5 hours ago
1
TROMSØ (TV 2): Hvert år tar mer enn 40.000 kvinner og menn kontakt med et krisesenter her i landet.
Publisert 12.03.2025 22:47
Mer enn 600.000 personer i Norge har opplevd vold i hjemmet, viser en studie.
Det betyr at dersom du kjenner hundre personer, vil statistisk sett ti av dem ha blitt utsatt for vold hjemme. Ti av dem vil følgelig også ha utsatt en annen for vold.
Statistisk sett, altså.
Du vet antagelig ikke, for dette snakkes det lite om.
Hjelper til med alt
En av dem som snakker om dette, er Hanne Stenvaag. Hun tar imot både voldsofre og TV 2 på Tromsø krisesenter, der hun er daglig leder.
– Dette er et sted man kan komme og bo i en periode, hvis man trenger beskyttelse, forteller Stenvaag.
Det er helt fullt på krisesenteret når TV 2 er på besøk. Vi får ikke ta bilder som i for stor grad viser hvor krisesenteret er. Det forsøker de å holde så hemmelig som mulig.
Krisesenteret hjelper voldsutsatte mennesker med det de måtte trenge, enten det er en samtale, informasjon eller et nytt sted å bo.
– Man kan få hjelp til mange av de tingene man trenger hjelp til, som ofte er veldig mye, for eksempel hvis man skal bryte ut av et voldelig forhold.
Hun poengterer at krisesenteret også hjelper menn, selv om det er en overvekt av kvinner som utsettes for vold i hjemmet.
Studien til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at rundt 215.000 kvinner mellom 18 og 74 år, og 60.000 menn, har opplevd alvorlig vold i hjemmet.
I noen av tilfellene ender det med drap.
«Varslede drap»
I fjor var det ti personer i Norge som ble drept av en nåværende eller tidligere partner eller kjæreste. Gjennomsnittet de siste ti årene har ligget på ni.
– Da jeg begynte å jobbe på krisesenter, forundret jeg meg over at de som hadde jobbet der i mange år, var så opptatt av partnerdrap, sier Stenvaag.
– Det tok en stund før jeg skjønte at mange av dem som blir utsatt for partnerdrap, har vært utsatt for partnervold først, forklarer hun.
Dette temaet – som ofte kalles «varslede drap» – er spesielt interessant for professor Lena Bendiksen.
Bendiksen, som forsker og underviser i rettsvitenskap hos Norges arktiske universitet, er utnevnt som leder av Partnerdrapskommisjonen.
Kommisjonen skal granske hvert eneste partnerdrap i Norge og komme frem til forbedringsmulighetene.
– Endringer, tiltak, samarbeidsprosesser og utveksling av informasjon – alt som kan bidra til å forhindre drap, forteller Bendiksen.
– Enorm belastning
Hanne Stenvaag har mye på hjertet. Hun ser på nært hold hvor sterkt grep frykten har over kvinner og barn som lever med en voldelig mann eller far.
Og ikke minst hva samfunnet gjør – og ikke gjør – for ofrene.
– Det er fremdeles mye lettere for oss å gi beskyttelse til dem som sier at de er utsatt for vold, enn å faktisk legge restriksjoner på voldsutøvere. Jeg tror at man bør bruke mer ressurser på å finne ut hva som faktisk har skjedd, sier Stenvaag til TV 2.
Hun er glad for at omvendt voldsalarm nå er tatt i bruk i Norge, men føler fortsatt at samfunnet kan gjøre mer.
Stenvaag viser til Spania som et eksempel.
På grunn av det store trykket på landets domstoler, opprettet Spania spesialiserte domstoler, som familiedomstoler.
Disse domstolene kan raskt gi ordre om midlertidige ordninger for hvem som blir boende i huset, hvordan man løser det med barna og slike ting.
Trenger du noen å snakke med?
Vold- og overgrepslinjen er en hjelpetelefon og chat for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.Tjenesten driftes av Krisesentersekretariatet og Oslo Krisesenter:Telefonnummer: 116 006.
Mental Helses hjelpetelefon kan gratis nås på nummer 116 123.
Politiet har en egen hjelpeside med spørsmål og svar om vold i nære relasjoner.
Her i Norge går det tregt, mener Stenvaag.
– De som er utsatt for vold, de lever hver eneste dag. Så det å vente i halvannet år på at en sak muligens skal komme for retten, er en enorm belastning, påpeker Stenvaag.
Tabubelagt
Hennes erfaring tilsier også at mange er utsatt for vold i hjemmet i lang tid før de ber om hjelp av et krisesenter eller politiet.
– En tredjedel av dem som bor på krisesentre, har levd med vold i over fem år, sier Stenvaag.
Mange gjør alt de kan for å skjule for omverdenen at de utsettes for vold.
– Det er et tabubelagt tema, som gjør at det er vanskelig å be om hjelp, mener Stenvaag.
Et annet problem, ifølge krisesenterlederen, er at voldsofre må stå i samme kø som alle andre for å få hjelp av en psykolog.
– Den køen vet vi er lang. Så det er ganske mange ting vi kan gjøre, både for å forebygge, men også for å bedre forholdene for dem som har levd med vold.
TV 2 forteller Stenvaag om prosjekt Beta i Sverige, som går ut på at politiet oppsøker voldelige menn hjemme og spør om å få ta en prat med dem.
Det er frivillig for mennene å delta, men de fleste sier ja. Og resultatene så langt er oppsiktsvekkende (Les mer her).
– Det er absolutt interessant å se på hva slags erfaringer man har i andre land. Vi skal ikke tro at vi er best i klassen her i Norge, konkluderer Stenvaag.
English (US)