Trump søker mer makt over valg

Trumps justisdepartement anklager dommere for å misbruke sin makt når de stanser presidentens agenda.

Lavere domstoler har stanset flere kontroversielle presidentordre og ment at Trump-administrasjonen går utover sine fullmakter.

Massedeportasjoner og forsøket på å sparke offentlige ansatte, for eksempel, er satt på vent av rettsvesenet fordi instruksene kan være på kant med gjeldende lover.

Det hvite hus har raskt svart at kjennelsene tas videre. Justisdepartementet forbereder flere klager til Høyesterett.

USAs øverste domstol kan også få den omstridte presidentordren om valglover i fanget.

Donald Trump, som hevder det ble jukset ved presidentvalget både i 2016 da han vant første gang og i 2020 da han tapte, vil stramme inn kravene til føderale valg.

Det til tross for at han mener at han vant ved et valgskred i 2024.

Trump påstår at det foregår storstilt valgfusk, noe som ikke er dokumentert.

Ikke like regler

Den amerikanske grunnloven gir delstatene ansvaret for gjennomføringen av valg.

Det er ingen felles regler, og enkelte steder er det strengere krav til lokale valg enn føderale valg.

Det er også delstatene som avgjør om enkelte stemmer skal erklæres ugyldige.

Tirsdag undertegnet Trump en presidentordre som innebærer store endringer om hvordan valg fremover skal gjennomføres.

I ordren hevdes det at USA ikke har greid å sikre grunnleggende» og «nødvendig beskyttelse» av valg.

Den nye presidentordren har som mål å kreve at alle som deltar i føderale valg, kan vise til statsborgerskap.

En fødselsattest er ikke nok, heller ikke gyldig legitimasjon som førerkort.

Poststemmer og stemmemaskiner

Presidenten vil også stemple poststemmer som kommer inn etter valgdagen som ugyldige.

I 17 av USAs 50 delstater holder det i dag at stemmen er postlagt og stemplet på valgdagen.

Trump hevder at mange poststemmer «plutselig» dukker opp, flere dager etter valg der det er jevnt.

Presidenten og hans støttespillere mener derfor at stemmer ikke skal telles etter valgdagen fordi det kan åpne for juks, noe som ikke er bevist.

Poststemmer har til nå gjerne tatt flere dager å telle, selv om de ble innlevert før valgdagen.

Presidentordren kommer dessuten med krav til stemmeutstyr.

I forbindelse med presidentvalget i 2020 ble det påstått at stemmetellemaskiner var manipulerte for å hindre gjenvalg av Trump.

TV-selskapet Fox News endte med å betale 787,5 millioner dollar i forlik til selskapet Dominion Voting Systems, som leverte elektroniske stemmesystemer under valget, på grunn av de uriktige påstandene.

Kan få konsekvenser

Kongressen har myndighet til å overstyre delstatenes valglover, men presidenten forsøker seg altså med en egen instruks.

Han truer med å fjerne føderal valgstøtte til delstater som ikke følger hans pålegg.

Presidentordren er allerede klaget inn for rettsvesenet.

Både borgerrettsaktivister og flere delstater har varslet søksmål mot det de anser som angrep på demokratiet.

De mener endringene åpner for at Trump kan klage på jevne valg eller resultater han ikke liker.

I dag har presidentens parti et knapt flertall i begge kamrene i Kongressen.

Sammensetningen kan se annerledes ut etter mellomvalget i 2026.

I tidligere valg har gjerne demokratene i større grad forhåndsstemt og brukt poststemming, men ved presidentvalget i 2024 tettet republikanere gapet.

Ikke alle delstater deler opp forhåndsstemmer og poststemmer etter parti, men tall fra dem som gjorde det, viser at 41 prosent kom fra registrerte demokrater mens 38 prosent var registrerte republikanere, skriver tenketanken CFR.

Ikke bevis for juks

I konservative miljøer har det lenge vært frykt for at folk som ikke er statsborgere deltar i valgene.

Det er flere konspirasjonsteorier om at utenlandske borgere, eller folk uten lovlig opphold, stemmer på Demokratene.

Det er ikke funnet bevis for påstandene, og heller ikke omtelling og kontroll av valgresultat har dokumentert frykten for massivt valgjuks.

I delstaten Georgia ble manntallet gjennomgått før valget i fjor. Ifølge nyhetsbyrået AP ble det funnet 20 utlendinger uten stemmerett av totalt 8 millioner med stemmerett.

Disse ble fjernet fra listene før valget og stemte altså ikke.

Krever førerkort med statsborgerskap

På høyresiden er det mange som mener det er sunn fornuft at velgere kan bevise at de er statsborgere.

Kritikere mener dette kan diskriminere og gå utover lovlige innbyggere, spesielt i fattigere områder eller på landsbygda som ikke har pass eller ID-kort som inkluderer statsborgerskap.

Bare fem delstater har i dag førerkort der statsborgerskapet bekreftes.

Ifølge det amerikanske utenriksdepartementet har 170 millioner amerikanere, vel halvparten av innbyggerne, gyldig pass.

Å skaffe seg pass eller ID-kort kan være kostbart, tidkrevende og flere steder er det langt til et myndighetskontor.

Rundt 21 millioner amerikanere hadde ikke tilgang på slik dokumentasjon i 2023, skriver The New York Times og gjengir en rapport fra Brennan Center for Justice.

Senteret mener krav om statsborgerskap vil utestenge flere millioner amerikanere fra den politiske prosessen.

I rapporten skriver de at 4 millioner ikke har dokumentasjon fordi den er mistet, stjålet eller ødelagt.

Må krysse av for amerikansk borger

I Kongressen pågår det et arbeid i Representantenes hus, som støtter Trumps krav om at velgere må bevise at de er amerikanske statsborgere.

I lovforslaget som sirkulerer godtas en fødselsattest, mens det ikke står noe om det i Trumps presidentordre.

Han har tidligere varslet at han vil ha slutt på at barn som fødes av utlendinger i USA automatisk får statsborgerskap.

I dag kan amerikanerne registrere seg som velgere gjennom delstaten eller et skjema hos den føderale Valgassistansekommisjonen (EAC).

Skjemaet har ikke krav til dokumentasjon på statsborgerskap, men et punkt der velgeren må krysse av for å erklære at han eller hun er amerikansk borger.

Den enkelte risikerer straffeforfølging om uriktige opplysninger oppgis.

Delstatene ville ikke høre

Også forrige gang Trump var president, forsøkte han å stramme inn valglovene.

Blant annet krevde han at delstater ga føderale myndigheter tilgang på manntallet.

44 av 50 delstater nektet å følge dette opp.

Presidenten vil på nytt ha føderalt oversyn med listene over stemmeberettigede og oppfordrer delstatene om å dele dem med hverandre.

Spørsmålet er om han får det som han vil denne gangen.