1 month ago
31
Uten å etterlate seg et eneste spor, forsvant 12 år gamle Frode Fahle Ljøen da han gikk ut døra hos besteforeldrene på Hellesylt en fredag i juli 1974.
Familien har aldri fått svar på hva som skjedde eller hvor Frode ble av.
I det ene øyeblikket spiste han middag, i det neste var han sporløst borte.
Så, i 2023, kom det inn et tips til Åsted Norge. Hobbydetektiv Thomas Robertsen hadde gjort et søk på Frode og funnet et immigrasjonskort med hans navn i Brasil.
Kan dette gi familien svaret de har ventet på i 50 år?
Sporet i São Paulo
Så langt øyet kan se, strekker høyhusene seg opp mot skyene.
På bakkeplan er det en kontinuerlig strøm av mennesker som navigerer seg gjennom asfaltjungelen med tungt trafikkerte veier.
Med sine over 12 millioner innbyggere er ikke bare São Paulo den største byen i Sør-Amerika, men en av verdens største.
Hit har immigrasjonskortet med Frodes navn ført Åsted Norge. Kortet er datert drøyt to og et halvt år etter at han forsvant fra Hellesylt.
Årsaken til at kortet har blitt funnet først nå, er at en stadig større del av arkivene er blitt digitalisert.
I tillegg til Frodes navn, inneholder kortet bosted, fødselsdato, nasjonalitet, og navn på mor og stefar.
Kortet er sporet til São Paulo. Blant mange titalls meter med bokser og permer som er fulle av tusenvis av dokumenter, skal immigrasjonskortet være oppbevart.
– Spesiell opplevelse
Direktøren ved statsarkivet i São Paulo, Thiago Lima Nicodemo, og arkivar Aparecido Oliveira, tar imot Åsted Norge i arkivet.
Etter å ha gjennomgått flere esker med immigrasjonsdokumenter tilhørende nordmenn, finner Oliveira kortet.
– Dette er faktisk en litt spesiell følelse, sier krimekspert Jørn Lier Horst mens han holder kortet i hendene.
– Han ble registrert her 15. februar 1977. Det er den eneste informasjonen bortsett fra fødselsdatoen og navnet på foreldrene, sier Nicodemo.
Til tross for at de leter videre, er dette det eneste dokumentet de finner med Frodes navn i arkivet i São Paulo.
Nicodemo forteller at det kan finnes flere dokumenter, men at de trolig kan ligge i nasjonalarkivet i Rio de Janeiro.
– Det er mulig han har fått brasiliansk statsborgerskap og at han fortsatt er her, sier Nicodemo.
For å søke opp dokumentene i Rio de Janeiro, trenger man et registreringsnummer.
Dette nummeret mangler på kortet med Frodes navn, og gjør jobben langt vanskeligere.
Tall på baksiden
På baksiden av kortet med Frodes navn, er det imidlertid påført noe som kan være til hjelp.
Her står ordet «Telex» sammen med tallene og skriften «772/11511/DPMAF». Også datoen 8. februar 1977 er påført.
Telex var en kommunikasjonstjeneste der man tidligere kunne utveksle skriftlige meldinger over hele verden – før mobiltelefonens tid.
– Trolig var det en prosess og dette viser til noen andre dokumenter, sier Nicodemo, og legger til at DPMAF er forkortelsen for grensepolitiet.
Heller ikke Telex-meldingen det vises til er oppbevart i arkivet i São Paulo.
– Vi har noen spor å følge. At det finnes mer her nede, har jeg god tro på, sier Lier Horst.
– Kan finnes mer
Henrique Trindade Abreu er historiker og ekspert på immigrasjon ved immigrasjonsmuseet i São Paulo, og kan fortelle mer om systemet på 70-tallet.
– Dette er bare et av dokumentene man kunne få som immigrant i Brasil. Det er et register for regulering av utlendinger i Brasil. Dette var for dem som allerede bodde i Brasil og skulle bli værende, sier Abreu.
Det mener han tyder på at den som fikk fylt ut kortet, hadde vært i landet en periode allerede.
– For å registrere seg, måtte man dra til en spesialisert politistasjon og vise frem et dokument med foreldrenes navn. Det tyder på at han ikke oppholdt seg ulovlig i Brasil. Selv om registreringsnumrene mangler, sier han.
Heller ikke han kan gi et klart svar om numrene på baksiden av kortet. I likhet med Nicodemo, peker han mot at flere svaret kan ligge i Rio de Janeiro.
– Bak dette kortet ligger en journal med flere dokumenter. Denne journalen befinner seg i nasjonalarkivet i Rio de Janeiro. Det er mulig man kan finne mer i dokumenter som ikke er digitalisert og som ennå ikke er undersøkt, sier Abreu.
– Løst en kode
Ut fra oppbyggingen av tallene på baksiden, altså 772/11511, tror Lier Horst at det er sannsynlig at det er en form for saksnummer.
– 77 kan vise til året 1977 og 2 til måneden, altså februar. Og 11511 kan være saksnummeret. Det kan være vi har løst en kode, sier Lier Horst, og fortsetter:
– Han kan ha kommet hit og kommet i kontakt med politiet, som igjen har startet en slags asylsøknadsprosess for ham. Så er det ikke sikkert det har blitt fulgt opp. Uansett vil det kunne stå mer i politidokumentene om de finnes, sier han.
Åsted Norge har forsøkt å kontakte det føderale politiet i Brasil for å se om de kan finne dokumenter på saksnummeret, men har foreløpig ikke fått svar.
Nytt funn
Mens Åsted Norge fortsetter undersøkelsene i Brasil, blir det gjort et helt nytt funn.
