Sterkere stormer i fremtiden kan gi oss mer gammel byggeskikk

1 month ago 14



Iselin Baldersheim i Bjørnafjorden bor i et nybygd hus. Det er litt over ett år siden de flyttet inn, og for kort tid siden ble nabohuset ødelagt av vind.

– Jeg tror nok at det er dårligere kvalitet på disse ferdighusene som er satt opp i løpet av et par uker, sier Baldersheim.

Ei trampoline kom flygende gjennom lufta – store glassvindu i funkisboligen kan være svært utsatt for slike svevende gjenstander. Iselin sier det er praktisk med boligen nå fordi de har barn og nærhet til skole og aktiviteter.

Iselin Baldersheim

Iselin Baldersheim bor i funkishus med store vinduer i Bjørnafjorden. – Praktisk akkurat nå, men jeg ønsker meg et gammeldags hus i framtida sier hun.

Foto: John Inge Johansen / NRK

– Jeg tror eldre hus er bedre enn dagens, jeg ser jo husene til svigerfamilien min og familien i nord – de har stått der lenge og det har aldri vært noen store skader eller store ting som har skjedd med dem. sier hun.

Og forskere støtter opp om observasjonen hennes, samtidig som de advarer om det som kan komme:

– I fremtiden er det fare for mer skade etter storm på grunn av klimaendringer kombinert med endret mønster på hvor folk bosetter seg. Det sier Øyvind Breivik, forsker ved Meteorologisk institutt, til NRK.

Sammen med Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen har Meteorologisk institutt forsket på hvordan klimaendringene vil slå ut på fremtidens stormer. Og svaret er at de blir sterkere, går det frem av Stormrisk-prosjektet.

Meteorologi

De sterkeste vindkastene blir sterkere, regner Brevik med er sannsynlig i framtida.

Foto: John Inge Johansen

– De sterkeste stormene kommer til å bli 1–2 sekundmeter sterkere i fremtiden, sammenlignet med i dag, sier Breivik.

Han sier at selv om 1–2 meter per sekund ikke høres ut som en stor endring, vil det kunne føre til betydelig større skader.

– Det er ikke en rettlinjet sammenheng. Det er sånn at når vinden øker, så vil skaden øke mer.

Takrestene lå strødd i Os etter stormen lørdag.

Takrestene lå strødd på Os i Bjørnafjorden etter stormen lørdag.

Foto: NTB

Skrellet av tak

Folk i Bjørnafjorden fikk lørdag oppleve en sterk storm, og en lokal tornado. Et hus fikk taket skrellet av og flere hus ble skadet. Etter at taket forsvant, regnet det rett inn i leiligheter i bygget.

De skadde husene var boksformet og relativt nye.

Breivik forklarer hvorfor slike hus lett blir ofre for vinden. Han sammenligner tradisjonelle og nye hus med en aerodynamisk sportsbil og en trailer.

byggestil

Store flater, overbygd veranda og store vindu. Dagens byggeskikk er ikke nødvendigvis værvennlig sier professor Breivik.

Foto: John Inge Johansen / NRK

– Vil du kjøre fort, kjøper du deg en aerodynamisk sportsbil som er skrå og fin. Skal du kjøre noe stort, så kjører du kanskje rundt i en trailer med en stor front. Men det er ingen som regner med at de to skal konkurrere med hverandre i fart, sier han.

De nye kasseformede husene er altså å sammenligne med en trailer. Det er lite gunstig når vindene blir sterkere og sterkere.

– Når du har veldig sterk vind og et kasseformet hus blir ikke taket blåst av, det blir sugd av. Det er et undertrykk som blir skapt når vinden blir pressa over taket. Hadde dette huset hatt ei lang og skrå takside, hadde vinden strøket over på en helt annen måte, sier han.

Øyvind Breivik

Øyvind Breivik har sett på endringene frem mot 2085, men sier at vi vil merke de sterkere stormene lenge før.

Foto: John Inge Johansen

Har sett på forsikringsutbetalinger

Skader etter ekstreme stormer utgjør den klart største delen av forsikringsutbetalingene etter naturskader i Norge.

Fra 1980 til 2017 utgjør vindskader 56 av de totale utbetalingene, viser en fersk rapport.

Ved å se på utbetalingene har forskerne sett på hvor folk faktisk bor og hvilken vind som betyr noe.

– Vind gjør bare skade der vi har verdier. Du vil ikke bruke vinden på Gaustatoppen for å beregne vinden i Tinn kommune. Derfor beregner vi vinden for befolkede områder. Når det er gjort, kan vi sammenligne erstatningskravet mot vinden i tettstedet der skaden skjedde, sier Breivik.

Breivik sier at det han kaller «hverdagsvinden» kan komme til å bli litt svakere i fremtiden. Likevel vil hus være mer utsatt.

– Det er jo ikke gjennomsnittsvinden som blåser taket av et hus. Det er den vinden du opplever i den sterkeste stormen som kommer forbi, sier han.

Gjerdehuset på Steinshamn, Harøy.

Gjerdehuset på Steinshamn, Harøy. Et eksempel på gammel byggeskikk. Hus fra 1700-tallet med lang takside mot sørvest.

Foto: Øyvind Breivik

Gamle byggeskikker

Selv om forskeren sier at det ikke er Meteorologisk institutt sin oppgave å si hvor folk skal bo, har han klare meninger om hvordan vi skal bygge fremover.

– Nå har vi en tendens til å bygge med store vinduer. Vi bygger jo fordi vi liker å se ut, så vi bygger gjerne høyere i terrenget. Før bygde vi gjerne i ei lun vik. Nå bygger vi kanskje litt høyere i terrenget, sånn at vi har utsikt, ser Breivik,

Og konsekvensene av å bygge sånn mener han er klare.

– Hvis du skal ha utsikt og store vinduer, og i tillegg flatt tak, sånn at huset ser ut som en kasse, da må du òg regne med at det blir mer skade på huset enn om du hadde bygd med små vinduer og lang, slak takside inni ei bukt. Det er dessverre sånn det er.

Iselinn Baldersheim

Nærhet til skole og aktiviteter er stikkord for dagens bosituasjon for Iselins familie.

Foto: John Inge Johansen

Breivik sier at vi kan måtte endre måten vi bygger hus på. Gamle byggeskikker kan bli hentet frem igjen for å beskytte oss mot sterkere stormer.

– På Vestlandet blåser det kraftig og gjerne fra sørvest. Der bygget man gjerne en lang takside som skrånet mot sørvest Og så hadde du ei lun og fin bakside mot øst. Da kunne vinden stryke opp etter denne lange, slake taksida, og huset ville stå, sier han.

Iselin Baldersheim i Bjørnafjorden har akkurat samme holdning til hvilket hus hun helst ønsker å bo i:

– Den eneste grunnen til at vi bor i en boks, er nærhet. Det er rett for oss akkurat nå, men vi skal nok få et gammelt hus etter hvert, avslutter hun.

Publisert 01.09.2024, kl. 12.02

Read Entire Article