Tapte rettssak i april - nå ansetter de flere bud

Onsdag krevde Rødts Mímir Kristjánsson at plattformselskaper som Wolt, Foodora, Bolt og Uber må ansette folk fast.

Og torsdag sier Wolt at de planlegger akkurat det.

– Vi har ikke bestemt oss for et konkret antall, sier Wolt-sjef Elisabeth Stenersen.

Men i første omgang er det snakk om ca. 20 i Oslo. Så vil de skalere opp etter hvert, sier hun.

– Vi skal ikke stoppe på 20, understreker Stenersen.

Jobbene er ikke forbeholdt budene de har i dag, sier hun:

– Det har vi for så vidt ikke diskutert, men vi tenker jo at det skal være åpent for alle å søke.

Kjøleskap og juletrær

Noe av det de vil teste er å bruke ansatte til store og «faste» oppdrag.

For eksempel selskaper som ønsker lunsjlevering. Eller forhåndsbestilling av mat. I tillegg til levering av større ordre, ifølge selskapet.

– Det kan være kjøleskap, 50 pizzaer av gangen, og lignende, sier Wolts kommunikasjonssjef Christian Kamhaug.

Og det kan være ordre som krever litt ekstra oppfølging, sier Elisabeth Stenersen.

– Det kan være ordre hvor du for eksempel trenger å sjekke legitimasjon for apotek, for alkohol.

Hun påpeker at Wolt har gått fra å levere kun mat fra restauranter til å levere alt fra dagligvarer til juletrær.

– Da tenker jeg også at fra forretningens side så gir det mer mening å ha ulike modeller.

– Må ansette alle

– Dette er et steg i riktig retning, sier Espen Utne Landgraff.

Han er et av tre bud som i vinter gikk til sak mot Wolt og krevde fast ansettelse. Den saken vant han. Tingretten konkluderte med at Wolt-budene var underlagt så mye styring at de må regnes som ansatte.

– Det innebærer også at vi har krav på etterbetaling for overtid og feriepenger og så videre. Ingenting av det endres av at de nå skal tilby ansettelse, sier Landgraff.

Wolt har anket denne dommen. På spørsmål om rettssaken har vært avgjørende for at de nå ansetter flere, svarer Stenersen:

– Vi starta jo disse tankene lenge før den rettssaken var i gang. Men det gjorde det veldig klart at det er bud hos oss som ønsker å være ansatt. Og det må vi respektere, sier Stenersen.

Klubbleder Landgraff mener at å gi noen bud ansettelse ikke er nok, ut fra tingrettens dom.

– Dersom Wolt skal følge loven, så er de nødt til å ansette alle budene, mener han.

Erkjenner for dårlig lønn

Tidligere har Wolt sagt at det er uaktuelt å ansette.

Nå har de altså snudd. De har en periode testa ut å ha noen ansatte.

Selskapet sier det har vært så vellykka at de nå vil utvide ordninga. Men etter det NRK kjenner til, har flere ansatte bud slutta fordi lønna ble for dårlig.

Selskapet erkjenner at lønna ble lav.

– Det er bare å være helt ydmyk, sier Stenersen.

Budene fikk en kombinasjon av timelønn og lønn for oppdrag. Og ble da sterkt påvirka av sommeren, hvor det var færre oppdrag, forklarer hun.

– Da ble det for negative utslag på lønna.

Stenersen sier de nå har tatt det på høyeste alvor, og endra hvordan de skal lønne ansatte.

– Hva vil dere da tilby budene? Kan de forvente en levelig lønn?

– Absolutt.

Wolt har vært i god dialog med regjeringa om ansettelsene, og fått gode råd fra dem, ifølge selskapet.

Kriminelle bakmenn

Like før sommerferien slo politiet alarm: de mener at kriminelle bakmenn har infiltrert matbud-bransjen.

NRK har i flere saker avslørt blant annet at flere bud jobber på samme konto.

Det er lett å få jobb som bud, og selskapene har ikke hatt god nok kontroll på hvem som leverer for dem, mener oslopolitiet.

Deres tydeligste råd var at selskapene burde ansette budene sine, for å få bedre kontroll.

Nå blir i hvert fall en del av budene ansatt. Et steg i riktig retning for å rydde opp i bransjen, mener klubbleder Landgraff.

– Jeg håper jo virkelig at Wolt og Foodora har latt seg påvirke av de avsløringene vi har sett i media og faktisk har fått opp øynene for at de har et stort ansvar her for det som har foregått.

Selskapene har i etterkant av avsløringene innført flere tiltak. Blant annet krav om kun norske biler og strengere ID-kontroll.