1 month ago
23
Spredningen av fugleinfluensa i USA vekker oppsikt blant forskere.
Virussykdommen rammer hovedsakelig fugl, men det siste året har smitten også spredt seg til storfe, katter og mennesker.
– Jeg mener vi bør være på vakt mot fugleinfluensa fordi H5N1-typen nå har tilegnet seg evnen til å smitte mellom pattedyr flere ganger på ulike steder, sier immunologiprofessor Gunnveig Grødeland.
Hun viser til en uheldig kombinasjon: Det er omfattende smitte i dyr og fugler over hele verden, og viruset har et potensial til å tilegne seg evnen til å smitte mellom pattedyr.
– Det tilsier nok at det bare er et tidsspørsmål før vi har et virus som også kan smitte mellom mennesker, sier hun.
– Under radaren
I USA ble det første smittetilfellet i mennesker oppdaget i april i fjor.
Siden har totalt 66 personer blitt smittet, fordelt på ti delstater, ifølge USAs senter for sykdomsbekjempelse og forebygging (CDC).
Utfordringen er størst i California, der det er bekreftet 37 tilfeller av smitte fra melkekuer til mennesker. Guvernøren har erklært unntakstilstand.
I tillegg er det bekreftet elleve tilfeller av smitte fra fjærkre til mennesker i Washington.
– Det ser ut til at USAs myndigheter ikke evner å stoppe epidemien blant melkekyr. Det er absolutt uheldig, sier professor Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.
Han ser for seg at sykdomstilfellene blant mennesker, for eksempel gårdsarbeidere, vil øke.
– En del smitte går nok også under radaren siden sykdomsbildet er mildt.
Han skulle ønske myndighetene gjorde mer for å stoppe utbruddet.
– Problemet er som følger: Jo mer spredning av H5N1 det er blant dyr, og særlig blant dyr som oppholder seg nær mennesker, jo større er risikoen for at det skal oppstå et nytt influensavirus, sier Aavitsland.
Første dødsfall
Forrige uke ble det første dødsfallet som følge av fugleinfluensa i USA bekreftet.
Den omkomne er en eldre mann fra delstaten Louisiana. Mannen hadde underliggende sykdommer, og var innlagt på sykehus da han døde.
Denne mannen ville derfor også hatt høy risiko for alvorlig sykdom om han hadde blitt smittet av vanlig sesonginfluensa, forklarer Grødeland.
– Det som gir grunn til håp her, er at tilfellene vi har sett det siste året i hovedsak har gitt milde symptomer, sier hun.
Men det er en voksende uro over at viruset vil mutere.
– Derfor mener jeg fugleinfluensaen er noe myndighetene bør ha høyt oppe på agendaen, sier Grødeland.
Siden 2003 har Verdens helseorganisasjon (WHO) registrert over 950 smittetilfeller av fugleinfluensa i mennesker. Av disse ledet over halvparten til dødsfall.
Voksende uro
Det er ikke fare for at H5N1-viruset sprer seg mellom mennesker på nåværende tidspunkt.
I desember viste imidlertid en prøve av viruset, tatt fra mannen som ble alvorlig syk, tegn til at viruset muterer. Det ser ut til å bedre tilpasse seg menneskelige luftveier, ifølge CDC.
– Vi vet ikke hvilken variant av H5N1 som etter hvert vil kunne tilegne seg evnen til å smitte mellom mennesker, og merk også at vi ikke kan si for sikkert at den vil det, sier Grødeland.
Aavitsland understreker at fugleinfluensa ikke er et folkehelseproblem nå, men han deler bekymringen.
– Vår uro knytter seg til muligheten for at det skal oppstå et nytt influensavirus som er en videreutvikling av H5N1, og som smitter mellom mennesker, sier han.
– Kan gi pandemi
Ifølge Aavitsland kan det skje på to måter:
- Det kan skje gjennom flere mutasjoner av H5N1 som gjør at vi får et nytt virus som smitter mellom mennesker.
- Det kan skje gjennom blanding av H5N1 og et vanlig menneske-influensavirus. Det kan skje dersom et menneske eller et dyr smittes med begge virusene samtidig. Da kan de to utveksle arvestoff slik at man får et virus som er en krysning.
FHI vurderer fortsatt at det er svært lav risiko for smitte til mennesker i Norge og reisende til USA.
Men dersom det oppstår et blandingsvirus, som i sistnevnte scenario, vil risikovurderingen endres umiddelbart, sier Aavitsland.
– Det vil trolig være lav beskyttelse i befolkningen mot et slikt virus. Dermed er det sannsynlig at det kan spre seg ganske godt og kanskje gi en pandemi. Hvor alvorlig sykdom det vil gi, vet man ikke på forhånd, sier han.
Mener risikoen er høy nok
Grødeland er tydelig på at myndigheter bør planlegge for det verste.
– Sannsynligheten er høy nok til at myndigheter nå bør legge klare og gode planer for hvordan neste pandemi kan håndteres på en bedre måte enn det som var tilfellet for koronaviruset, sier hun.
Verken myndighetene eller helsesektoren i Norge var forberedt på å håndtere en pandemi av «et slikt alvor og omfang», som den som rammet i 2020, slo Koronakommisjonen fast i sin andre rapport.
En annen rapport retter kritikk mot skjevfordeling i vaksinetilgang og at Verdens helseorganisasjon (WHO) ventet for lenge med å slå alarm.
Aavitsland er enig i at det er forbedringspotensial.
– Vi kan alltid bli bedre. Det har vært mange lærdommer fra koronapandemien, sier han.
Har sikret vaksineavtale
Aavitsland viser til at FHI har forbedret overvåkingen og beredskapsplanene for å være bedre forberedt på neste pandemi.
Når det gjelder fugleinfluensa, har instituttet tatt flere grep. Tirsdag hadde de en intern øvelse og onsdag underrettet de alle kommuneoverlegene i Norge om situasjonen.
I tillegg har de sikret seg en ny avtale med to produsenter om levering av elleve millioner vaksinedoser mot et eventuelt nytt pandemisk influensavirus.
– Etter disse avtalene vil vi få de første vaksinedosene fire til seks måneder etter at WHO har erklært en ny pandemi, sier Aavitsland.
I skrivende stund jobber FHI også med å oppdatere risikovurderingen sin.
English (US)