1 month ago
25
Handelsbanken tror regjeringen kan øke bruken av oljepenger med mer enn 20 milliarder kroner uten å påvirke renta.
Publisert 06.10.2024 23:27
– De har enormt med penger. Det er ikke det det står på, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til TV 2.
Han venter nå spent på fasit: Hvor mye oljepenger legger regjeringen opp til å bruke i forslaget til statsbudsjett for 2025?
«Problemet» er at det er så utrolig mye av dem:
Ved inngangen til 2024 var markedsverdien av oljefondet beregnet til 15.761 milliarder kroner. I dag er verdien anslått til rundt 18.900 milliarder kroner.
Det betyr at regjeringen har hatt et mer enn 3.000 milliarder kroner større fond å hente oljepenger fra enn i fjor.
Krevende å holde igjen
Sjeføkonom Kjetil Olsen i den norske avdelingen til Nordea Markets mener oljefondet er blitt så stort at det skal veldig mye til for å ikke bruke mer enn i fjor.
– Jeg tror oljepengebruken kommer til å øke, sier han.
– Det er så mye penger å ta av at det blir veldig krevende for regjeringen å holde igjen så mye at det ikke blir en positiv stimulans.
– Regjeringens dilemma er at statskassen renner over av oljepenger. Det gjør at budsjettdisiplin blir mye mer krevende, istemmer NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.
Det store spørsmålet blir dermed:
Hvor mye mer oljepenger kan regjeringen bruke uten å bli beskyldt for å presse rentene oppover?
Anslag på 20–25 milliarder
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad har anslått tallet til rundt 20 milliarder kroner.
Nå får han støtte fra sjeføkonomen i Handelsbanken:
– Innenfor det vi snakker om nå, kan de øke oljepengebruken med 20–25 milliarder kroner, anslår Hov.
Utgangspunktet hans er spådommene som Norges Bank kom med i sin forrige pengepolitiske rapport i september.
Norges Bank la der til grunn en oljepengebruk på 2,5 prosent i 2025.
Det vil ifølge Norges Banks anslag gi en økning på 0,3 prosentpoeng i den såkalte budsjettimpulsen. Det betyr at Norges Bank venter at det brukes litt mer oljepenger i 2025 enn i 2024, målt opp mot størrelsen på økonomien.
I så fall vil budsjettet kunne betegnes som svakt ekspansivt. Med andre ord: regjeringen gir litt mer gass.
Ulik effekt på økonomien
Øker regjeringen oljepengebruken med 20–25 milliarder kroner, tror Hov altså at budsjettimpulsen vil lande omtrent på Norges Banks anslag.
– Hvis regjeringen legger seg på en slik linje, så vil nok ikke budsjettet påvirke rentebanen i første omgang, fastslår han.
Han advarer likevel mot å legge all på budsjettimpulsen alene – vel så viktig er det hva pengene brukes til:
– Hvis du øker uttaket fra oljefondet og gir alle pengene til Ukraina, så vil det tekniske sett øke budsjettimpulsen. Men det vil ikke påvirke aktiviteten i økonomien i særlig grad, forklarer Hov.
– Det trengs mer avanserte beregninger av hvordan dette faktisk påvirker aktiviteten i økonomien. En krone er ikke en krone.
Rentefrykt
Den siste prognosen fra Norges Bank er at styringsrenta vil bli liggende på samme nivå som i dag ut året.
Neste år er det derimot ventet tre eller fire rentekutt.
Men jo mer oljepenger regjeringen bruker, desto mer sannsynlig er det at de varslede rentekuttene blir utsatt, advarer Olsen i Nordea Markets.
Han påpeker at Norges Bank er redd for at arbeidsledigheten vil stige en god del hvis de ikke kutter renta framover. Men den vurderingen kan endre seg hvis regjeringen gir mer gass enn ventet:
– Hvis budsjettpolitikken gjennom økt oljepengebruk bidrar til at ledigheten forblir lav, blir det mindre grunn til å kutte renta.
Dørum i NHO mener regjeringen har god grunn til å holde igjen:
– Enhver ekspansivitet i budsjettet vil gjøre jobben vanskeligere med å sette renta ned.
English (US)