Trump kan få frie hender

3 weeks ago 11

Kortversjonen

Utfallet av kongressvalget er like spennende som presidentvalget.
Kongressen får også ny sammensetning; alle plassene i Representantenes hus og 34 i Senatet er på valg.
En splittet Kongress er mest sannsynlig, med republikansk flertall i Senatet og demokratisk flertall i Representantenes hus.
Det politiske klimaet er svært polarisert, noe som kan gjøre samarbeid vanskelig.

Akkurat nå er sjansen like stor for at Kamala Harris vinner som at Donald Trump triumferer.

Like usikkert er utfallet av valgene til Representantenes hus og Senatet.

Velgerne stemmer ikke bare på presidentkandidater den 5. november.

De skal også velge representanter til Kongressen, delstatsforsamlinger og en lang rekke lokale offentlige posisjoner.

Alle de 435 plassene i Representantenes hus er på valg, men bare 34 av de 100 i Senatet.

Utfallet vil avgjøre hvor stort spillerom den neste presidenten får.

Donald Trump vil få frie hender til å gjennomføre sin politikk hvis han vinner valget og republikanerne samtidig får flertall i begge hus på Capitol Hill.

Det kan skje, ifølge meningsmålingene.

På samme måte vil det selvsagt bli langt enklere for Kamala Harris å styre med et demokratisk flertall i Senatet og Representantenes hus. Men det skjer neppe.

Den som blir valgt til president må trolig forholde seg til en splittet Kongress. Det mest sannsynlige utfallet er at Det republikanske partiet får flertall i Senatet, mens Det demokratiske parti tar kontroll over Representantenes hus.

Det motsatte er tilfellet i dag.

Republikanerne har et syltynt flertall i Representantenes hus. I Senatet har demokratene i dag et flertall på én.

Det er sannsynlig at republikanerne vinner flere mandater og tar over Senatet.

Basert på meningsmålingene anser tidsskriftet The Economist at sjansen er størst for at republikanerne etter valget vil ha 51 senatorer mot demokratenes 49. Hvis det blir 50/50 er det visepresidenten som avlegger den avgjørende stemmen.

Demokratene har muligheter til å vinne tilbake kontrollen i Representantenes hus.

For å få flertall, trenger de 218 plasser. Det er innenfor rekkevidde, men kan også glippe. I mange av valgene er det så jevnt mellom kandidatene at det er umulig å forutsi utfallet.

Det er ganske vanlig at en president må forholde seg til at det andre partiet har flertall i minst ett av husene i Kongressen. Joe Biden, Donald Trump og Barack Obama har erfaring med en slik situasjon.

Mange presidenter før dem har opplevd det samme. Men selv om presidenten kom fra et annet parti enn flertallet i Kongressen, var det ofte mulig å finne fornuftige kompromisser. Nå er dette blitt mye vanskeligere.

Det politiske USA er sterkt polarisert og kompromiss er blitt et skjellsord. I stedet er det folkevalgte mest opptatt av å blokkere for politiske motstandere og gjøre livet så vanskelig som mulig for en president fra det andre partiet.

Hvis ikke Trump eller Harris har et flertall i Kongressen vil mange av løftene som de kommer med i valgkampen effektivt bli stanset i saksbehandlingen på Capitol Hill.

23 av 34 plasser som er på valg i Senatet forsvares i dag av demokratene. De vil trolig tape flere av disse valgene.

Ett mandat går tapt fordi senator Joe Manchin fra West Virginia ikke stiller til gjenvalg. Republikanerne dominerer fullstendig i delstaten og Manchin har vært unntaket.

Begge partier bruker mye penger i Montana der den demokratiske senatoren Jon Tester står i fare for å tape mot en republikansk utfordrer.

Utfallet av valgene til Kongressen vil avgjøre USAs politiske kurs de kommende årene. Presidenten har den utøvende makt, men det er Kongressen som vedtar lovene. De folkevalgte kan også stille en president til ansvar. Trump er den eneste presidenten som er stilt for riksrett to ganger, men i begge tilfeller sørget hans partifeller for at han ble frikjent.

De nyvalgte representantene skal avlegge eden 3. januar 2025. En av de første arbeidsoppgavene de får er å delta i den formelle godkjenningen av resultatet i presidentvalget tre dager senere.

Vanligvis er dette en seremoniell handling som får liten oppmerksomhet. Men tradisjonen med en fredelig overføring av makt ble brutt 6. januar 2021 da Trump-tilhengere stormet Kongressen for å stanse godkjenningen.

Kuppforsøket var mislykket, men det etterlot usikkerhet og frykt. Kan det skje igjen? Og vil det demokratiske systemet bestå prøven? Hva skjer hvis Harris vinner en knepen seier i presidentvalget, men republikanerne vinner Kongressen?

Det er ikke bare valgnatten som blir spennende, men også hva som kan skje i perioden frem til den neste presidenten blir innsatt 20. januar.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article