Bondedrømmen knust av 91-åring

– Vi synes jo det er litt trist, for vi hadde sett for oss å utvikle gårdsdrifta og leve og bo her.

Det sier Jenny Myhr (23) som sammen med samboer Per Sverre Bremnes (23) har jobbet på ammekugården til Jan Håvard Refsethås i flere år.

Planen var at Refsethås skulle selge gården til det unge paret når han skal gå av med pensjon.

Men onkelen til Refsethås' tidligere samboer krever nå at gården overføres til ham.

Nationen var første avis som skrev om saken.

Bygget opp en arbeidsplass

For Refsethås er det leit å se at livsverket hans nå kan forsvinne.

Siden 2000 har han bygget opp både nytt fjøs, våningshus og skapt en robust ammekubesetning.

– Det er viktig for hele bygdesamfunnet at vi har gårder med dyr. For denne besetningen så bruker jeg mange hundre tusen kroner på fôr, transport og andre tjenester som igjen skaper flere arbeidsplasser.

Kyrne som vokser opp på gården har blitt såkalt kåret etter avlsverdier, som gjør at bonden kan selge livdyr til andre bønder til en god fortjeneste.

– Det er nesten som å vinne norgespokalen, for når man har en anerkjent besetning, tjener man bedre, sier Refsethås.

Men i 2017 ble hans daværende samboer, niesen til 91-åringen, sjuk fordi hun led av demens. Året etter flyttet hun inn på sjukehjem.

For at prosessen rundt overdragelse av gården skulle gå smertefritt, frasa sønnen hennes seg odelsretten sin, og Refsethås fikk kjøpt gården våren 2024.

Den tidligere ordføreren i Holtålen kommune er nå på vei inn i pensjonistenes rekke, og var derfor veldig glad for at hans stesønn og samboeren ville ta over gårdsdrifta.

Men drømmen ble brått snudd.

– Det er synd

I et brev som Refsethås fikk etter at han overtok gården fra sin tidligere samboer i juni i år, beskriver kravet.

Her påberoper 91-åringen at hans far bodde på gården i over 20 år, som gjør at han kan kreve odel på gården.

– Jeg betviler ikke at han har odelsrett på gården, men det er jo litt synd at en 91-åring skviser ut et ungt par som vil drive gården videre, sier Refsethås.

For selv om prosessen rundt overdragelse har gått ryddig for seg, kan tidligere familiemedlemmer kreve odel ut fra loven.

NRK har vært i kontakt med 91-åringens advokat, som sier at han ikke ønsker å si noe om saken.

Ordføreren i Holtålen, Jan Arild Sivertsgård, sier odelsloven gjelder, men at det er synd et ungt par ikke får muligheten.

– Det er mange bønder som legger ned i dag, så vi trenger alle. I dette tilfellet er det synd at det sannsynligvis ikke blir husdyrhold, nettopp fordi den er bygget til de spesifikasjonene som nå kreves i framtida, sier han.

Sivertsgård poengterer også at hvis familien ikke blir boende i kommunen, vil de tape penger på barnehage- og skoletilskudd for de barna.

Mørke fjøsvindu

Per Sverre Bremnes og Jenny Myhr vet ikke hva de skal gjøre. De har jobba som avløsere på gården, og blitt godt kjent med den lønnsomme avlsbesetningen.

Bremnes slutta også i jobben som maskinfører for å drive gården på fulltid.

– Det er ikke synd på oss, for vi har begge mulighet til å skaffe oss andre jobber. Men det er bare så dumt at vi ikke får muligheten til å videreutvikle det som Jan Håvard har bygget opp i over 20 år her, sier han.

Jenny, som fødte lille Marie for tre måneder siden, gledet seg til å la datteren vokse opp på gården.

– Ekstra synd er det jo at det blir færre unger i bygdene hvis mulighetene våre forsvinner.

Bremnes sier at sønnen til 91-åringen tok kontakt og tilbydde dem å leie hus og fortsette drifta. Det var ikke Per Sverre interessert i.

– Det er jo ingen garanti for oss. Hva vil skje dersom den avtalen plutselig opphører, spør han.

En siste mulighet

Nationens kommentator og bonde, Hans Bårdsgård, synes saken forteller hvordan odelsloven bli brukt til noe annet enn det den er tenkt til.

– Det er ikke noe galt i at 91-åringen ønsker å få tilbake gården sin i familien, men saken viser hvordan regelverket i dag får utslag nasjonalt.

– Odelsloven var og er til for at unge skal ta over gårdsbruk og drive den, slik har det vært i over 1000 år. Men nå ser vi at odelsretten blir brukt til å leie ut jord for å få avkastning fra den.

Bårdsgård mener at vi er på vei tilbake til leilendingstida, der bønder i større grad måtte leie jorda de dyrka, og var avhengig av andre for å drive gårdsbruk.

– Siden jordbruket og samfunnet for øvrig endrer seg, så mener jeg at også odelsloven bør fornyes.

Loven har blitt endra gjennom flere runder de siste 50 årene. I 1974 ble begge kjønn likestilt og det ble innført krav om boplikt.

Og i 2014 ble odelsretten innskrenket til bare å gjelde barn av en eier med odel, eller barnebarn av siste eier.

– Det var jo en positiv opprydning i odelsloven i 2014, men regelen om at man som eier i over 20 år gir retten til odel, var vel ikke tenkt slik den blir brukt nå, sier Refsethås.

Han skal nå ta en ny takst av gården. For selv om 91-åringen har krav på gården, må han fortsatt betale odelstakst. Den vil bli avgjort i rettsapparatet.

En odelstakst er normalt høyere enn landbrukstakst, fordi framtidige inntjeninger på gårdsdrifta regnes inn.

– Vårt siste mulighet for å beholde gården, er at odelstaksten blir så høy at de ikke får mulighet til å kjøpe den, sier han.

Hvis ikke så må han og den unge familien flytte ut i april, neste år.