Staten tapte i Høyesterett: DNB får beholde milliardfradrag fra New York-filialen

Kjernen i saken Høyesterett nå har avgjort, handler om hvor stor andel av DNBs totale rentekostnader det skal gis fradrag for i Norge. Problemstillingen dukker opp fordi DNB det siste tiåret har hatt en kraftig vekst på sin filial i New York. Inntektene herfra er ikke skattbare i Norge, og skal derfor medføre en forholdsmessig begrensning av rentefradraget i Norge.

Spørsmålet er hvordan man skal beregne verdiene i New York. Jo høyere de settes, jo mindre rentefradrag får DNB i Norge. Skatteetaten mener DNBs egen beregningsmåte innebærer en asymmetri, slik at de får fradrag for rentekostnader, men ikke skatt på de korresponderende inntektene.

Les: DNB-anke førte frem i Borgarting – slipper skatteregning på 1,5 milliarder

Endret ligningen

Reglene har vært de samme i mer enn 20 år, men det er først i senere år at DNBs tall i New York ble så store at det var relevant for Skatteetaten å se nærmere på det. I 2021 vedtok så Skatteetaten å omgjøre DNBs ligninger for årene 2015-2019. Det er gyldigheten av dette vedtaket striden nå har stått om.

I tingretten fikk staten fullt medhold, før lagmannsretten i fjor kom til motsatt resultat. Denne dommen anket staten til Høyesterett, og tirsdag kom konklusjonen: Borgartings dom, der for øvrig nåværende høyesterettsdommer Christian Lund var lagmann, står.

Bevisst valg

Hovedargumentet fra statens side er at DNBs tolkning innebærer en asymmetri som skattereglene som utgangspunkt har som formål å unngå. Hovedargumentet fra DNB er at de følger lovens ordlyd. Borgarting var enig med staten i at måten DNB nå har organisert virksomheten i USA gir «en asymmetri som skattereglene generelt søker å avverge», mente dette var et bevisst lovgivervalg for å lage enkle regler.

Høyesterett deler lagmannsrettens syn, og skriver:

«Lovgiver synes ikke å ha vært oppmerksom på muligheten for en situasjon som i denne saken. Slik jeg ser det, svekker det likevel vekten av symmetrihensynet at lovgiver bevisst har valgt en modell som ikke gir et mest mulig symmetrisk resultat, fremfor en modell som ville ha gitt en større grad av symmetri.»

Slutt på slike avtaler

Konkret har saken stor økonomisk betydning for DNB. Banken har krevd rentefradrag for nesten sju milliarder kroner i de aktuelle årene. Om dette skulle vært lagt på toppen av DNBs inntekt, måtte DNB med andre ord betalt mer enn 1,5 milliarder kroner ekstra i selskapsskatt.

For fremtiden vil imidlertid dommen ha begrenset betydning, ettersom Norge har gått bort fra denne typen skatteavtaler. Også med USA er det fremforhandlet en ny avtale, men denne er ennå ikke trådt i kraft.

Dommen finner du her.