Svarer fortvilte kommuner: – Vi er nødt til å tenke annerledes

2 hours ago 1

Kortversjonen

Helseministeren vil løse bemanningskrisen i helsevesenet med en fempunktsplan.
Norge vil mangle 180 000 helsepersonell innen 2060 hvis ingenting gjøres.
Kommuner brukte 3,9 milliarder kroner på innleid helsepersonell i 2023, ifølge VGs undersøkelser.
Ministeren oppfordrer kommuner til å tenke nytt for å rekruttere og beholde ansatte.

– Dette er en reell utfordring. Vi kommer til å mangle 180.000 helsepersonell innen 2060 hvis vi ikke gjør noe. Vi blir eldre.

Det konstaterer helseminister Jan Christian Vestre (Ap) etter at VG lørdag presenterte nye tall om bemanningskrisen Kommune-Norge står i.

Mangelen på leger, sykepleiere og helsefagarbeidere har ført til at landets kommuner brukte 3,9 milliarder kroner på innleid helsepersonell i 2023.

– Utfordringen her er at det virker som at innleie og vikarer en del steder har erstattet faste ansatte og den kompetansen som kommunene må ha selv. Da mener jeg det er et problem, sier ministeren.

– Men sykehusene har klart å få ned bruken av innleie ganske markant, så det bør kommunene også se på hvordan de kan gjøre det. Vi vil gjerne samarbeide med dem for å få til det.

VG har samlet inn virkelighetsbeskrivelser og hjertesukk fra landets kommuner.

Noen ting går igjen:

Flere mener pårørende må ta mer ansvar for de eldre i årene som kommer.
Flere mener folk må senke forventningene til hva det offentlige helsevesenet skal levere.
Flere forteller at de sliter med økonomien – og å skaffe nok folk til å utføre oppgavene.

– Åpner for å se på regelverket

VG skrev lørdag at kommunene leier arbeidskraft til helsesektoren inn fra 36 ulike byråer. Et eksempel er i Askøy. Der brukte kommunen 359.250 kroner på å leie inn en legevikar – i én måned.

– Hva tenker du om at kommunene må prioritere dette i et hardt presset kommunebudsjett?

– Kommunene bør gjøre det de kan for å redusere bruken av innleie. Dere har jo omtalt flere kommuner som tenker nytt og kreativt og annerledes, for å rekruttere og beholde eget helsepersonell, og det burde flere gjøre.

– Så kan vi også se på om det er huller i regelverker her, og om man på en eller annen måte kan bidra fra nasjonale myndigheter til å forsøke å begrense dette.

– Skulle du ønske at du kunne forby det?

– Vi har gjort vesentlig innstramminger i innleiereglene rundt dette. Så er helsepersonell i en særstilling. Vi må sørge for at det er folk på jobb slik at vi kan ivareta et forsvarlig tilbud. Vi er åpne også for å se på det regelverket, men på en måte som gjør at vi ikke får en brist på helt nødvendige kompetanse og fagfolk.

– Det hadde vært uforsvarlig å ikke ha innleie?

– Ikke nødvendigvis, sier han, som mener det stiller seg annerledes for kortere perioder med fravær og sykdom.

– Uansett må vi må vite hva vi gjør, for dette handler om helsetjenestene til folk.

Hente fra de arbeidsledige

Helseministeren ser at kommunene mangler folk, og viser til at det i Norge er over 600 000 mennesker utenfor arbeidslivet.

– Det er en vanvittig sløsing. Og med så store oppgaver innenfor velferdsstatens yrker, mener jeg vi må frem med gulroten og se på hvordan vi kan få flere av de som er utenfor arbeidslivet inn i helse og omsorg, sier Vestre, og varsler «økonomiske incentiver».

– Hvilke økonomiske incentiver er det?

– Det kan være støtte til å ta utdanning eller skattefordeler. Det kan også være lønn. Vi må se på hvordan vi kan lage gulrøtter som er så gode at de som i dag står utenfor arbeidslivet får en skikkelig push og motivasjon for å komme inn i helse og omsorg og tilegne seg den kompetansen som er nødvendig, og dette vil jeg løfte inn i Arbeiderpartiets nye program.

– Her kan vi effektivt bidra til at kommunene får titusenvis flere å velge blant, sier Vestre.

– Du snakker om turnuser og om å hente inn arbeidsledige. Hva med lønna, har ikke den en del å si?

– Lønnen er selvfølgelig en motivasjonsfaktor for mange, og spesielt når forskjellene blir såpass store, sier han.

Til ordførerne: – Start i dag

Ministeren snakker på inn- og utpust. Han mener også at turnuser må legges om, og at overtidsstillinger bør inn i det faste lønnsbudsjettet – og at man på den måten vil unngå mye innleie.

– Seks måneder i denne jobben har overbevist meg om at hvis vi fortsetter som før og ikke organiserer tjenestene våre på en bedre måte så vil vi ikke kunne gi pasientene og innbyggerne våre det tilbudet de ønsker og innfri de forventningene de har. Vi er nødt til å tenke annerledes.

– Dette mener jeg alle ordførere bør begynne med den dagen de leser dette. Sett i gang kommunelederne sine sammen med tillitsvalgte, og se på hvordan man kan legge til rette for langtidsplanlegging. I det ligger også ønsketurnuser. Vi vet at mange unge i dag har litt andre forventninger til balansen mellom arbeid og fritid.

