Ny kirurgi-robot vekker oppsikt: – Overraskende

Kunne du latt en robot operere deg? Hva med å sy igjen et sår?

Nå viser ny forskning at en robot kan gjøre en like god jobb som ekte kirurger. 

Etterligner kirurgene

Forskere ved prestisjetunge John Hopkins University står for det de kaller et gjennombrudd innenfor medisinsk teknologi.

Med bruk av kunstig intelligens har de trent opp en robot til å utføre kirurgi.

Roboten har lært seg en rekke kirurgiske teknikker kun ved å se, og herme etter, videoer av ekte kirurger i arbeid. 

Roboten klarer flere grunnleggende oppgaver innenfor kirurgi. Bruke en nål, løfte kroppsvev for å komme til, og sy sting.

I hvert tilfelle utførte roboten oppgavene like dyktig som mennesker, ifølge forskerne.

– Det er virkelig magisk. Alt vi har gjort er å mate modellen vår med videoene, og så klarer den å forutse hvilke bevegelser som trengs for å utføre operasjonen, sier forskningsleder Axel Krieger i en pressemelding. 

– Overraskende

Lege og KI-eksperten Ishita Barua (36) er overrasket over hva forskerne har fått til.

– Resultatene fra studien er overraskende, og kommer fra et solid og anerkjent akademisk miljø, sier hun. 

Barua har doktorgrad i medisinsk KI og har skrevet boken «Kunstig intelligens redder liv». 

Men fram til nå hadde hun trodd slike selvgående kirurgi-roboter var flere år unna. 

– Teknologien bak utvikler seg veldig hurtig nå, og det vi ser i dag var nærmest utenkelig for bare få år siden.

EKSPERT: Ishita Barua er lege med doktorgrad i kunstig intelligens i medisin. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

En egen «hjerne»

Selve roboten til forskerne er ikke ny. Kirurger over hele verden har brukt kirurgi-roboter i en årrekke. 

Den mest utbredte varianten kalles «da Vinci»-roboten. Den har vært i bruk på norske sykehus i 20 år, forklarer Barua. 

– Den brukes i operasjoner på områder av kroppen som er lite tilgjengelige, eller som krever høy presisjon, sier hun.

Kikkhullsoperasjoner i blæren, prostata, endetarmen eller underlivet til kvinner er eksempler på dette.

– Det er fortsatt kirurgene som opererer, men de styrer via robot-armer.

Men med kunstig intelligens har forskerne klart å gi nettopp «da Vinci» en egen «hjerne». 

Nå kan roboten styre seg selv, uten kirurgenes menneskehender bak spakene. 

ROBOTHJELP: Leger over hele verden bruker «da vinci» til såkalt laparoskopisk kirurgi. Da styrer de robotarmene med spaker. Foto: Intuitive Surgical

Og resultatene er slående. 

Forbløffer forskerne

Et kjennetegn ved roboter hittil har vært at de kun utfører forhåndsprogrammerte kommandoer.

Derfor ble forskerne særlig forbløffet av at denne roboten også gjorde ting som den ikke var lært opp til. 

– Da roboten mistet nålen, plukket den nålen opp igjen og fortsatte arbeidet. Vi lærte den ikke å gjøre det, sier Krieger. 

Se video av roboten over.

Barua mener dette er oppsiktsvekkende. 

– Før måtte man ha programmert nøyaktig hva roboten skal gjøre hvis den mistet nålen. Man har måttet tenke på hvert minste lille utfall som kan oppstå, og forberede roboten på det, sier hun.

Barn som lærer å gå

Imitasjonslæring er en fremtredende metode som brukes i kunstig intelligens i dag. 

Barua forklarer at metoden kan være svært effektiv i visse sammenhenger. 

– Det er ofte slik barn lærer. De observerer og imiterer når de skal lære å gå.

Denne roboten bygger på det samme prinsippet, ifølge KI-eksperten. Den lærer å utføre oppgaver ved å imitere mennesker gjennom videoanalyser. 

– Denne forskningen antyder også at dette kan spare samfunnet store kostnader. Man kan ikke trene opp gode kirurger ved å vise dem noen hundretalls videoer, sier Barua og legger til:

– Men nå ser vi at man kan trene opp en robot på akkurat denne måten, og at det bare tar noen dager.

– I vår levetid

Roboten har så langt utført grunnleggende teknikker. 

Men forskerne understreker at den enkelt kan læres opp til å utføre hvilken som helst kirurgisk operasjon. 

– Vi mener dette markerer et betydelig skritt fremover mot en ny æra innen medisinsk robotikk, sier forskningslederen. 

Barua er tydelig på at prosjektet likevel er i en tidlig fase. Denne teknologien er ikke klar til å trygt kunne rulles ut på sykehus ennå. 

Men vi er ikke langt unna, tror 36-åringen.

– Jeg tror en robot for eksempel vil sy sting på pasienter uten menneskelig innblanding i min levetid. Helt klart. 

Frykter dette

Selv om hun er optimistisk for ny teknologi som dette, understreker KI-eksperten at utviklingen også har sine baksider. 

– Jeg frykter også hva dette vil gjøre for legestanden. 

– Hva vil en sykehusdirektør som er opptatt av økonomi bestemme seg for, hvis dette viser seg å være veldig kostnadsbesparende?

Barua mener at hvis man gir for mye jobb og ansvar til roboter og teknologi, kan de menneskelige ferdighetene bli svekket. 

– Hvis det stadig blir færre oppgaver igjen til kirurgene, hvordan kan vi da sikre at vi har gode nok kirurger?

Hun mener det er avgjørende at mennesker alltid skal være involvert når man tar i bruk KI og annen teknologi – og at noen skal kunne gripe inn hvis maskinen streiker. 

– Men da må også dette mennesket ha tilstrekkelig kunnskap og trening til å kunne gripe inn. 

Har flere oppsider

Likevel ønsker Barua dette velkommen. Hun forteller at menneskeheten globalt skriker etter et solid helsevesen og legekompetanse.

– Vi har ikke god nok kirurgdekning på verdensbasis. Dessuten tar det årevis å utdanne og trene en god kirurg. Roboter som dette kan derfor bidra til å redde liv over hele verden, spesielt der kirurgdekningen er dårlig. 

De amerikanske forskerne mener deres robot kan bidra til at kirurgiske inngrep kan gjøres raskere og mer nøyaktig. 

Det krever høy kompetanse å bruke «da Vinci»-roboten, og ifølge John Hopkins-universitetet er den kjent for å være unøyaktig. 

– Vi vet at jo lenger og mer komplisert et inngrep er, desto mer komplikasjoner og senskader kan oppstå. Dette kan kunstig intelligens være med på å løse, sier Ishita Barua.