Vent med å oppdra stebarn

15 hours ago 7

Etter å ha vært kjærester i et år, ville ikke Håvard Senneset (45) og Mari Nordeide (36) lenger vente med å flytte sammen. Så Mari med sine døtre på 5, 10 og 13 år, flyttet inn til Håvard og hans tre sønner som også er 5, 10 og 13.

– Du blir forelsket og alt er bare rosenrødt, men å lage en ny familie av to familier er litt mer utfordrende. Det gikk ikke så «smooth» som jeg hadde tenkt, innrømmer Håvard.

Mari forteller om krasj mellom parets ulike tilnærminger til oppdragelse, leggetid og skjermtid for barna.

– Vi har ulike regler, og ulike tanker om hva som er greit og ikke. Det er mange små feller å gå i hver eneste dag.

Det tok ikke mange månedene under samme tak før trebarnsmoren googlet parterapi.

Oftere brudd

– Statistikken er imot oss. Vi har ikke lyst på nye brudd. Så vi må gjøre alt vi kan for å forebygge, sier Håvard.

Rundt 75 prosent av de som er samboere eller gift for andre gang går fra hverandre. Derfor videreutviklet Modum kurs- og kompetansesenter samlivskurset PREP til kurset «Par på nytt» for voksne som etablerer nye forhold etter brudd.

Mari og Håvard er et av rundt femti par som har brukt en av sine kjærestehelger uten barn på parterapi, refleksjon, og turer på Modum bad.

Krevende utfordringer

– På kurset fikk vi bekreftet at der vi følte at vi krasjet, var det helt vanlig å krasje. Det var så deilig å høre! Smiler Mari.

62 732 bor i stefamilier hvor barna ikke har felles foreldre (Statistisk sentralbyrå). Leder for familie- og samlivsseksjonen på Modum, Glenn Ringdal, sier det er mye mer komplisert å etablere en stefamilie.

– Man forstår ikke hvor vanskelig det kan være med forventninger til hverandre som foreldre, og som par.

Det er størst risiko for brudd etter at paret har vært sammen imellom to og fire år.

Samlivsterapeuten kommer med et klart råd:

– Glem drømmen om en ny kjernefamilie

For den opprinnelige kjernen med mor og far som begynner som kjærester før de får felles barn er noe helt annet enn et voksne med brudd bak seg som starter et nytt forhold med barn fra tidligere.

– Vi har trening i å være foreldre, men vi har ingen trening i å være foreldre i lag, erkjenner Mari.

I løpet av helgekurset fikk paret mye tid til å snakke om utfordringene, og de fikk råd om å avklare forventninger, bli enige om et felles prosjekt, og skape en ny voksenrolle i sin nye familie med to barneflokker.

– Du skal ikke være en forelder, men en trygg voksenperson, sier Ringdal.

Han er tydelig på at tilknytning til barn tar lang tid, og at tilknytningen må være solid før steforelderen kan blande seg i oppdragelsen.

– Vi hopper for raskt inni foreldrerollen, og begynner å oppdra hverandres barn før tilknytningen er til stede.

Håvard beskriver det som rart å ikke være forelder for alle når barna spiser, sover og lever sammen under samme tak.

Tråkket over

– Å finne ut hvor en skal plassere seg i forhold til den andre sine barn, er en treningssak. Jeg er pappa for mine barn, men Håvard for hennes. Å tenke at du skal være forelder for den andres barn går ganske dårlig.

– En må være veldig forsiktig og gi det masse tid før en kan begynne å oppføre seg som en slags ekstraforelder for barna. Der tråkket nok vi langt over streken flere ganger uten å være klar over det, erkjenner Mari.

Nå støtter hun seg til familieterapeutenes råd når det koker, og tar en debrif med samboeren etter barna er lagt.

– Det blir på en måte to familier i et hus. Det er jeg som bestemmer over mine, og han som bestemmer over sine, understreker Mari.

– Det var livsendrende, erkjenner Håvard.

Sju års tålmodighet

Ringdal sier det kan ta mellom fem og sju år før man får en tilknytning til partnerens barn. Det er lenge i et barns liv, men verdt å vente på, mener han. Ellers øker risikoen for brudd før det har gått fire år.

– Voksentilknytning kan gå raskere, men det kan også bli en lojalitetskonflikt. Barn kan lure på om det «er lov å like min stemor?» Det kan oppstå friksjon og fiendtlighet.

Han sier de voksne må samarbeide for å gi ungene en best mulig oppvekst og at det er steforelderens ansvar å engasjere seg, bli kjent med, og lære å like stebarna.

– Du har en jobb å gjøre med å investere tid i barnet. Du vil lære barnet å kjenne og etter hvert bli glad i barnet. Hvis du ikke vil gjøre jobben med å bli kjent med partnerens barn, så la være å flytte!

Mari og Håvard har utarbeidet noen felles husregler, men det er barnets mor eller far som skal følge opp at barna følger det de har blitt enige om.

– Ofte klarer vi å samles om at «nå gjør vi det sånn for alle».

Barnas perspektiv

Selv om guttene og jentene har samme alder, har de forskjellige behov og interesser.

Derfor sørger Mari for at hun også får tid med døtrene alene.

På kalenderen som henger på kjøleskapet viser ulike farger for å tydeliggjøre hvem som kommer når.

– Det er litt av en kabal. Det er greit for barna å vite når de er her alene, for det er uvant når det kommer andre barn inn fra sidelinjen.

Ringdal understreker hvor viktig det er å prioritere egne barn, selv om det betyr at kjæresten må vente.

– Vær lydhør for barnas perspektiv. Det kan oppstå sjalusi for barn som mister alenetid med mamma eller pappa.

Mange roser barn som tilpasser seg, men Ringdal advarer mot å bagatellisere barnas utfordringer.

– Barn kan trekke seg unna for å ikke skape vanskeligheter, og opptre som balansekunstnere, så følg med på atferden og skap et trygt rom hvor de kan si hvordan de har det.

Også den nye kjæresten kan kjenne på sjalusi om partneren bruker mer tid med biologiske barn.

– Samarbeid og snakk om det. Prioriter hverandre som par når dere kan, så dere står rustet når man må vende seg bort fra partneren når barna krever oppmerksomhet.

– Ta vare på de øyeblikkene hvor det ikke er barn, og fyll på kjærlighetskontoen så du kan tappe av den når det trengs.

Vokser sammen

Både Mari og Håvard jobber turnus, og han vurderer å gå ned i stilling for å lettere løse kabalen. Mens Mari understreker at de er i startgropen, er begge enige i at de er på god vei til å vokse sammen som familie.