Statens helsetilsyn om tvangsflyttinger: – Vil diskutere dette

VG avslørte søndag at StatsforvalterenNorge har ti statsforvaltere, som er statens representant i fylkene, og har ansvar for å følge opp retningslinjer fra Stortinget. Er klage- og overprøvingsinstans for mange typer vedtak kommunene gjør. i Møre og Romsdal godkjente at en utviklingshemmet person ble tvangsflyttet og kunne holdes tilbake i ett år utenfor hjemkommunen.

Jusprofessor Bjørn Henning Østenstad mener at vedtaket VG har fått innsyn i, var over grensen for frihetsberøvelse etter menneskerettigheteneFrihetsberøvelse i denne sammenhengen viser til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 5: «Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet (...)». Ifølge forarbeidene omfatter ikke helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 tiltak som faller inn under denne definisjonen, altså «frihetsberøvelse»..

Dette fordi vedtaket godkjente tilbakehold i den nye boligen i et helt år, med mulighet for fysisk maktbruk om han eller hun prøvde å reise.

Dermed har statsforvalteren handlet i strid med forutsetningene Stortinget la til grunn for loven om tvang mot utviklingshemmede, mener Østenstad.

Loven heter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.

Statens helsetilsyn er krystallklare:

– Flytting med tvang kan ikke kan hjemles i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, sier underdirektør Vigdis Malt Marøy i Statens helsetilsyn.

– Ikke kjent til vedtakene

Det er de samme statsforvalterne som overprøver kommunenes tvangsvedtak, som også fører tilsyn med kommunenes tvangsbruk overfor utviklingshemmede.

Men Statens helsetilsyn har et overordnet faglig ansvar overfor statsforvalterne.

– Har dere kjent til at det fattes vedtak som dette?

– Jeg har ikke kjent til akkurat de to vedtakene du viser til. Men vi vet jo at det er vedtak som klages og overprøves i nemndTvangsvedtak som kommunene fatter etter helse- og omsorgsloven kapittel 9 skal overprøves av statsforvalteren. Statsforvalterens vedtak kan deretter klages inn for Barnevern- og helsenemnda. , svarer Malt Marøy.

– Men spørsmålet er om dere generelt har kjent til at det fattes vedtak om flytting og tilbakehold ute hos statsforvalterne?

– Det kommer frem at det er ulike forståelser om hvordan man gjør dette. Og da er det naturlig å ta det opp og diskutere det.

INTERVJU: Underdirektør i Helsetilsynet Vigdis Malt Marøy til venstre og seniorrådgiver Ellen Birgitta Johansen til høyre.

– For meg er det fortsatt uklart om dere har kjent til dette.

– Vi fører kun en tallmessig oversikt over alle vedtak som fattes ute hos statsforvalterne.

– Så svaret er egentlig nei?

– Nei, vi har ikke ... Vi har kjent til at det gjøres ulike avgjørelser, som kanskje andre ville gjort på en annen måte. Og da er det viktig å ta fatt i det, svarer Malt Marøy.

Statsforvalternes lovsprik

VG har vært i kontakt med flere statsforvaltere med spørsmål om de mener at helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 tillater tvangsflyttinger.

Harald Vallgårda, fylkeslege hos Statsforvalteren i Innlandet, er tydelig:

– Det finnes ikke anledning til å bruke [denne loven] til å tvangsforflytte brukere. Det har ikke skjedd og skjer ikke i Innlandet, skriver Vallgårda i en e-post.

Tydelig er også Statsforvalteren i Vestfold og Telemark:

– En flytting vil (...) aldri kunne inngå som et eget tvangstiltak i et kap. 9-vedtak. Vi har følgelig ingen kap. 9-vedtak i vårt fylke som omfatter flytting, skriver fagsjef Nils Erik Fjeldvik til VG.

Statsforvalteren i Oslo og Viken mener at det ikke kan «fattes vedtak om flytting» etter denne loven, ifølge Thea Marie Lindquist Belseth, assisterende avdelingsdirektør i helseavdelingen.

BISTO: Politiet bisto da en kommune i Møre og Romsdal tvangsflyttet en utviklingshemmet. Flyttingen ble godkjent av statsforvalteren, som mente det sto om liv og helse. Foto: Odin Jæger / VG

Vedtaket fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal står dermed i strid med synet til tre andre statsforvaltere. De mener vedtaket deres ikke brøt med frihetsberøvelse etter menneskerettighetene.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark bekrefter at de også har tvangsflyttet og tilbakeholdt en utviklingshemmet person med et vedtak som hadde varighet på ett år.

Begge vedtakene er fattet en gang de siste fem årene.

– Dersom det er slik at embetene tolker regelverket ulikt, vil vi ta kontakt med Helsedirektoratet for å be om en tolkningsavklaring, svarer Ann Lilly Inderhaug Orvik, underdirektør i Statsforvalteren i Møre og Romsdal.

