Saken oppsummert
- Tina Mari Halvorsen (31) ble avhengig av nesespray etter å ha prøvd det mot pollenallergi. Hun har brukt Otrivin siden 2018 og har prøvd ulike metoder for å slutte.
- Halvorsen oppdaget Proponent, et nytt middel fra Pharma Nordic, og klarte å slutte med Otrivin etter tre dagers bruk.
- André Hagen (56) har vært avhengig av nesespray i 50 år. Han deltok i en studie med Proponent, men fikk placebo og opplevde ingen forbedring.
- En studie ledet av professor Sverre Steinsvåg viste at Proponent hjalp en tredjedel av deltakerne med å slutte helt med Otrivin, og to tredeler reduserte bruken med mer enn 50 prosent.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
– Jeg har egentlig aldri likt nesespray, forteller Tina Mari Halvorsen (31) til TV 2.
Men for sju år siden forsøkte hun vanlig nesespray for å lindre plagene fra pollenallergi.
– Jeg bodde sammen med noen som var nesesprayavhengige og det ble til at jeg liksom lånte litt når jeg var tett da.
Det førte raskt til avhengighet.
– Det gikk ikke mange dagene før jeg også måtte kjøpe min første flaske Otrivin. Det gikk ti dager, og da var jeg fullt avhengig, forteller Halvorsen.
Hun sier det var godt å slippe å være tett og ha rennende nese, men da hun forsøkte å slutte med nesesprayen ble nesa tettere enn den noen gang hadde vært.
– Det verste har vært om natta. Man kan gjerne være motivert til å slutte, men når natta kommer og du ligger og nesten ikke får puste.
– Jeg har brukt dette siden 2018, og jeg har prøvd alt, sier Halvorsen.
Har forsøkt det meste
Hun har fått skrevet ut kortison-nesespray fra lege. Hun har forsøkt neseskylling med saltvann og nesesprayer fra apoteket som ikke skal være avhengighetsskapende.
– Men det er altså helt kul umulig å klare å slutte. Og du blir ikke bare vanlig tett i nesa, men du føler nesten at du blir kvalt fordi det går helt ned til halsen.
Marte Kvittum Tangen er leder i Norsk forening for allmennmedisin.
– Det viktigste er å unngå å bruke de vanlige nesesprayene, som Otrivin og Rhinox, utover en uke sammenhengende.
– Hvis de brukes lengre, er det alltid risiko for en slags avhengighet hvor man vil bli tett i nesen om man prøver å slutte. Det er nå veldig mange virus og bakterier i omløp som alle gir nesetetthet, men prøv å bruk minst mulig nesespray, så vil det meste gå over av seg selv, sier Kvittum Tangen.
I begynnelsen av oktober fikk Tina Mari høre at det var gjort en undersøkelse på det nye middelet Proponent som markedsføres av Ålesund-firmaet Pharma Nordic.
Hun bestilte en flaske.
– Etter tre dager så var jeg kvitt Otrivin-bruken. Du må jo være litt hard de første dagene. Men så lenge du får puste litt gjennom nesa den første dagen, så går det så mye bedre, sier Halvorsen.
Otrivinen har hun kastet.
– Nå kan jeg gå ut uten at jeg trenger å passe på at jeg har Otrivin i forskjellige lommer.
Fikk narremedisin
I februar fortalte TV 2 om André Hagen (56) som hadde vært avhengig av nesespray i 50 år, altså helt siden han var seks år gammel. Moren ga ham nesespray for å hjelpe ham med en nese som var tett på grunn av allergi.
Siden har han ikke klart å slutte med sprayen.
I februar skulle han bli med i verdens første studie av Proponent-sprayen for å se om det nye middelet kunne kurere avhengigheten.
– Jeg fikk jo tydeligvis noe placebo. Det var ikke så vanskelig å kjenne, forteller Hagen når TV 2 ringer ham for å spørre hvordan det gikk.
– Saltvannsløsning reduserer tettheten noe selvfølgelig, men med bruk av den «Proponenten» så var det mer ubehag, mye hodepine og stopp tett i nesa.
– Hvor fort ble du klar over at dette var placebo da?
– Etter dag én. Det var ikke noe effekt. Det tørket ikke inn noen ting heller, og det ble tett oppover i panna og i bihulene, og jeg fikk kjempevondt i hodet, forteller han.
André (56) har vært avhengig av nesespray i 50 år
– Men jeg fortsatte jo å bruke det under hele studien da.
Han forteller at han underveis måtte støtte seg på den vanlige nesesprayen, Otrivin.
– Ja da, og etter at studien var ferdig, gikk jeg bare tilbake til den.
