1 week ago
16
Mandag skal representanter fra Russland og USA etter planen møtes for våpenhvilesamtaler i Jeddah i Saudi-Arabia.
I tillegg skal representanter fra Ukraina og USA også møtes i Saudi-Arabia, ifølge president Volodymyr Zelenskyj.
Søndag kveld meldte Ukrainas forsvarsminister Rustem Umerov på X at Ukraina og USA har rundet av «produktive samtaler».
Våpenhvile
- 18. februar møttes topper fra USA og Russland for første gang til samtaler om Ukraina etter at Trump ble president. Ukrainas president var ikke invitert til samtalene. Dette ble møtt med kraftig kritikk fra europeiske ledere og Ukraina selv.
- 11. mars møttes ukrainske og amerikanske myndigheter for samtaler i Saudi-Arabia. Etter møtet opplyste USAs utenriksdepartement at Ukraina er klare for å akseptere en umiddelbar våpenhvile på 30 dager.
- Timer etter at Ukrainas regjering kunngjorde at den er åpen for en 30 dager lang våpenhvile gjennomførte Russland flere angrep mot landet.
- Like etter skrev den ukrainske presidenten på X at Putins nattlige angrep mot landet viser at Vladimir Putin ikke er interessert i å finne frem til en våpenhvile.
- 18. mars skjedde det mye omtalte telefonmøtet mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. Denne samtalen skulle handle om krigen i Ukraina, samt «normaliseringen» av forholdet mellom USA og Russland. I tillegg opplyste en tjenesteperson i Ukrainas presidentkontor at USA også opptar sin militære bistand til Ukraina..
– Veldig bekymret
Det hvite hus håper at en våpenhvileavtale mellom Russland og Ukraina kan være på plass innen 20. april, melder Bloomberg. Det hvite hus erkjenner at det kan ta lengre tid som følge av stor avstand mellom de to partene.
Forsker og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver Neumann, er ikke optimistisk til mandagens samtale om våpenhvilen.
– Jeg er veldig bekymret for hvordan dette skal gå. Jeg er bekymret for at Trump er ute etter en rask seier på hjemmebane og dermed fortsetter å gi og gi til Putin uten å få noe igjen, sier han.
– Vet vi hva som skal diskuteres?
– Vi vet jo hvilke ting som ligger på bordet: Det er en mulig våpenhvile, alt som har å gjøre med forretninger og sanksjoner, og så er det NATO-medlemskap eller spørsmål om hvordan og i hvilken grad Ukraina skal nøytraliseres, sier han.
Neumann har heller ikke tro på datoen amerikanske myndigheter har satt for en mulig våpenhvile.
– Det der er jo Trump «in a hurry.» Han skal presse på og presse på. Det er en veldig dårlig strategi.
Han frykter at en slik avtale ikke vil være godt nok forankret.
– Det betyr at i løpet av kun kort tid, når det er press ikke er like intens som det var, så vil konflikten komme tilbake, sier han.
Neumann understreker at han isolert sett synes at det er positivt med samtaler mellom partene.
– Jeg har klokkertro på diplomatiet. Det at folk snakker sammen er superviktig. Men partene snakker jo ikke sammen. Det er USA og angriperne som snakker sammen, sier han.
Selv om Ukraina skal være med i samtalene, understreker Neumann at de ikke er med på samme premisser.
– Det har blitt lagt en masse føringer. Hovedproblemet med det som har skjedd i Saudi-Arabia er jo at Trump har gitt bort en masse kort som Russland vil ha, uten å få noe igjen.
Han mener at det aller viktigste kortet Trump ga fra seg var å i det hele tatt sette seg ned med Putin.
– Dermed får Putin og Russland det de aller helst vil ha, nemlig USAs anerkjennelse, sier han.
– Har du noe tro på at landene kan forhandle seg fram til noe som er gunstig for Ukraina?
– Nei, ikke i det hele tatt, sier Neumann.
