Sykehusene i Midt-Norge kan få IT-regning på nær 2 mrd. i året

Må trolig bruke 2 milliarder årlig på IT. Det er 7500 prosent mer enn Estland bruker på eget nasjonalt helsedatasystem.

Helsepersonell ved St. Olav hospital får opplæring i Helseplattformen høsten 2022. Kort tid etter begynte problemene. Foto: Rune Peter Ness, Adresseavisen

Torsdag la Riksrevisjonen frem granskingingen av Helseplattformen.

Det er det nye journalsystemet som er under innføring på sykehus og i kommuner i Midt-Norge. Det er også målet at fastleger skal bruke det.

Gjennomgangen er en historie om en varslet katastrofe. Systemet blir omtalt som dyrt, dårlig og farlig for pasientene. Det ble kjøpt og innført tross en rekke advarsler og elendige erfaringer fra Finland og Danmark.

Nå viser det seg også at prosjektet inneholder en potensiell kostnadsbombe for sykehusene de neste årene.

Nær 1000 ansatte og voldsom utgiftsøkning

Årsaken er at Helseplattformens utgifter for å håndtere problemer, forsinkelser og tilhørende ekstrabemanning betales gjennom økte gebyrer til «kundene», altså sykehus og kommuner.

Riksrevisjonens gjennomgang viser at det i 2019 ble anslått at Helseplattformen-utgiftene for alle sykehus i Midt-Norge var beregnet til 278 millioner kroner.

Nå er det beregnet at det vil koste 800 millioner kroner i året.

St. Olavs hospital i Trondheim har 11.000 ansatte. Helseplattformen har ført til mye misnøye. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Helseplattformen AS har rundt 500 årsverk. De jobber med å innføre og forvalte systemet fra den amerikanske leverandøren Epic.

Men fordi feilene er så mange og problemene så store, er organisasjonen underbemannet.

I tillegg mangler IT-selskapet IT-kompetanse. De har derfor leid inn svært mange konsulenter, skriver Riksrevisjonen.

Helse Midt-Norges har i tillegg en egen IT-organisasjon, Hemit, som har 448 ansatte. Helseplattformens ledelse var lite åpne for samarbeid med Hemit, ifølge Riksrevisjonens rapport.

De «ønsket å løse mye selv», sier en tidligere styreleder, ifølge rapporten.

Hemit holder til i Abels hus i Trondheim. Foto: NCC/Joakim Kröger/Hemit

Nær 2 milliarder i året

Sykehusene må derfor betale penger for å dekke både utgiftene til Hemits drift og Helseplattformen.

Det anslås at helseforetakene i Midt-Norge må bruke i underkant av to milliarder kroner i året på IT-utgifter fremover. Dette fører til «stor bekymring», ifølge rapporten.

Dette er kostnader som kommer i tillegg til innføringen, som har vist seg å bli langt dyrere enn planlagt. Den var skissert å koste 3,6 milliader. Hittil har det kostet minst 6,6 mrd. Den endelige kostnaden er ukjent.

«Flere vi har intervjuet, uttrykker bekymring for at IT-kostnadene blir for store for helseforetakene», skriver Riksrevisjonen.

Også kommunene som bruker Helseplattformen må bære sin del av de økte kostnadene.

Trondheim kommune ble i 2019 forespeilet at de skulle betale 26,5 millioner kroner i året for Helseplattformen.

I 2024 er det budsjettert med 51 millioner.

Trondheim kommune tok i bruk Helseplattformen i mai 2022. Det er blitt langt dyrere enn ventet. Foto: Ole Martin Wold

Det var et viktig mål at Helseplattformen skulle gi store produktivitetsgevinster. For nå skulle alle helseaktørene i Midt-Norge bruke samme system.

Men mange kommuner og fastleger vil ikke bruke løsningen, siden den vurderes som dyrt og dårlig. Det betyr at denne gevinsten blir «betydelig» redusert, skriver Riksrevisjonen.

Alle andre norske sykehus bruker den norske leverandøren Dips. De fikk ikke bli med i konkurransen om å levere Helseplattformen.

Driver nasjonalt system for 1,2 prosent av Midt-Norges kostnad

Finnes det eksempler på land som har lykkes i å få på plass digitale journalsystemer på en bedre og billigere måter? Det har Aftenposten tidligere undersøkt.

Estland har fått på plass et nasjonalt helsedatasystem som trekkes frem som svært vellykket. De gikk for en løsning bygget på åpne, internasjonale standarderåpne, internasjonale standarderDette betyr at systemet ikke låser seg til én leverandørs patenterte teknologi (som Helseplattformen, som er låst til Epic), men bruker teknologi som gjør det lettere å koble flere systemer sammen. og skalerbar teknologi. skalerbar teknologi. Dette betyr at det er lett å legge til nye komponenter og utvide systemet uten kostbare løsninger eller hardware. Det kjører sentralt, på en grunnmur, og kan åpnes digitalt fra ulike plattformer, så lenge man har riktig tilgang.

Å drifte hele den nasjonale løsningen, som inneholder rundt 40 millioner dokumenter, koster rundt 25 millioner kroner i året, har landets helsemyndigheter tidligere opplyst.

Sagt på en annen måte: Midt-Norge planlegger å bruke 7500 prosent mer.

Kan måtte droppe nybygg og medisinsk utstyr

I Midt-Norge har problemene med innføringen av Helseplattformen også gitt sykehusene en rekke andre ekstrakostnader.

Årsaken er blant annet mer overtidsarbeid og lavere produktivitet.

Bare St. Olavs hospital alene har kuttet 221 millioner kroner i investeringer i medisinsk utstyr og bygg. Det gjør at styret ved sykehuset er bekymret for tilbudet til pasientene og behandlingen, står det i rapporten.