Fant sønnen (7) død i sengen

4 hours ago 2

Zaytona Yacoub (37) knuger på en liten, rosa bukse. Det er alt hun har igjen etter sønnen Zaki. Familien fikk kun med seg det de stod og gikk i da de måtte flykte fra storbyen Khartoum.

Det var dette de flyktet fra.

I april i fjor brøt det ut voldsomme kamper mellom Sudans hær (SAF) og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF).

Det startet i hovedstaden og har siden spredt seg til det meste av landet.

Bakgrunnen for borgerkrigen:

Sudans historie er preget av vold og konflikt.
For seks år siden reiste folket seg mot landets diktator gjennom tretti år, Omar al-Bashir. I 2019 ble han styrtet av hæren og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces, RSF.
Et sivilt overgangsstyre kom på plass. Hæren og RSF lovet folket demokrati, men nei. I 2021 kastet de det sivile styret og tok makten selv.
Generalene var uenige om veien videre og det oppstod en maktkamp. Det endte i full krig i april 2023.
Hæren påberoper seg å være landets legitime regjering, ledet av general Adel Fattah al-Burhan. RFS blir ledet av Mohamed Hamdan Dagalo, bedre kjent som Hemedti.
De to generalene kontrollerer store deler av økonomien, har enorme ressurser til sin disposisjon, og begge har kontakter til andre land.
Og mens maktsyke generaler kriger, er det som alltid sivilbefolkningen som lider mest. Partene, særlig militsen RSF, blir beskyldt for de groveste overgrep mot sivile, i hovedsak rettet mot den ikke-arabiske befolkningen. Human Rights Watch beskylder RFS og deres allierte militser for en rekke krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, blant annet etnisk rensing i Darfur-regionen.

Elsket å leke

Yacoub minnes livet i byen før krigen. På den tiden hun aldri manglet mat til barna.

– De fikk som regel egg og melk til frokost, forteller hun.

Sønnen Zaki, som da var seks år, gikk på skolen. På kveldene viste han alltid stolt frem leksene sine til mamma. Og så var det leketid.

Han elsket virkelig alle lekene sine, forteller moren.

Men da krigen brøt ut, måtte hun rive med seg barna og legge på flukt.

Klarte ikke å spise

Livet i flyktningleiren ble vanskelig, særlig for Zaki.

Den eneste maten Yacoub kunne tilby barna, var en slags blanding av mel og vann. Vannet var ikke rent, det måtte hentes fra en ubeskyttet brønn.

Zaki klarte ikke å svelge det. Moren prøvde desperat å finne annen næring, uten å lykkes.

– Vi måtte forlate alt vi eide i Khartoum, forklarer hun.

Hun forteller at sønnen til slutt utviklet andre sykdommer som følge av underernæring. Hudfargen endret seg, kroppen hovnet opp.

Moren håpet inderlig at han skulle klare seg – at han skulle få hjelp. Hun var ikke forberedt på sjokket hun snart skulle få.

Sulter i hjel

Zaki var langt fra alene om å kjempe mot sulten. Sudan er rammet av en sultkatastrofe av et omfang verden sjelden har sett. I deler av Darfur-regionen er det allerede erklært hungersnød.

– Det er nesten 26 millioner mennesker som ikke vet hva de skal spise til neste måltid, sier Liv Tønnessen, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI).

Tønnessen har doktorgrad i sammenlignende politikk, og har spesialisert seg på Sudan. Hun har også jobbet med forskning og undervisning i landet i lengre perioder.

– Akkurat nå dør sudanere av sult. Tallene er så enorme at de er vanskelig å ta innover seg.

Verdens største flyktningkrise

Krigen har også ført til verdens største flyktningkrise, der over 11 millioner har blitt tvunget på flukt siden april 2023. Allerede før krigen var mange internt fordrevne i det konfliktrammede landet.

– Med det setter Sudan nye rekorder som verden ikke har sett før, sier Tønnessen.

Krigen er ekstremt brutal. Særlig RSF og deres allierte militser blir beskyldt for de groveste overgrep, i hovedsak rettet mot den ikke-arabiske befolkningen.

Human Rights Watch sier at RSF har begått en rekke krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

– Lidelsene er enorme. Det er rapporter om folkemord i Darfur-regionen. Det er usikkert hvor mange som har blitt drept og voldtatt. Vi har ikke tilgang på informasjon, og det er store mørketall, forklarer Tønnessen.

– De krigførende partene hindrer aktivt omverdenen i å få tilgang til informasjon. Vi får ikke oppdateringer på samme måte som vi får for eksempel fra Gaza.

