Studenter bruker kunstig intelligens, akkurat som journalister gjør

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Aftenpostens kommentator Therese Sollien skriver at studentene mangler dybdeforståelse. Samtidig viser hun en overfladisk forståelse av studenttilværelsen.

Sollien kommenterer resultater fra årets studiebarometer (Aftenposten 13. februar). Hun viser til funn som sier at studenter jobber deltid 14,5 timer i uken, og sier at dette gir rikelig med tid igjen til studiene. Likevel bruker vi for lite tid på å studere, og når vi først gjør det, så tar fire av fem i bruk kunstig intelligens (KI) som hjelpemiddel.

Sollien maler et bilde av studenter som blir håndholdt, ikke tenker kritisk og ikke gidder å lære seg å se sammenhenger på egen hånd. KI blir et lettvint hjelpemiddel som gjør at vi kan spare masse tid på studiene, i hennes øyne.

Vi studenter gir stryk til flere av Solliens poenger. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at studenter som jobber mer enn ti timer i uken, bruker så mye tid på jobb at det går ut over tiden de kan studere. Mindre tid til studier betyr mindre tid til å tilegne seg kompetansen arbeidslivet skriker etter og høyere fare for forsinkelser i studiene.

Sollien ser også ut til å ha glemt en viktig kvalitet ved høyere utdanning: arbeidslivsrelevans. Vi skal være klare for arbeidslivet når vi er ferdig med utdanningen. Da må vi få trening i å bruke verktøyene som arbeidslivet bruker.

Journalistikk er ett eksempel på et fagfelt som raskt har kastet seg over mulighetene og utfordringene som KI presenterer. Studerer du journalistikk, så bør du kunne forvente at du får undervisning i kritisk bruk av KI-verktøy.

Det samme gjelder for sykepleie, pedagogikk, jus, kunstfag – KI blir en stadig mer integrert del av arbeidslivet. Skal studiene være arbeidslivsrelevante, så er det heller et problem at bare fire av fem studenter bruker KI i studiene. Det er i hvert fall et problem at nesten 70 prosent av dagens studenter sier at vi ikke får tilstrekkelig opplæring i bruk av KI.

Årets studiebarometer viser en kompleksitet som Sollien ikke fanger opp i sin kommentar. Kanskje har hun brukt KI til å oppsummere funnene?