– Positiv utvikling
Professor i militær strategi og operasjoner, Tormod Heier, er i motsetning til Iver Neumann litt mer optimistisk til samtalene.
– Vi må se på dette som en veldig positiv utvikling. Det er positivt at Russland og USA snakker med hverandre, fordi det øker sikkerhetsmarginen og reduserer faren for en utilsiktet eskalering av Ukraina-krigen som trekker USA og Russland inn i en mulig atomkrig, sier han.
Han påpeker at dette ikke skjedde under Biden-administrasjonen, og mener at Trumps håndtering har vært god.
– Det er veldig positivt at Trump har fått i gang disse fredsforhandlingene og skapt en dynamikk som gjør det mye mer sannsynlig å få til en våpenhvile, slik at man får slutt på alle drapene på sivile og militære, særlig på ukrainsk side, sier Heier.
– Tenker du at det er mer realistisk nå at det kan bli fred med Trump som president enn det var med Biden?
– Ja.
– Hva slags forventninger har du til samtalene?
– Jeg har nøkterne forventninger, fordi vi ser at det er bevegelser hos begge partene, både hos Russland og hos Ukraina, sier han.
Heier er litt mer usikker hva gjelder datoen amerikanske myndigheter har satt.
– Jeg tror nok at 20. april er et kanskje litt ambisiøst mål å sette, men på en annen side så er det også viktig for amerikanerne å sette et sånt mål for å holde trykket oppe på begge partene i denne krigen, legger han til.
– Altfor langt ifra hverandre
Amund Osflaten hovedlærer i landmilitær teori og doktrine ved Krigsskolen. Han har skrevet doktorgrad om russisk landmakt og konvensjonell krigføring etter den kalde krigen.
Osflaten er ikke like overbevist om at samtalene er et skritt videre i forhandlingene om fred.
– Jeg tror ikke at de kommer noe videre. Jeg tenker at Ukraina og Russland er så langt fra hverandre at det er vanskelig å få med en avtale som begge kan være med på, sier han.
– Mange vil kanskje tenke at slike samtaler er et skritt i riktig retning, hva tenker du om det?
– Det er sikkert verdt et forsøk. Men at amerikanerne har gått så hardt ut og presset Ukraina er med på å skape en splittelse mellom USA og resten av Europa, sier Osflaten.
– Jeg tror USA oppriktig ønsker, eller Trump-administrasjonen oppriktig ønsker å skape en fred, fordi det er i deres interesse, sier han.
Osflaten tror imidlertid USA tar for lett på grunnlaget for å få det til.
Han gjentar at dette handler om at Ukraina og Russland står altfor langt fra hverandre, legger han til.
– Jeg ser, som det eneste farbare vei fremover, det å skape en eller annen form for strategisk stabilitet, at de kan prøve å holde det her uten en ukrainsk kollaps, uten at det eskalerer til storkrig i Europa og bruk av atomåpen, sier Osflaten.
Han understreker at hvis de skal få til det så er det positivt at det snakkes sammen.
– Men med Trump-administrasjon er det mye som er ganske uforutsigbart, og det er ikke en fordel, sier han.
– Tormod Heier mener at med Trump som president så vil det være større sannsynlighet for fred på sikt. Hva tenker du om det?
– Jeg tror det ikke er så mye nærmere en fred. Hva partene er villige til å akseptere har vært så langt fra hverandre at det ikke har vært aktuelt. Sånn var det under Biden også, sier Osflaten.
Han tror at det i så fall vil handle om at Ukraina står svakere, men legger til:
– Det mest sannsynlige tror jeg er at det ikke blir noe avtale om noe som helst, og krigen fortsetter.
Iver Neumann er skeptisk til at fredsforhandlingene vil føre til reell fred.
– Hvis fred er at Russland skal innlemme Ukraina i den russiske føderasjonen, så er jo det fred i den forstand at det ikke brukes militære midler. Men det er jo ikke noen rettferdig fred i det hele tatt, det er et overgrep, sier han.
English (US)