Romsøppel skaper bekymring: – Kan sette alt ut av spill

– Objekter på størrelse med klinkekuler gjør stor skade når de kommer opp i den hastigheten de har i verdensrommet.

Tom Grydeland, seniorforsker i Norce, snakker om skrot og satellitter – som i svært høy fart går i bane rundt jorden – på verdensrommets motorvei.

– Det er allerede trangt om plassen, og flere satellitter skal det bli. I løpet av de neste ti årene vil flere titalls tusen nye satellitter bli skutt opp, sier Grydeland.

En million biter 

Det skaper utfordringer. For i likhet med en motorvei, er kollisjoner og ulykker nærmest uunngåelig.

– Når noe kolliderer i verdensrommet, ramler det ikke automatisk ned. Ødelagte satellitter og skrot fortsetter i samme retning og samme fart, men i lang flere biter, sier Grydeland.

Da en russisk militærsatellitt krasjet med en amerikansk telesatellitt i 2009, ble det i ettertid registrert 1800 fragmenter – såkalt romskrot. Femten år senere hadde kun 60 av disse bitene ramlet ned. Resten går den dag i dag fremdeles i bane rundt jorden.

Forskerne regner med at det i dag sirkulerer minst én million slike objekter i bane rundt jorden.

– Noe av dette vil til slutt ramle ned. Men det avhenger av banens høyde. I baner nærmest jorden, vil noe falle ned eller brenne opp, forklarer Grydeland.

– Men desto lenger ut i verdensrommet du sender en satellitt, jo mindre sjanse er det for å få den ned igjen, sier Grydeland.

Hva er problemet?

Men hva er problemet med at verdensrommets stadig fylles med mer skrap?

– Kommunikasjon, navigasjon, TV-signal, GPS, banktjenester, klima- og værvarsel for å nevne noe. Alt dette kan settes ut av spill, sier Grydeland.

For det er ikke skaden på den enkelte satellitt som er utfordringen. I verste fall vil en kollisjon føre til kjedekollisjoner, som kan ødelegge hele baner – eller felt på «motorveien».

I BANE: Bilde er tatt fra den internasjonale romstasjonen. Dersom noe stort kolliderer med romstasjonen, kan det gå ut over menneskene om bord. Foto: Nasa

– Dette skrotet kan i verste fall sette all menneskelig aktivitet i verdensrommet i fare. Vi kan havne i en situasjon der enkelte baner blir så ødelagte at de ikke lenger kan brukes, sier Grydeland.

I verdensrommet er det nemlig ingen systemer for opprydning, forteller forskeren, til tross for at dette ble slått alarm om for flere år siden.

– Man er enige om at man skal forsøke å unngå å gjøre situasjonen verre, men de reglene som finnes, er ganske tynne.

Verdensrommets kirkegård

Ifølge Yngvild Linnea Andalsvik, fagsjef for romovervåking på Norsk romsenter, vil fremtidens oppskytinger og satellitter fører til enda mer forurensing av verdensrommet.

– Får man ikke flere satellitter ned igjen, ved at de brenner opp i atmosfæren eller styres ut i såkalte kirkegårdsbaner, vil dette blir et større problem, sier hun.

Blir baner utilgjengelige, som følge av kjedekollisjoner, vil det også bli vanskelig for satellitter å krysse den ødelagte banen. 

Med andre ord: Det kan avgrense hele tilgjengeligheten vår til verdensrommet. 

– I motsetning til på en motorvei, vil ikke kjedekollisjonen stanse opp, men fortsette i høy fart og skape flere kollisjoner, sier Andalsvik.

Ingen store skader enda

Hittil har ingen norske satellitter kollidert eller blitt truffet av rom-søppel. Men for noen år siden traff et bitte lite fragment et solcellepanel på en av ESAs satellitter.

Til tross for den økende faren, er markedet for å fjerne det mest risikable rom-søppelet fremdeles begrenset.

– Det har definitivt skjedd mye på dette i nyere tid, men det tar tid. Å koble seg på satellitter med mål om å hente de ned igjen, uten å skape kollisjoner, er avansert, men også dyrt, sier Andalsvik.

– Søppel i verdensrommet sammenlignes ofte med plast i havet: Det er et økende problem, som vi må ta grep om. Vi må ikke komme i en situasjon der vi ikke lenger har nytte av satellittene våre. De har en rekke kritiske funksjoner – fra klimaovervåking, overvåking og navigasjon, sier hun.

Vil overvåke mer

– Selv om det noen ganger kan virke slik, er det ikke helt fritt frem der ute, sier Grydeland i Norce.

Internasjonale kjøreregler for verdensrommet finnes, men det er opp til hvert enkelt land å velge hvordan de håndhever dette. Gjennomgående for alle aktører er likevel at de er helt avhengige av at alt søppelet overvåkes.

Nå vil forskere på Norce – sammen med forskermiljø i Sverige og Finland – bygge radaranlegg som skal bidra i denne overvåkingen.

– I dag er vi helt avhengige av USA og deres ressurser, sier Grydeland.

– Med den banebrytende radarteknologien vi nå jobber med, og plasseringen vi har på jordas nordlige halvkule, vil vi kunne være med på å løse et internasjonalt problem. For dette er det ingen som løser alene.