Trodde sporten var fattig – ble rystet da han sjekket forbundets regnskap

– Idrettens penger må tilbake til idretten og ikke byråkratene som lever av den, sier Peder Kongshaug til NRK.

Han sitter godt til rette på tribunen på Stavanger stadion, en kort spasertur fra hans eget hjem.

Den norske skøytestjernen har den siste tiden gjort et dypdykk ned i regnskapet til Det internasjonale skøyteforbundet (ISU).

Nå har han et behov for å si ifra om at nok er nok.

Grunnen?

• Regnskapet til ISU viser en formue på 3,4 milliarder kroner.
• Lønnskostnadene har nær tredoblet seg på ni år.
• Samtidig har premiepengene til utøverne stått nesten helt stille i flere tiår.

I 1995/1996-sesongen tok Edel Therese Høiseth sin første verdenscupseier.

– Jeg vant 1500 dollar, bekrefter Høiseth til NRK om seieren for snart 30 år siden.

Premien for en verdenscupseier i sesongen som kommer?

1500 amerikanske dollar.

DA OG NÅ: Edel Therese Høiseth, her avbildet i 1994, vant 1500 dollar i pengepremier for en seier i 95/96-sesongen. Den samme summen vant Peder Kongshaug i fjor.

LISE ÅSERUD / NTB / AFP

– Jeg tenker jo at det er et sykdomstegn når de 36 ansatte i ISU tjener mer enn hva tre idrettsgrener (hurtigløp, kortbaneløp og kunstløp) i seg selv får i premiepenger, sukker Kongshaug.

NRK har forelagt kritikken og påstandene som kommer frem i denne saken for ISU.

ISU-president Jae Youl Kim svarer:

– Hvert steg vi tar og hvert initiativ vi setter i gang er for skøytesporten og utøverne våre, som er hjertet og sjelen i sportene våre. Deres lidenskap, talent og hengivenhet inspirerer oss alle, og ISU jobber for å gi dem den anerkjennelsen de fortjener – gjennom økt synlighet, tilgang, fasiliteter og meningsfull økonomisk belønning, sier Kim.

• Les hele svaret fra ISU lenger ned i saken.

Wiklund: – Demotiverende

Siden 2015 har antall årsverk i forbundet gått opp fra 13,9 til 36,4.

Lønnskostnadene har økt fra 26,6 millioner kroner til 73,4 millioner norske kroner.

På bok hadde de også en «formue» på 3,4 milliarder norske kroner ved utgangen av 2024, i form av en investeringsportefølje hovedsakelig bestående av obligasjoner.

Den totale potten for premiepengene til utøverne har imidlertid stått nærmest helt stille i en årrekke.

I regnskapene som ISU selv har offentlig, kan man se at det gått fra 56,3 millioner kroner i 2015 til 57,6 millioner kroner i 2024.

Ragne Wiklund, Norges fremste kvinnelige skøyteløper, blir overrasket når hun hører om formuen til ISU.

– Det er jo litt ny informasjon. Man unnskylder gjerne det med at det er lite sponsorer, og tenker at vi står i det alle sammen med å ha dårlig råd. Man godtar mer hvis man tenker at vi er litt i samme båt hele gjengen, sier Wiklund, og kaller det hele «demotiverende».

– Skulle blitt byråkrat istedenfor utøver

Hva så med de som nå ender på fjerdeplass, hva får de i pengepremier? Ingenting, verken i verdenscupen, EM eller VM enkeltdistanser.

Forrige sesong var Kongshaugs klart beste i karrieren, hvor han tok VM-gull på 1500 meter, ble nummer to i EM-allround og nummer to i verdenscupen på 1500 meter.

Målt i premiepenger på øverste hold endte han likevel med litt i underkant av 300.000 norske kroner for kjempesesongen.

Han står nå med gull i OL (lag), VM og EM i karrieren.

– Det er klart at man føler at det er urettferdig. At blir du fjerdemann i VM, så får du ingenting. Og at man må bli olympisk mester, europeisk mester og verdensmester før du kommer over fattigdomsgrensen, sier han og fortsetter:

– Mens de kan ha 2 millioner i snittlønn for å være ansatt i ISU. Så hadde man gått for pengene, så skulle man heller blitt byråkrat istedenfor utøver, sier han.