Gjennom et søk på slektsforskningssiden Familysearch, kommer enda et treff på Frodes navn. Også dette en immigrasjonsregistrering i Brasil, men i en helt annen delstat.
Her står det oppført at Frode skal ha blitt registrert som immigrant i delstaten Espírito Santo den 8. februar 1977. Altså den samme datoen som står påført bak på immigrasjonskortet.
– Jeg tenker at den datoen og det stedet er dokumentasjon på første gang han er i kontakt med brasilianske myndigheter. Det betyr i så fall at han har oppholdt seg et annet sted i verden i to og et halvt år. Eller at det er et identitetstyveri, sier Lier Horst.
Espírito Santo er en delstat som ligger nord for Rio de Janeiro – over 100 mil fra São Paulo. Gjennom årene har det kommet mange immigranter også hit, men i langt mindre grad enn i São Paulo og Rio de Janeiro.
Selve dokumentet er ikke tilgjengelig på Familysearch, kun informasjonen noen har skrevet av og publisert.
– For det første er det underlig at en 13-åring fra Norge, 15 år når han kommer til Brasil, skal klare hele den reisen på egen hånd. Men samtidig, hvis noen skal bruke hans identitet, så må det være en jevngammel person. Så at en tenåring skal bruke hans identitet, er også veldig spesielt, sier Lier Horst.
Ny etterforskning
Etter at Åsted Norge fikk tipset om immigrasjonskortet i Brasil, har også politiet blitt gjort kjent med det nye funnet.
De har nå gjort nye etterforskningsskritt i saken. Blant annet har de via Kripos og Utenriksdepartementet henvendt seg til brasilianske myndigheter for å gjøre undersøkelser rundt kortet.
Øyvind Skarbø, politiførstebetjent i Sykkylven og Stranda, forteller at heller ikke de har fått noe klart svar på hvorfor navnet dukker opp i Brasil.
Han peker imidlertid på faktafeil på kortet. Som Åsted Norge tidligere har omtalt, het Frode egentlig Frode Fahle Michaelsen. Ljøen-navnet kommer fra hans stefar, Ragnar Ljøen.
– Det var første faktafeil på kortet. I tillegg er Ragnar oppført som «Ragnar Fahle Ljøen» på immigrasjonskortet. Men han hadde ikke Fahle som mellomnavn, sier Skarbø, som også påpeker at deler av kortet ikke er fylt ut.
– For oss fremstår det som at kortet ikke er blitt benyttet. Selv om vi har gjort en del undersøkelser rundt kortet, har det ikke ført til noe mer fremgang i saken, sier han.
En av hypotesene politiet har, er at det er snakk om et identitetstyveri.
– Men vi klarer ikke å lande det per i dag, sier Skarbø.
Mystisk brev
Tilbake i Norge har Åsted Norge i høst fått innsyn i politidokumentene i saken. Der kommer det fram at det flere ganger siden Frode forsvant har kommet inn tips politiet har brukt ressurser på.
I 1987 mottok Frodes mor et brev fra en kvinne som hevdet å ha opplysninger om at Frode hadde blitt påkjørt og dumpet i Hornindalsvatnet.
Det ble både navngitt sjåfør og pekt mot en spesifikk bil.
Historien gikk ut på at en person i fylla hadde innrømmet at han hadde kjørt på Frode og fortalt at han var dumpet i Europas dypeste innsjø.
– Det ble gjort over 30 avhør i forbindelse med dette tipset, og man fulgte det opp nøye, sier politiførstebetjent Skarbø.
Sjåføren som ble navngitt ble avhørt, men nektet for å ha hatt noe med Frodes forsvinning å gjøre og for at han skal ha sagt noe om det på fylla.
– Sjåføren ble snakket ut av saken av flere vitner. Undersøkelsene av tipset førte ikke noe sted. Mange av vitneforklaringene motsier det som sto i brevet, sier Skarbø.
Gravde etter Frode
Så sent som for ti år siden kom det nok et tips til politiet.
Den gangen var det et ektepar som mente å ha sett seriemorderne som ble kalt Antonsen-brødrene, i Norangsdalen. Dette var ikke langt fra Hellesylt, i juli 1974, to dager etter at Frode forsvant.
Ekteparet hadde først blitt forbikjørt av en bil i voldsom fart. Etter kun noen kilometer hadde bilen parkert ved Urasetra, og de stusset på hvorfor personene hadde hatt det så travelt om de ikke skulle lenger.
Ekteparet observerte da to personer som holdt på med noe ved noen steiner ikke langt fra setra.
Bilen var lys med mørke striper, og i ettertid er de sikre på at det var bilen til Antonsen-brødrene.
Men siden det hadde blitt sagt at brødrene hadde alibi for tidsrommet Frode forsvant, sa ekteparet aldri ifra til politiet om observasjonen, før i 2014.
– Politiet dro da ut og søkte med hunder i området og gravde, men uten resultat, sier Skarbø.
Også i 2021 ble det gjort undersøkelser av et tips om en mulig observasjon av Antonsen-brødrene. Også dette uten resultat.
Politiet håper nå at det fortsatt kan være personer som sitter på informasjon om hva som har skjedd med Frode, og at de melder seg for politiet.
– Vi er avhengige av tips og vitneobservasjoner. Det er viktig for politiet å presisere at saken er foreldet. Så dersom det har funnet sted en straffbar handling, vil ikke den eller de personene som står bak bli straffet for det i dag. Da håper vi at de som sitter på informasjon kan snakke med politiet, slik at familien får et svar på hva som har skjedd med Frode, avslutter Skarbø.
Se Åsted Norge på TV 2 mandager klokken 21.40, og når som helst på TV 2 Play
English (US)