SV sier nei til deler av ny abortlov

ABORT-NEI: Marian Hussein (SV) frykter senabort blir vanskeligere med den nye loven. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Abortlovens kanskje mest omstridte paragraf skal endres. SV mener endringen tvinger kvinner til å stå med luen i hånden.

• 

• Anja Ariel Tørnes Brekke

Mandag 4. november kl. 20:49

I regjeringens forslag til ny abortlov skal ikke medisinske tilstander hos fosteret gi direkte adgang til senabort, slik det tidligere har gjort.

En nemndEn nemnd er en gruppe mennesker som har fått i oppgave å ta en beslutning eller vurdere en sak, i dette tilfellet om en kvinne får lov til å ta abort. skal finne ut hva fosterets tilstand betyr for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet, og dermed avgjøre om den gravide får ta abort.

Dette vil SV stemme nei til, varsler Marian Hussein.

– Vi er bekymret for at kvinner må sykeliggjøre seg selv i møte med nemnda, og kanskje lyve om sin økonomiske situasjon og psykiske helse, sier Hussein, som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Dette er dagens paragraf 2c:

• Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.

Dette er regjeringens nye forslag:

• Av hensyn til forbudet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, skal medisinske tilstander hos fosteret ikke gi en direkte adgang til å innvilge abort. Det skal ikke være tilstanden i seg selv, men den betydning fosterets tilstand får for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet som kan gi grunnlag for abort etter 18. svangerskapsuke.

Frykter innskrenkning

Retten til selvbestemt abort er foreslått utvidet fra dagens uke 12, til uke 18. Forslaget SV vil stemme imot gjelder abort etter uke 18.

De aller fleste aborter i dag skjer før uke 12, og nesten alle som søker abort mellom uke 12 og uke 18 får ja i nemnd.

VG har tidligere skrevet om Signe Veierud Busch, som har kritisert forslaget. Hun er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og ga i 2023 ut boken «Senabort», noe hun selv har erfart.

TOK SENABORT: Signe Veierud Busch har selv tatt abort i uke 19 da fosteret fikk diagnosen trisomi 18. Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT

Busch mener det nye lovforslaget gjør det enklere å ta abort før uke 18, men vanskeligere med abort etter det.

– Jeg mener det er en reell innskrenkning, og at det kan føre til at flere velger å avbryte svangerskapet tidligere, fordi de ikke tør å vente på prøvesvar, har hun sagt til VG.

Hussein påpeker også at det er mye usikkerhet i svangerskapet før uke 18.

– Den gravide vet lite om hva de faktiske forholdene kommer til å bli. Hvor mye lidelse kommer det eventuelle barnet til å gå igjennom? Hvor mye hjelp kommer du til å få? Kommer fosteret til å overleve? spør hun.

Avgjøres i desember

For første gang på 50 år er det foreslått ny abortlov i Norge – men det er Stortinget som avgjør.

Den 3. desember skal de stemme over den nye loven. For at Norge skal få en flunkende ny abortlov må 85 av de 169 representantene stemme for forslaget.

En opptelling VG og NRK tidligere har gjort viser at loven har flertall, men nå som SVs 13 stortingsrepresentanter går imot deler av forslaget, er det ikke sikkert den blir vedtatt i sin helhet.

SV ønsker å beholde dagens paragraf 2c, som tillater senabort hvis fosteret har alvorlig sykdom.

I dag blir de fleste graviditeter avsluttet når fosteret får påvist kromosomavvik Et kromosomavvik er en feil i antall eller struktur av kromosomer, som kan føre til ulike sykdommer eller tilstander.. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har sagt at regjeringen vil endre paragrafen for å unngå diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne.

– Kampen om mangfold står ikke i livmoren til kvinner, mener Hussein.

– Det er ikke kvinnene som svikter denne gruppen, men samfunnet som ikke stiller opp for dem, sier hun.

BOX FRESH: Helseminister Jan Christian Vestre viste stolt frem den nye abortloven i august. Foto: Thomas Fure / NTB

Hussein er også kritisk til forslaget om en person til inn i nemndene, og at dette skal være en jurist.

– I Danmark, der de har dette, har det ført til at nemnda blir strengere. Totalt blir avmaktsfølelsen kvinner føler på i møte med nemnd, større, sier hun og legger til:

– Vi frykter at det blir enda vanskeligere for kvinnene som er nødt til å gjennomgå denne typen aborter.

Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere opplyst til VG at det i lovforslaget skilles det mellom «alvorlige tilstander» og andre «medisinske tilstander» hos fosteret. «Alvorlige tilstander» hos fosteret skal gi en direkte rett til abort.