Uavhengig studie
– Det er flere hundre tusen nordmenn som definerer seg selv som avhengig av nesespray for å få puste med nesa, forteller overlege og professor Sverre Steinsvåg ved Sørlandet sykehus og Haukeland universitetssykehus i Bergen.
Han har ledet studien av det nye middelet. Studien er betalt av Pharma Nordic, men Steinsvåg understreker at han ikke har noen økonomiske bindinger verken til Pharma Nordic eller den nye nesesprayen.
Brukte nesespray for 100.000 i året
Steinsvåg forteller at i gjennomsnitt har de som meldte seg til å være med i studien vært avhengige av nesespray i 14 år.
– De bruker til dels store summer på dette. Den verste vi har vært borti brukte opptil 40 dusjer om dagen. Det kostet henne nesten 100.000 kroner i året.
Ifølge Seinsvåg har de som er avhengige spray liggende overalt.
– Det er veldig mange som har en spray i senga, i bilen, på jobben. Folk blir helt desperate hvis de ikke en tilgjengelig, sier Steinsvåg.
Han sier resultatet er betydelig redusert livskvalitet og en betydelig redusert kapasitet med tanke på jobb og fritid fordi de sover dårlig.
Lovende resultater
– Til nå har vi ikke hatt veldig effektive mottiltak, sier Steinsvåg.
Men nå er den nye nesesprayen for første gang testet på mennesker i en dobbel blindtest. Det betyr at verken lege eller pasient visste hva som var i flaskene pasientene fikk.
194 personer var med i studien.
– Halvparten fikk saltvann og halvparten fikk Proponent. Studien viser at de som brukte Proponent i mye større grad enn de som fikk saltvannsspray klarte å slutte med Otrivin, sier professoren.
Ifølge en foreløpig opptelling fra studien klarte rundt én av tre å slutte helt med Otrivin.
To tredeler klarte å redusere avhengighetsforholdet til Otrivin med mer enn 50 prosent, altså at de halverte forbruket.
I tillegg viste ikke Proponent tegn til å være mer avhengighetsskapende enn saltvann.
Nå skal studien kvalitetssikres og fagfellevurderes før den skal publiseres i et internasjonalt forskningstidsskrift.
– Det har jo vært litt frafall av pasienter i denne studien, og nå ser vi på om det er i saltvannsgruppa eller i Proponent-gruppa frafallet har vært størst. Men mitt inntrykk er at frafallet definitivt har vært størst hos de som fikk saltvann, sier Steinsvåg.
– Sprayen inneholder et natriumbikarbonat som har en osmotisk effekt. Den trekker væske ut av neseslimhinnen og gjør at slimhinnene trekker seg sammen, og da blir det bedre plass.
Må brukes riktig
De avhengighetsskapende nesesprayene er nesesprayer som Otrivin, Zymelin eller Rhinox som er effektive på kort sikt. Men det står på pakkene at de ikke må brukes mer enn ti dager sammenhengende og at langvarig bruk kan føre til at du forblir tett i nesen.
Det er det engelske legemiddelselskapet Haleon som markedsfører Otrivin i Norge.
Haleons norgessjef, Signe B. Kullmann, skriver følgende til TV 2:
«Vi er kjent med undersøkelsen utført på vegne av Pharma Nordic. Forbrukersikkerhet er Haleons høyeste prioritet og det er viktig at medisin som Otrivin brukes i tråd med pasientinformasjonen som du finner i pakningsvedlegget og på emballasjen. Dersom man er i tvil om korrekt bruk skal man alltid ta kontakt med helsepersonell for råd».
– Nesesprayen som Tina Mari har prøvd, har jeg ingen erfaring med å bruke til pasienter. Det er ikke et registrert preparat som vi som fastleger kan skrive resept på. Den selges reseptfritt og inneholder en hyperton løsning som skal redusere neseslimhinnehevelse, sier Kvittum Tangen.
– Den er ganske kostbar, så om man kan unngå å bli avhengig av vanlig nesespray, er det absolutt det beste alternativet, forteller hun.
Hun forteller at sprayen ikke har noen registrerte bivirkninger.
– Den er ikke farlig å teste ut om det kan være til hjelp om noen har hatt langvarige bruk av ordinære nesesprayer med virkestoff og så ikke klarer å slutte.
– Noen ganger er det noe annet enn nesesprayavhengighet som er årsaken til tett nese, så det er også viktig å utelukke dette, fortetter lederen i Norsk forening for allmennmedisin.
Legemiddelselskapet Pharma Nordic betaler mellom seks og åtte millioner kroner for å få gjennomført studien.
– For oss som driver med mennesker med nesespray-avhengighet, og det er det jo en del av i hverdagen i en øre-nese-hals-praksis, så ser dette ut til å være et bra tilskudd, sier professor Sverre Steinsvåg.