<-Ann Lilly Inderhaug Orvik

Underdirektør hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Helsetilsynet: – Bekymringsfullt

Statens helsetilsyn mener variasjoner mellom statsforvalterne noen ganger kan være begrunnet.

– Men når variasjonen er uønsket, er det bekymringsfullt, spesielt når det gjelder et så inngripende område som bruk av tvang, sier Malt Marøy.

– Vil dere innhente vedtakene fra Møre og Romsdal og Troms og Finnmark?

– Nei. Men vi vil løfte dette som et tema. Helt klart, svarer Malt Marøy.

– Hvorfor det?

– Fordi det er viktig for de brukerne det gjelder nå og fremover i dit. Det er forbedringspotensial på flere områder og da må ikke det bare gjelde vedtak som har vært for flere år siden, svarer hun.

– Kan ikke lukke øynene

Tvangslovutvalget la i 2019 frem sin utredning, der de foreslo en samordning og klargjøring av de ulike tvangslovverkene – inkludert det som gjelder utviklingshemmede.

Utvalget påpekte at frihetsberøvelse i form av tilbakehold i bolig forekom i praksis. Dette reiste spørsmål om hvordan det burde håndteres lovmessig.

Jusprofessor Bjørn Henning Østenstad ved Universitetet i Bergen ledet Tvangslovutvalget.

Han mener det over tid har skjedd en utglidning i praktiseringen av regelverket. Østenstad viser til at lavere domstoler har godkjent tvangsvedtak som er i strid med intensjonen da loven ble vedtatt på 1990-tallet.

Vedtaket fra Troms og Finnmark omtalt i denne saken ble for eksempel senere godkjent av tingretten, ifølge statsforvalteren.

<-Bjørn Henning Østenstad

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen.

– Dersom Helsetilsynet ikke har sett nærmere på problematikken rundt frihetsberøvelse etter kapittel 9, som loven var ment å avgrense mot, er det grunn til å endre holdning. Tilsynsmyndighetene kan ikke lukke øynene, men må trekke grensen for hva som er lovlig praksis, sier jusprofessoren

– Vurderer behov for tiltak

Malt Marøy svarer at de skal se på dette i alvor.

– Vi vil diskutere og jobbe videre med dette. Dette er viktig, sier hun.

Hun bekrefter at de har vært kjent med bekymringen Tvangslovutvalget reiste om at frihetsberøvelse i praksis ble vedtatt, i strid med loven.

– Men dere har ikke gjort noe konkret med det?

– Vi ga høringsinnspill til Tvangslovutvalgets forslag. Fra vår side er vi opptatt av å være tett på ved at vi blant annet samler statsforvalterne og snakker om vanskelige problemstillinger rundt tilsyn og bruk av tvang, svarer Malt Marøy.

<-Vigdis Malt Marøy

Underdirektør i Helsetilsynet

Hun forteller at de har gått gjennom 100 vedtak om tvang mot utviklingshemmede og kommer med en rapport, samt at de nå jobber med å oppdatere retningslinjer.

– Videre vil vi vurdere behovet for ytterligere tiltak, som for eksempel felles vedtaksmaler, for å bidra til at alle statsforvaltere har en felles forståelse av hva loven hjemler, slik at rettssikkerheten til de berørte personene blir ivaretatt best mulig, sier Malt Marøy.

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

• En lov som regulerer tvang mot psykisk utviklingshemmede.
• Formålet med loven er å hindre at utviklingshemmede ikke utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og begrense bruk av tvang og makt.
• Kommuner fatter vedtak, som skal overprøves av statsforvalteren.
• Det er mulig å klage på statsforvalterens overprøving til Barneverns- og helsenemnda, og eventuelt bringe nemndas vedtak inn for domstolen. 
• Ifølge Statens helsetilsyn ble det fattet 2123 vedtak om tvang mot totalt 1325 utviklingshemmede i 2023. 
• 184 kommunale tvangsvedtak ble i 2023 ikke godkjent av statsforvalteren.
• Eksempler på tvang er fotfølging, holding, varslingssystemer i bolig, begrensning av mat og drikke.

– Gråsoner

Hun forklarer at dette dreier seg om svært kompliserte saker.

– I praksis er det ikke så enkelt. Du kommer inn i gråsoner for hva som er praktisk mulig å forholde seg til. Det er ikke bare å si at «loven sier det», sier Malt Marøy.

– Vi ville ikke tillatt eller snakket om gråsoner når det kommer til rettssikkerheten for vanlige borgere?

– Vi skal ikke tillate det, men vi må gå inn og finne realistiske måter å håndtere det på. Dette jobber vi med, svarer Malt Marøy.

Les også: Tvangsflyttet med politi: – Frihetsberøvelse