1 month ago
23
– Jeg likte å bestige fjell. Naturopplevelsen og samholdet. Nå kan jeg ikke skjønne det.
Det sier den norske fjellklatreren Kristin Harila (38) til TV 2.
Nå er hun på vei opp et av verdens høyeste fjell for å hente sin avdøde venn og turpartner Tenjen Lama Sherpa (35).
– Det hele har vært helt uvirkelig. Jeg unner ingen å miste noen på en sånn måte, sier Harila.
Mistet en god venn
Sammen satte de ny verdensrekord og Harila la opp som fjellklatrer i ettertid.
Noen uker etter den vellykkede ekspedisjonen i 2023, dro Tenjen Lama Sherpa ut på en ny ekspedisjon. Dette var til Shishapangma-fjellet i Tibet, et fjell som ruger hele 8027 meter over havet.
Harila og Lama hadde kort tid før besteget fjellet som en del av sin ekspedisjon.
Denne gangen skulle Lama bistå den amerikanske fjellklatreren Gina Rzucidlo på hennes reise opp til toppen.
Som følge av et snøskred omkom begge i forsøket.
Helt siden oktober 2023 har turfølget ligget ufunnet i fjellet.
– Føles godt å være her
Lørdag ettermiddag befant Kristin Harila seg 5600 meter over havet, ved Shishapangma-fjellet.
– Jeg er her for å lete etter vennen min. På mandag er det ett år siden skredet gikk, sier Harila på telefon med TV 2.
Oppdraget foregår nå fordi fjellet for første gang siden ulykken har blitt åpnet for bestigelse, forklarer klatreren.
– Jeg har prøvd å komme meg hit helt siden jeg fikk vite om ulykken. Når vi nå fikk tillatelse i høst var det en selvfølge at jeg skulle dra, sier Harila.
Klatreren uttrykker at det er kaldt der hun er, og at det blåser godt. Likevel sier hun det kjennes bra å være på plass.
– Det føles godt å være nærmere han. Jeg skjønner jo at han er død, men det føles godt å være her så nært på en måte.
Venter sjokk
Da Harila og Lama møttes for første gang, forstod de ikke hverandres språk. Likevel fungerte samarbeidet mellom dem kjempefint, forteller hun.
– Vi stolte på hverandre og var til stede for hverandre. Han var en usedvanlig sherpa, og var som en bror for meg, sier klatreren.
– En del av meg har vært i en enorm sorg helt fra vi fikk beskjeden om ulykken, sier hun.
Det er den spesielle relasjonen deres som gjør at det er viktig for Harila å finne turpartneren, ifølge henne selv. I tillegg trekker hun frem betydningen for familien hans og for familien til den amerikanske klatreren.
– Hvis man mister noen uten å finne dem, vil man alltid ha et håp. Det blir noe annet å faktisk få dem hjem til familien og få en avslutning på det hele, sier hun.
– Jeg vet han hadde gjort akkurat det samme for meg også, sier Harila.
Selve søket skal etter planen gjennomføres onsdag og torsdag førstkommende uke.
– Jeg får sikkert sjokk om vi finner han og ser at han faktisk er død. Men det får vi bare ta da, sier Harila.
Vil ikke hjem uten funn
Fjellturen Harila nå begir seg ut på er ingen enkel tur.
– Det er jo et farlig fjell på mange måter, med skredfare og så videre, sier fjellklatreren.
Hun har med seg 20 klatrere og 20 sherpaer på oppdraget. I tillegg er det tre andre klatreteam der.
– Når fjellet først åpner er det mange som vil dra hit. Men vi anser det ikke som noen ulempe. Vi får gjort jobben vår uansett, sier Harila.
Planen er å bevege seg oppover i terrenget fra mandag av. Først til camp 1, så til camp 2,5 og videre i høyden steg for steg. De avdøde befinner seg trolig et sted mellom 7000 og 7500 meter over havet, ifølge klatreren.
Når Harila skal ut å søke i det aktuelle området på torsdag, tar hun kun med seg andre tre sherpaer.
– Det er bedre at vi er færre i selve søket, både med tanke på trygghet hvis det kommer nye skred, og i forhold til redningsutstyret vi har med oss, sier Harila.
At hun selv har vært i området før, trekker hun frem som en fordel.
– Vi har bilder og film fra fjellet etter at det første skredet gikk. Vi vet hvor flere eiendeler ble funnet, så vi har en klar formening om hvor og hvordan vi skal søke, sier fjellklatreren.
Planen kan endre seg ettersom de er avhengig av værforholdene. Likevel er Harila fast bestemt på å gjennomføre oppdraget.
– Hvis vi ikke finner han på denne runden, så skal jeg opp igjen ved neste anledning, sier hun.
– Skulle aldri ha gjort det
Når TV 2 snakker med Harila har hun allerede vært oppe i camp 1 og 2, for så å bevege seg ned igjen til basen på 5600 meter.
Fjellklatreren er klar på at det er en fysisk påkjenning å oppholde seg såpass høyt til fjells.
– Det er jo ubehagelig på alle måter. Det er veldig tynn luft og det er ekstremt kaldt. Vi har verken dusj eller do, og risikoen ligger og flyter over oss hele tiden, sier Harila.
Etter rekordbragden i 2023 tenkte hun at hun aldri skulle begi seg ut på denne typen oppdrag igjen.
– Herregud, at man finner på å gjøre sånne ting. 8000 meter ... Det er jo helt forferdelig. Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å bestige alle de fjellene. Jeg må ha vært veldig motivert, sier hun.
– Nå føler jeg at jeg er litt ferdig med å bestige fjell på denne måten. Det er ekstremt krevende og en stor risiko, sier hun.
– Når du synes det er så ubehagelig - hvorfor utsette seg selv for slike fjellturer?
– Det lurer jeg også på. Jeg skulle jo aldri ha gjort det, sier Harila.
– Men det begynte jo med at jeg likte det. Naturopplevelsen og samholdet, fortsetter hun.
– Nå er det noe helt annet. Man er langt hjemmefra, det er ubehagelig og koster mye penger. Jeg ser risikoen og statistikken, sier klatreren.
Lørdag formiddag sa Harila at det viktigste akkurat nå er å konsentrere seg om oppdraget som skal gjennomføres.
– Vi har vært veldig opptatt av hvordan vi skal gjøre dette på tryggest mulig måte. Nå gjelder det bare å holde fokus på planen, sier Harila.
English (US)