Valget der alt ble snudd på hodet

2025 ble året da Erna Solberg (64) og Jonas Gahr Støre (65) fikk oppleve å gå i den andres sko.

Jonas Gahr Støre, som i tre år ledet en historisk upopulær regjering, ble over natta «great again». Vi vinner ikke valg med Støre, sa interne kritikere som i vinter ønsket å kaste ham. Nå har selv Trond Giske blitt en del av Ap-lederens offisielle heiagjeng og vinnerlag.

Erna Solberg, landsmoderen som alene har fått æren for valgseire og himmelhøye målinger, fikk plutselig taperstempelet. Vi burde visst byttet leder, mumles det i krokene. Knapt noen sa det for et år siden.

Bare timer før velgerne har sagt sitt, ser det ut som det er Jonas Gahr Støre som kan le sist.

En spektakulær snuoperasjon

Mens Høyre ikke har klart å løfte seg fra det giftige 14-tallet som lamslo partiet før sommeren, får Ap stødige 26,4 prosent på Norstats siste måling for NRK, Dagbladet og Vårt Land.

Tallene er i tråd med gjennomsnittet på de mange målingene som kommer tettere enn hagl i sluttspurten.

Det er likevel så jevnt at små marginer kan vippe valget i favør de borgerlige. Mye skal gå rett for de blå om det skal skje. Men det ville i så fall ikke være det første mirakelet i denne valgkampen.

Fenomenet Sylvi

Det hjelper lite for blå side at Frp har holdt formen forbausende godt. Mister partiet velgere på selve valgdagen, skyldes det ikke innsatsen fra Frp-leder Sylvi Listhaug. Hun har holdt et imponerende høyt nivå i debattene og stått klippefast på sine budskap.

Når mange lurer på hva denne valgkampen egentlig har handlet om, kommer nok for eller imot Sylvi Listhaug høyt opp på lista.

Hele spørsmålet om Listhaug som statsminister har vært en katastrofe for blå side i valgkampen. Det er en reell knute som har vært vanskelig å gi klokkeklare svare på.

En polariserende Listhaug trekker velgere til Frp, men skremmer samtidig bort lyseblå velgere, og fungerer som venstresidas viktigste mobilisering og valgplakat. Det tapper Erna Solberg for autoritet, og tar all oppmerksomhet bort fra sakene.

Rollebyttet mellom Solberg og Støre er ikke den eneste spektakulære overraskelsen i dette valget.

Venstre, som vi lenge trodde lå best an for å klare sperregrensa, virker å være i størst trøbbel.

Kristelig Folkeparti, som mange hadde erklært politisk død, har fått et nytt liv. Ikke bare ligger partiet an til å klatre over sperregrensa. De oser av en vitalitet og selvtillit som det er lenge siden vi har sett fra den kanten.

Miljøpartiet De Grønne, som har slitt med at klimaengasjementet dabbet litt av, kan likevel gjøre et historisk gjennombrudd. Ikke takket være klima, men takket være det sure klimaet på borgerlig side.

En stemme på MDG er blitt en stemme mot Sylvi Listhaug. Godt hjulpet av en formidabel mobilisering i grønne kjerneområder, kan MDG bli det nest største partiet på rødgrønn side. Hvem hadde trodd?

Sosialistisk Venstreparti, som så mange mente gjorde klokt i å holde seg utenfor regjering, har forsvunnet helt.

Rødt har mange profiler, og framstår både friskere og tydeligere enn SV gjør.

Senterpartiet er en blek skygge av gammel storhet. I likhet med SV sliter de med å være i skyggenes dal.

Et nytt politisk landskap?

Dersom Støre blir gjenvalgt, kommer ikke seieren helt uten torner. Det har vært krevende nok å styre med SV og Sp, som knapt vil sitte i samme rom. Nå blir han etter alle solemerker avhengig av MDG og Rødt også.

At det vil bli krevende å sy sammen et budsjett, er tidenes underdrivelse.

Men dersom dette blir valgresultatet, er det all grunn til å vente betydelige endringer i det politiske landskapet.

Venstre vil nok tenke nytt om hvor lurt det er å koble seg så tett til et Frp som har vist liten vilje til å gi noe som helst tilbake.

Senterpartiet vil neppe trives i sitt nye selskap på venstresiden.

Kanskje kan både Sp og Venstre bli reelle sentrumspartier igjen?

SV, Rødt og MDG ligger ikke bare an til å bli jevnstore. Det er stadig vanskeligere å se forskjell på dem. Når kommer den gamle debatten om at ytre venstre bør slå seg sammen?

Duket for generasjonsskifte

Noe annet som helt sikkert vil skje, er et lederskifte i Ap og Høyre.

Støre sto i fare for å bli kastet i vinter. Blir han gjenvalgt som statsminister, har han ikke bare gitt seg selv et helt annet ettermæle. Han vil langt på vei kunne bygge opp og peke ut sin etterfølger.

Taper høyresiden, vil nok mange felle en hard dom over Erna Solberg som lederen som ble sittende for lenge. Nå står flere av de mulige arvtakerne i fare for å ikke komme inn.

Blir hun mot alle odds gjenvalgt, skrives det politisk historie med store bokstaver.

Politikken er ikke bare omskiftelig. Den innebærer også betydelige doser av flaks og uflaks.

Uansett hvem som vinner, er nok dette det siste stortingsvalget for Erna Solberg og Jonas Gahr Støre.

Mens det er en politiker som vil overleve dem begge, og det er Sylvi Listhaug.

At Sylvi Listhaug har blikket stivt festet mot 2029, er blitt klarere for hver dag som har gått i denne valgkampen.