Utvanning av psykologutdanningen styrker ikke psykisk helsevern

Psykologutdanningen står overfor store utfordringer, skriver Iver Nathaniel Sletten. Foto: Privat

Regjeringen har gjort det til en uttalt prioritet å styrke psykisk helsevern. Likevel står psykologutdanningen overfor store utfordringer som truer kvaliteten på utdanningen og følgelig både behandlingskvaliteten og pasientsikkerheten i psykisk helsevern.

Regjeringen har plassert psykologutdanningen i en ny og lavere finansieringskategori, lavere enn tilsvarende studier som medisin, veterinærmedisin og odontologi. Satsene gir ikke rom for flere studieplasser eller satsing på studiet. Ved psykologisk fakultet i Bergen er det økonomisk krise, og både ansatte og studenter varsler om store ringvirkninger for kvaliteten på utdanningen.

I høst ble det planlagte psykologstudiet i Stavanger lagt på is, og ingen av de eksisterende studiestedene har etablert nye studieplasser. Ved det psykologiske fakultet i Bergen ses drastiske kutt: ansettelsesstopp, fravær av eksterne forelesere og veiledere og vilkårlig prioritering av fagområder.

Studentene mister tilgang til oppdatert klinisk og faglig kunnskap fra erfarne fagfolk. Dette svekker deres kunnskap og forberedelse til et yrke med selvstendig behandlingsansvar. Det står i sterk kontrast til ambisjonene om å styrke psykisk helsevern.

Samtidig har Helse- og omsorgsdepartementet nå begynt å utrede muligheten for at psykologer utdannet i utlandet kan få autorisasjon i Norge basert på en evnetest.

Samtlige utdanningsinstitusjoner har uttrykt sterk motstand. En test kan ikke erstatte veiledet praksis. Det truer pasientsikkerheten. Hvis vi underfinansierer psykologutdanningen og samtidig senker kravene for autorisasjon, er det ikke lenger faglig kvalitet og pasientsikkerhet som står i førersetet – det er budsjettkuttene.

Resultatet? Lengre ventetid, dårligere behandlingstilbud og svekket tillit til psykologstanden.

Iver Nathaniel Sletten, student og leder, Studentpolitisk utvalg, Norsk psykologforening