Var Norges første strekning hvor tog kunne kjøre i over 200 km/t. 25 år senere hoper problemene seg opp.

Har ikke hatt midler til å gjøre tilstrekkelig vedlikehold, sier Bane Nor-direktør.

På nyåret var det snøkaos i Oslo. Det førte til innstillinger, blant annet på Gardermobanen. Foto: Siri Øverland Eriksen / Aftenposten

For 25 år siden åpnet Norges første høyhastighetsjernbane – den 64 km lange Gardermobanen mellom Oslo S og Eidsvoll.

På banen, som tillater hastigheter på opptil 210 km/t, kjører i hovedsak Flytoget og Vys regiontog. Mange av de 150.000 som reiser til eller fra Oslo S hver dag, reiser på denne strekningen.

Men kapasiteten er sprengt, ifølge Jernbanedirektoratet. De venter at togene vil bli enda fullere i årene som kommer. Men det er ikke bare kapasitet som mangler.

– Vi har ikke hatt nok økonomiske midler til å vedlikeholde Gardermobanen tilstrekkelig, sier Lars Berge. Han er regiondirektør for Stor-Oslo i Bane Nor.

Det får konsekvenser. Så langt i år har det vært flere forsinkelsestimer på strekningen Oslo S – Eidsvoll enn det var i hele fjor, viser trafikkdata Aftenposten har fått tilgang til.

Over 4,5 forsinkelsestimer – hver dag

Tallene Aftenposten har fått, strekker seg til og med 15. oktober. Det vil med andre ord bli flere forsinkelser og innstillinger før året er omme.

Det har vært 1328 forsinkelsestimer på alle linjene som går mellom Oslo S og Eidsvoll så langt i år. Feil som har oppstått på selve Gardermobanen står for 845 forsinkelsestimer. Over halvparten av disse feilene skyldes problemer med sikringsanlegg, signalanlegg eller fjernstyringfjernstyringStyring av signalanlegg fra en togledersentral..

De andre forsinkelsene skyldes i hovedsak feil på banenbanenBane Nor definerer årsakskode "bane" som følger: Feil på linjen, skinnebrudd, solslyng og telehiv. Også saktekjøring, glatte skinner, snø/is/løvfall, tre på linjen og vegetasjon som hindrer sikt går under denne årsakskoden. Det gjør også glatte plattformer, overvann, arbeid som ikke er avsluttet i tide og reparasjonsarbeider etter akutte hendelser. , havarier, påkjørsler og andre uhell.

Det er flere årsaker til de mange tapte timene på Gardermobanen i år, opplyser Bane Nor:

• En tøff vinter med mye snø, kulde og vind.
• Økt trafikk gjør at feil får større følgekonsekvenser enn før. Det gir også mer slitasje på infrastrukturen.
• Arbeid i Blixtunnelen påvirker trafikkavviklingen gjennom Oslotunnelen, og ombyggingen i Drammen påvirker trafikkavviklingen i Oslo og videre nordover.

– Det er behov for fornyelse på Gardermobanen. Det begynner vi med neste år, sier Berge.

Han viser til økte bevilgninger i regjeringens foreslåtte statsbudsjett.

I rute til nesten 1000 delinnstillinger

Men det er ikke bare forsinkelsene som hoper seg opp. Også innstillingene øker. Frem til 15. oktober i år var 530 avganger på Gardermobanen helt innstilt.

I tillegg var det 772 delinnstillinger, altså at toget var innstilt på deler av strekningen.

Om innstillingene fortsetter i samme tempo ut året, vil man ende opp med 675 helinnstillinger og 986 delinnstillinger.

Problemer med sikringsanlegg, signalanlegg og fjernstyring er årsak til rundt halvparten av innstillingene, mens problemer på banen står for en snau tredjedel.

Forsinkelser og innstillinger går naturlig nok ut over punktligheten.

Laveste punktlighet på fem år

I Koronaåret 2020 var punktligheten 94,9 prosent. I år har den så langt vært 83,7 prosent. Det er langt unna målet.

– Vi skulle ønske at punktligheten var enda bedre på denne strekningen, sier Berge.

Neste år starter arbeidene Berge snakker om, blant annet i RomeriksportenRomeriksportenTunnelen går mellom Etterstad i Oslo og Stalsberg ved Lillestrøm. . Det er en 14,5 km lang tunnel på Gardermobanen som er viktig for trafikkavviklingen.

Der skal alt av skinner og sviller skiftes ut. Deretter skal det samme gjøres på en tredjedel av strekningen Lillestrøm – Gardermoen.

– I påvente av dette jobber vi med å skifte skinner og sviller på de mest sårbare punktene, sier Berge.