Stonehenge-funn overrasker

I hjertet av det eldgamle monumentet Stonehenge i Sør-England kan man skimte den sentrale «altersteinen» under to Sarsen-sandsteiner.

I over hundre år har man trodd at steinen stammer fra Wales.

Nå avslører nye analyser at den har reist betydelig mye lenger enn som så.

Langt mer omfattende

I en rapport publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature har forskere avdekket at den seks tonn tunge steinen har kommer fra det nordlige Skottland. Den har trolig blitt fraktet over 700 kilometer.

– Avstanden er forbausende for den tiden, sa en av studiens medforfattere, Nick Pearce ved Aberystwyth University i Wales i en presseuttalelse.

Til BBC sier forskeren at oppdagelsen blåste sokkene rett av dem.

Altersteinen kan sees under to store blokker av sandstein Foto: Professor Nick Pearce, Aberystwyth University

Monumentet ble bygget i neolittisk tid, en betegnelse som brukes om den siste delen av steinalderen. På denne tiden økte befolkningstallet, nye redskaper ble tatt i bruk og jordbruk og faste bosetninger ble en del av menneskenes nye liv.

Mennesket hadde ennå ikke utviklet et skriftspråk, og det finnes ingen kilder på hvorfor de prehistoriske britene bygde monunentet.

Avsløringen kaster derfor nytt lys over byggingen av steinmonumentet. Funnene indikerer at konstruksjonen krevde langt mer samarbeid og planlegging og var langt mer omfattende enn forskerne tidligere har trodd.

Dessuten kan funnene vise at den forhistoriske formasjonen faktisk inneholder steiner fra alle deler av Storbritannia.

En teori er at den neolittiske befolkningen bygde Stonehenge for å hedre sine døde. Foto: Ben Birchall

Eldgamle hemmeligheter

Forskerne brukte avanserte analyseteknikker for å studere den kjemiske sammensetningen av steinprøver fra Altersteinen. Ved å sammenligne disse med en omfattende global database over bergartsprøver, fant de at den beste matchen fantes i det nordøstlige Skottland.

Dr. Robert Ixer ved University College London, bidro i arbeidet, og forteller til BBC at funnene åpner for nye spørsmål om transport- og kommunikasjonssystemer i det prehistoriske samfunnet.

 Han mener det utvilsomt vil føre til en ny forståelse av de neolittiske samfunnene og deres evner.

Han beskriver funnet som «sjokkerende».

– Arbeidet løfter to viktige spørsmål: hvordan ble steinen fraktet fra helt nord i Skottland, og kanskje mer interessant - hvorfor?, sier Ixer.

Trolig var det neolittiske Storbritannia et mer sammenkoblet og avansert samfunn enn tidligere bevis har antydet.

Doktogradsstudent Ian Clarke, som selv er fra Wales, ledet forskningsarbeidet. 

 – Jeg tror ikke jeg vil bli tilgitt av folk hjemme. Det vil være et stort tap for Wales!, sier han spøkefullt.

Selv om hensikten ved forskningen kun var å bekrefte steinens opphav, er Clarke fascinert av mystikken knyttet til monumentet.

– Hensikten bak Stonehenge vil alltid være ukjent. Så vi må se i steinene. Det er et varig mysterium, sier forskeren.