magnus Braaten. Ould-Saada var fotballjournalist i TV 2 Sport, mens Braaten er krimjournalist i TV 2 Nyheter. Fra 1. oktober jobber Ould-Saada ikke lenger i TV 2, men i agentselskapet Keypass. Kagge forlag har redaktøransvaret for boken, som er skrevet på journalistenes fritid.
English (US)