Stygt gjort mot Sagosen

Sander Sagosen er ferdig i Kolstad. Torsdag ble han presentert som Aalborg-spiller. Foto: Ole Martin Wold / NTB

KOMMENTAR: Det er fullt forståelig at Kolstad-prosjektets suverent største stjerne forlater skuta. Hva blir nå igjen?

Det er uten tvil det mest interessante spørsmålet, blant en hel rekke andre.

For Kolstad-prosjektet, slik det var tiltenkt og solgt inn, er over.

– Det er en trist situasjon, sier Kolstad-trener Stian Gomo.

Han har så rett.

Sagosen skulle bære drømmen på sine skuldre. Det var han som gikk god for at dette var liv laga. Med Sagosens innmarsj ble drømmen om Champions League-gull virkelig.

Og nettopp derfor er det som har skjedd stygt gjort mot en håndballstjerne som frem til nå har vært imponerende lojal.

Stygt gjort av lederne som hadde lovet mer enn de kunne holde, og der Sagosen er blitt skjøvet foran og pålagt et ansvar langt over det en kan forvente.

Sander Sagosen under det som ble et skuffende OL i Paris sist sommer. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

TV 2-dokumentaren «Blø for drakta» ga et interessant innblikk i hva som har foregått i kulissene i Kolstad.

Der er nettopp lojaliteten Sagosen viser noe av det som gir sterkest inntrykk.

Da han ble hentet fra Kiel i Tyskland, sa han dette:

– Økonomien må være bunnsolid hvis jeg skal ta med meg familien hjem.

Han fikk forsikringer. Klubbleder Jostein Sivertsen responderte med at «alle bedrifter vi snakker med, er dritgira».

Så viste det seg kjapt at situasjonen var en helt annen enn bunnsolid.

Spillerne ble bedt om lønnskutt.

– Vi ble forespeilet noe som vi ikke er i nærheten av å få oppfylt, sa keeper Torbjørn Bergerud.

– Man føler seg litt bondefanget, sa Magnus Abelvik Rød.

Torbjørn Bergerud i onsdagens oppgjør mot Nantes, der Kolstad imponerte og vant 29–28. Foto: Marius Kalleberg Mydland

I serien går det frem at spillere føler seg lurt. Flere har allerede forlatt klubben.

Og det mest dramatiske utsagnet i TV 2-serien kommer fra klubbsjef Sivertsen, som rett ut sier at Kolstad-prosjektet hadde vært over om Sagosen dro da klubben måtte ty til lønnskutt.

Sagosen ble værende, klaget ikke og gjorde sitt aller beste for at prosjektet skulle lykkes.

Samtidig varierte hans egne prestasjoner. Å si at han har utviklet seg sportslig i den perioden han har vært i Kolstad, er feil.

Under sommerens OL i Paris kom det godt til syne at han ikke lenger har posisjonen han en gang hadde:

Som verdens beste håndballspiller.

Sander Sagosen med kongepokalen etter at Elverum ble slått i romjula. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Når Sagosen nå definitivt har dratt sin vei, er det et tegn på at misnøyen som han for første gang antydet til Adresseavisen i romjula, satt dypt i ham:

– Det er tøft og vanskelig å bygge lag, klubb og en prestasjonskultur som skal være der, i hvert fall ut fra det jeg har vært vant til. Der skulle jeg ønske vi hadde kommet noen skritt lenger, var blant det han sa.

Han må ha innsett at veien mot det eventyrlige målet var for lang.

Hvor hardt presset som ble lagt på skuldrene hans tynget ham, vet bare Sander Sagosen selv.

Jostein Sivertsen (til høyre) og Vegard Selven i Kolstad-ledelsen. Foto: Christine Schefte / Adresseavisen

Da de økonomiske problemene kom til overflaten, ble Sagosen satt i en situasjon jeg ikke misunner noen.

Hvis han dro, raknet alt.

Ble han værende, risikerte han å havne i en situasjon hvor han ikke utviklet seg sportslig, hvor det mentale presset kunne bli et hinder for ham.

Derfor er det fullt forståelig at Sagosen nå drar sin vei. Det er bare å takke ham for innsatsen og lojaliteten.

Han gjorde så godt som han kunne.

Og så tilbake til spørsmålet: Hva nå?

Vil hele prosjektet rakne, slik Jostein Sivertsen spådde da Sagosen måtte ta stilling til lønnskutt sommeren 2023?

Det blir i hvert fall noe helt annet.

Som om Mick Jagger hadde forlatt Rolling Stones. Bandet kunne ha fortsatt, men ingenting hadde blitt som før.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: Glen Musk

Oppgaven for klubbledelsen blir å vinne tilbake troverdigheten og skape interesse og engasjement for et prosjekt som er økonomisk bærekraftig, mindre høytsvevende, men samtidig med en sportslig ambisjon.

Vi har sett flere eksempler på håndballgiganter som har falt pladask etter overdrevne økonomiske satsinger.

Våg Vipers er den siste.

Det må Kolstad-ledelsen unngå.

Lykkes de, som ikke blir enkelt, kan vi se en langt sunnere variant av Kolstad-prosjektet i årene fremover.