Tønnessen har fremdeles venner og kollegaer i Sudan.

– De sier at situasjonen er ekstremt krevende. Noen av dem har jeg ikke fått kontakt med, og jeg vet ikke om de fremdeles lever.

Voldtekt som våpen

En undersøkelseskommisjon nedsatt av FNs menneskerettighetsråd har lagt frem rystende rapporter som viser at voldtekter systematisk blir brukt som våpen i krigen, inkludert mot barn.

En 11 år gammel jente døde etter å ha blitt utsatt for seksuell vold.

Mange kvinner har blitt gjengvoldtatt. Noen har blitt tatt til fange og brukt som sexslaver over lengre tid.

– Det er mange ufrivillige graviditeter. Helsesystemet har kollapset, noe som hindrer tilgang til abort, så det er mange krigsbarn som kommer til verden, sier Tønnessen.

Ekspertrapporten fra FN avslører også utallige andre grusomme overgrep, og barn blir på ingen måte skånet.

Et vitne forteller at en ti år gammel gutt, som forsøkte å flykte til nabolandet Tsjad, ble torturert av RSF.

– Gutten skrek i smerte mens de pisket ham, forteller vitnet.

– Så skjøt soldatene ham i hodet.

– Verdens mest neglisjerte krise

På toppen av alt, florerer kolera og andre sykdommer.

Til tross for de enorme sivile lidelsene, registrerer FN at giverviljen fra det internasjonale samfunnet er laber. Organisasjonen har advart om at de trenger langt mer penger for å kunne hjelpe.

– Sudan blir ofte løftet frem som en glemt konflikt. Jeg mener Sudan er en ignorert konflikt, som er et mer aktivt valg, sier Tønnessen.

Også Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har kalt krigen «verdens mest neglisjerte krise».

Den nødhjelpen som faktisk kommer inn i landet, blir ofte blokkert av de krigende partene. FN har slått fast at begge partene bruker sult som våpen.

– Flere av de hardest rammede områdene er fullstendig avskåret, slo FNs generalsekretær António Guterres nylig fast overfor FNs sikkerhetsråd.

I disse områdene kommer ingen nødhjelp inn mens sivilbefolkningen sulter i hel.

FN har gjentatte ganger krevd at partene slipper inn nødhjelp, noe partene har ignorert.

Ba om vann, så døde han

Tilbake til flyktningleiren og småbarnsmoren Zaytona Yacoub. Hun minnes den siste tiden hun fikk med sønnen Zaki.

Etter ett år på flukt, våknet sønnen en natt rundt midnatt.

– Han ba om vann. Men han klarte ikke å svelge det, forteller moren til nyhetsbyrået Reuters.

– Morgenen etter løftet jeg ham opp, og han var stiv, forteller moren mens tårene triller.

– Jeg løp bort til naboen og ba henne se på ham. Hun sa at sønnen min var død.

Yacoub hulker mens hun forteller at sønnen lengtet hjem helt til det siste.

– Han savnet lekene sine. Jeg svarte at jeg håpet vi kunne dra hjem en dag og finne lekene hans.

Så tar hun frem igjen den rosa buksen som Zaki pleide å gå med. Hun løfter den til ansiktet. Sorgen er ikke til å bære.

Ingen fredsløsning i sikte

FN har gjentatte ganger bedt de krigende partene om å komme til forhandlingsbordet.

– Men i stedet for trapper de opp kampene, sier FNs generalsekretær Guterres.

Også i denne konflikten har FNs sikkerhetsråd vært handlingslammet. Senest 18. november blokkerte Russland en resolusjon som krevde umiddelbar stans i kampene.

Liv Tønnessen ved CMI sier partene i krigen ikke er interessert i fred nå.

– Mest av alt handler krigen om å knuse den folkelige revolusjonen som fant sted i Sudan i 2019, forklarer Tønnesen.

– Ikkje før den sudanske befolkningen er fullstendig utmattet, og drømmen om et demokratisk Sudan er knust, vil generalene ha interesse av å stille til forhandlinger.

Hun legger til at en fredsplan da vil ta utgangspunkt i hvordan menn med våpen kan fordele makt og penger.

– Og vi vet av erfaring at det ikke vil føre til verken fred eller demokrati.

FN har også slått alarm om at konflikten kan spre seg.

– Utenlandske krefter kaster bensin på bålet. Vi risikerer at konflikten kan destabilisere regionen fra Sahel til Afrikas horn og Rødehavet, sier FNs generalsekretær Guterres.

Read Entire Article