Helseministerens plan for å sikre nok personell i helse- og omsorgssektoren

Økt grunnbemanning og bedre organisering

Hvis alle som i dag jobber i omsorgstjenesten hadde hatt hele stillinger ville det medført om lag 55 000 flere årsverk, sier Vestre.

Han mener at en bedre turnus, som planlegger 6–12 måneder fram i tid, vil hjelpe med å unngå innleie, og viser til en FAFO-rapport. Da må all forventet overtid også legges inn, sier han.

– Dette koster ikke mer for kommunene. Det burde være første oppgave for alle ordførere på mandag morgen å si at de vil ha dette på plass.

Bedre ansvars- og oppgavedeling

Helseministeren mener vi bør slutte å «sløse med kompetanse».

Med det mener han at sykepleiere kan avlaste leger, helsefagarbeidere kan avlaste sykepleiere og annen kompetanse kan avlaste helsefagarbeidere, gitt faglig forsvarlighet og pasientsikkerhet.

– I ventetidsløftet har vi sammen med de største fagforeningene blitt enige om premissene for oppgavedeling i sykehusene. TØRN er egentlig det samme for kommunene, og derfor har vi syvdoblet bevilgningene til dette programmet.

Teknologiløft

– Teknologi kan aldri erstatte omsorg fra andre mennesker, men den kan bidra til en tryggere og bedre hverdag for våre eldre.

Han mener medisindispensere, fallsensorer og GPS er eksempler på dette.

– Vi skal bruke minst 1,25 milliarder kroner mer de neste årene på digital samhandling. Og vi har også styrket bevilgningene til helseteknologiordningen. Vi vil også ha et offentlig-privat samarbeid mellom teknologibedriftene og kommunene våre.

Rekrutteringsprogram for mennesker utenfor arbeidslivet

Sommeren 2023 innførte regjeringen «ungdomsgarantien», som innebærer at alle under 30 år som ikke er i jobb eller utdanning skal ha en fast kontaktperson i Nav.

Dette mener han bør videreføres til et program for å rekruttere mennesker utenfor arbeidslivet. Cirka 600 000 voksne mennesker er utenfor jobb.

– Jeg mener at vi bør etablere et nasjonalt program der mennesker som har arbeidsevne og realkompetanse får tilbud om kompetansepåfyll og økonomiske gulrøtter slik at de kan kvalifiseres til en jobb innen helse og omsorg.

Ny helsereform: én sammenhengende helsetjeneste

– Nå trengs det handling. Den neste store helsereformen må være å skape en, sammenhengende sømløs helsetjeneste, sier Vestre.

Han og Arbeiderpartiet vil ha en ny helseform som «river ned murene» mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

– I dag er det for mange pasienter som blir kasteballer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og vi får ikke brukt de begrensede ressursene vi har på en best mulig måte for innbyggere og helsepersonell.

Vestre vil unngå at norske pasienter skal bli sett samlet, og ikke som «mine» og «dine pasienter.

– Da konkurrere vi med hverandre i stedet for å gi innbyggerne våre et sammenhengende forløp.

– Når skal dere gjennomføre denne reformen?

– Hvis vi vinner valget kommer vi til å gjennomføre det i neste periode. Det vil kreve noen utredninger og forsøk, men jeg mener det er helt nødvendig.

– Mange kommuner er irriterte på dere politikere, fordi dere skaper en urealistisk forventning av hva eldreomsorgen skal være. Det har de ikke sjans til å levere på med de ressursene de har. Er det på tide at det norske folk senker forventningene sine?

– Folk i Norge skal jo være trygge på at den dagen du trenger hjelp, uansett om du er ung eller gammel, så får du hjelp. Det er derfor vi har bygget velferdsstaten, som er den mest geniale samfunnskonstruksjonen i noe land. Den dagen en trenger hjelp skal vi få hjelp av fellesskapet, sier ministeren.

– Men hvilken type hjelp? Mange forteller oss at man har ikke ressurser nå, til å gjøre alt det som pårørende og brukerne forventer.

– Jeg mener at folk i Norge skal forvente mye av velferdsstaten. Det er derfor vi har bygget den. Den er til å brukes, den er ikke til pynt, sier han og legger til:

– Før vi skal invitere folk i Norge med på et tankeeksperiment om at de skal ha mindre forventninger til alderdommen sin, så bør i alle fall vi politikere gjøre jobben først. Ta fastlegekrisen vi overtok i 2021 som eksempel. Nå har vi snudd utviklingen og det går bedre enn på mange år.

– Velferdsstaten skal stille opp

– Din forgjenger Ingvild Kjerkol fikk en del kjeft da hun sa at folk burde planlegge for egen alderdom. Mange av kommunene vi har snakket med støtter at de må folk faktisk gjøre. Vil du oppfordre til det?

– Det er godt at folk planlegger for fremtiden så godt de kan. Det er positivt. Så skal velferdsstaten stille opp når det trengs.

Flere kommuner peker i VGs kartlegging på at pårørende må ta mer ansvar i årene som kommer.

– Pårørende er en stor ressurs, og jeg møter en del pårørende som også forteller at de ikke blir sett i stor nok grad, og at heller ikke alle kommuner er flinke nok til å spørre hvordan pårørende har lyst til å bidra, og hva de kan bidra med. Så må vi huske at ikke alle har pårørende, og at vi også skal stille opp for dem.

– Hvis alt det jeg legger fram nå er utprøvd, og vi likevel ikke har ressurser til å få dette til å gå opp, vel da kan vi snakkes på nytt om det er noe med forventningene til folk. Men ikke før vi har prøvd alt.

Read Entire Article