1 month ago
26
Qatarske meglere har sendt Israel og Hamas et utkast til forslag om avtale for å stanse kampene på Gazastripen. Det skal kun gjenstå detaljer, og partene har startet dagens forhandlinger, opplyser kilder til AFP og Reuters.
Dette har vi lest før, tenker du kanskje. Men denne gangen er det mer optimisme rundt forhandlingene enn noen gang. Avtalen kan kunngjøres allerede tirsdag, ifølge flere medier.
– Så hva er annerledes denne gangen?
– Det som er annerledes er Donald Trump, og at han som nå har forhandlet med Benjamin Netanyahu ikke er Bidens Midtøsten-utsending, men Trump sin, sier Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad til TV 2.
– Det er en ny virkelighet. Netanyahu hadde både president Joe Biden og utenriksminister Antony Blinken i lommen. De har vært tannløse. Når Netanyahu ikke fulgte opp avtaler, fikk det ingen konsekvenser. Men nå er det en helt annen usikkerhet, sier Tuastad.
Usikkerheten handler om hvorvidt Trump i framtiden vil være villig til å finansiere Israels kriger og våpen.
– På den ene siden er Trump og hans folk pro-israelske, men de er ikke særlig ideologiske, og de liker ikke å bruke penger på andre land, påpeker eksperten.
– Har ikke knekt Trump-koden
– Netanyahu, som er mannen som sitter med hånden på rattet og foten på bremsepedalen, har ikke knekt Trump-koden, sier Tuastad.
I tillegg til usikkerheten rundt den påtroppende amerikanske presidenten, er det israelske militæret strukket til det ytterste, forklarer han.
– Det er israelske soldater på Vestbredden og i Syria. Det er ikke kapasitet til å sende flere til Gaza. Og man ser at det tilsynelatende tar Hamas kortere tid å rekruttere krigere, enn det tar Israel å drepe dem, sier Tuastad.
Tuastad har kontakt med palestinere på Gaza, og sier de lever i et mareritt de bare ønsker skal være over.
– De er desperate etter å få avsluttet krigen for enhver pris, sier han.
– Hamas er enormt upopulære i Gaza akkurat nå. De har historisk dårlig støtte i opinionen.
På israelsk side er meningene veldig polarisert, og selv om det finnes noen som er høylytte i diskusjonen, er det en stor majoritet som er utmattet av krigen, og ønsker at den skal være over, sier Tuastad, og fortsetter:
– Det er bred enighet om at Netanyahu har ofret gislene for å tilintetgjøre Hamas. Men når det nå trolig kommer til en våpenhvileavtale uten at Hamas er tilintetgjort, vil mange stille seg spørsmålet hvorfor man ikke kunne ha avsluttet krigen i sommer da man satt på muligheten for samme utfall.
Avtale i flere faser
Til stede er lederne for Israels etterretningstjenester, Qatars statsminister, samt USAs nåværende og påtroppende Midtøsten-utsendinger.
Anonyme kilder rapporterer hva man skal ha blitt enige om:
Gislene vil bli løslatt i to faser, noe som er vanskelig for gissel-familiene å godta, ifølge Tuastad.
I den første fasen vil 33 gisler bli frigitt. Disse inkluderer barn, kvinner, menn over 50 år, sårede og syke. Israel mener de fleste er i live, men har ikke fått det bekreftet fra Hamas, skriver Reuters.
BBC siterer kilder på at Hamas skal løslate tre gisler på våpenhvilens første dag.
Den første fasen vil vare i 60 dager. Hvis den går som planlagt, vil videre forhandlinger begynne på den 16. dagen etter at avtalen trer i kraft.
Andre fase handler om at de gjenværende gislene vil bli løslatt, og likene av døde gisler returnert.
I bytte for gislene vil Israel løslate 1000 palestinske fanger og internerte. Dette inkluderer enkeltpersoner som er dømt til lange straffer for dødelige angrep.
Hamas-krigere som deltok i terrorangrepet 7. oktober 2023 vil ikke bli løslatt.
Tilbaketrekking
Hamas har stått steilt på kravet om at Israel må trekke seg helt ut av Gaza for å bli enige om en våpenhvile. Dette punktet skal de ha gått tilbake på, skriver BBC.
- Tilbaketrekkingen vil foregå i tre faser.
- Israelske styrker beholder en 800 meter bred buffersone langs grensen mot Israel, nord og øst på Gazastripen.
- Det vil være styrker ved den omdiskuterte Philadelphia-korridoren som grenser til Egypt. Israel vil trekke seg tilbake fra deler av den etter de første dagene av avtalen.
- Ubevæpnede innbyggere i Nord-Gaza vil få lov til å vende tilbake. Det forutsettes at ingen våpen flyttes dit.
- Israelske tropper vil trekke seg tilbake fra Netzarim-korridoren i sentrum av Gaza.
- Rafah-grenseovergangen mellom Egypt og Gaza vil gradvis åpnes slik at syke og andre med store humanitære behov kan komme seg ut av Gazastripen.
- Som del av avtalen vil det være en betydelig økning i humanitær hjelp til Gazastripen.
Kompliserende spørsmål
Et stort og ubesvart spørsmål i forhandlingene er hvem som skal settes til å styre Gaza etter våpenhvilen er et faktum.
Kildene antyder at forhandlerne har utelatt dette spørsmålet på grunn av kompleksiteten og at det trolig ville forsinket en mulig avtale betraktelig.
Israel har sagt at de ikke vil avslutte krigen så lenge Hamas sitter ved makten. Det internasjonale samfunnet har krevd at Gaza må styres av palestinere. Men hvem det skal være, har man ikke kommet fram til.
Det har imidlertid vært diskusjoner mellom Israel, De forente arabiske emirater og USA om en midlertidig administrasjon som vil styre Gaza inntil en reformert palestinsk myndighet er i stand til å overta.
Tuastad trekker også fram et annet kompliserende element.
– Det er en viss usikkerhet om hvorvidt Hamas-ledelsen i eksil, som forhandler om våpenhvile, faktisk har kontroll over de væpnede styrkene i Gaza.
Utbredt optimisme
President Joe Biden sa mandag at han var optimist med tanke på at en våpenhvileavtale er nært forestående.
Utenriksminister Espen Barth Eide er også positiv.
– Nå for første gang så tør jeg å si at det er faktisk ganske sannsynlig. Fra våpenhvile må vi videre mot en politisk løsning, sier Eide til NRK i Politisk kvarter tirsdag morgen.
Tirsdag tar Eide imot Palestinas statsminister Mohammad Mustafa i Oslo. Norge skal være vert for et internasjonalt møte om Palestina og tostatsløsningen der over 80 land og organisasjoner representert.
Mustafa skal også i audiens hos kronprins Haakon.
English (US)