Wiklund er tydelig på at hun tror interessen og engasjementet rundt verdenscupen ville økt med større premiepenger.

– Det er jo så lite at man ser på premiepengene mer som en liten bonus for det arbeidet man legger ned enn inntekt. Etter skatt er vi jo på et nivå med et studielån, sier Wiklund, som står med to VM-gull i karrieren.

Ble provosert av pressemelding

Kongshaug beskriver gjennomgangen hans av regnskapstallene til ISU som «lite hyggelig lesning».

– Man ser jo for det første at ISU er slett ikke noe fattig forbund, med over 3 milliarder på bok. Pengene finnes, men de brukes på lønnskostnader og dyre kongresser, fremfor utøverne som prøver å gjøre idretten mer interessant, sier han.

ISU skriver i en kommentar til NRK at de har tatt grep for å gjøre kongressene billigere.

– Med innføringen av virtuelle og semi-virtuelle alternativer, vil kongressene nå være kortere, mer kostnadseffektive, skriver ISU, som ikke svarer direkte på Kongshaugs kritikk av lønnskostnadene.

Hyggelig lesing synes han heller ikke det var da ISU i sommer kom med en pressemelding med oppdatering om arbeidet med forbundets strategiprogram «Visjon 2030».

– Jeg blir provosert. Og man opplever det som litt apatisk når du ikke helt vet hvordan du skal starte. Man ser at idretten bare synker lenger og lenger ned i en grop, sier Kongshaug om det hele.

Da hadde han kort tid i forkant luftet flere av tankene sine på et utøvermøte med ISU, hvor han opplevde at forslagene som kom fra utøverne «gikk inn det ene øret og ut det andre».

– De sier at de prioriterer utøverne. Men det eneste håndfaste man kunne finne ut fra pressemeldingen, var at de skulle få moderne kontorlokaler med åpen planløsning og Hall of Fame ved inngangen, sier han oppgitt.

– Et investeringsselskap

Det internasjonale skøyteforbundet har over tid hatt fallende inntekter, knyttet til blant annet TV-inntekter og sponsorinntekter.

I 2024 vedtok ISU-kongressen at de skulle over i en mer balansert markedsportefølje, for eksempel med aksjefond, etter dårlig avkastning i obligasjonsmarkedet over tid.

Kongshaug sammenligner ISU-formuen med Oljefondet og er tydelig på at han ikke ønsker at forbundet skal bruke opp alle de oppsparte midlene. Forbundet bruker årlig midler fra formuen for å dekke underskudd.

– Slik som ISU fungerer i dag, så er det et investeringsselskap, på samme måte som de driver idrett på si. Det er jo ikke ISUs funksjon eller mandat. Så at de på en eller annen måte bruker de pengene de har, på å prøve å bygge opp sportene våre igjen, det tenker jeg er det man burde prøvd på.

Han mener skøytesporten som helhet nå står i en kritisk fase.

– Sånn som det er nå, så ser man jo at sporten dør litt og litt for hvert år. Og til slutt så er det ikke så mye igjen, sier han.

ISU: – Må investere mer i sporten vår

På ISU-kongressen i 2024 var ISUs økonomisjef Jeremy Conrad-Pickles tydelig på at sporten må forvente underskudd de nærmeste årene, men at de ønsker å omstille forbundet til å vokse og håper de kan klare det innen 2029.

– Vi må investere mer i sporten vår for å gjøre innholdet vårt mer attraktivt for fansen, sa ISU-president Jae Youl Kim.

I langtidsbudsjettene som ble løftet frem på den samme kongressen, kan man se at forbundet i 2029 anslår at premiepengene ville øke med tolv prosent fra 2024 til 2029.

– Da er de kanskje på linje med inflasjonen. Så det er nå et godt tegn, men de justerte nå ingenting for verdenscupen neste år. Så man skal fortsatt se at det praktiseres i virkeligheten, sier Kongshaug og oppsummerer med at han ønsker en systematisk endring.