1 month ago
59
– Det begynte en gang jeg var på ballettrening. Plutselig svimte jeg av. Så fortsatte det å skje igjen og igjen i alle slags sammenhenger i hverdagen.
Sofie Nordgård Lindqvist (20) var bare 14 år gammel da det begynte.
Uten at hun eller foreldrene hjemme i Narvik forstod hvorfor hun besvimte. Gjerne flere ganger om dagen.
Hun opplevde også krampeanfall og følte seg utmattet.
– Det var helt forferdelig. Det var så tungt å se livet, skolen og vennene mine – alt bare passerte forbi meg, mens jeg lå hjemme og klarte nesten ingenting, sier Lindqvist.
Tenåringsjenta var aktiv og hadde hittil gjort det bra på skolen. Nå fungerte hun plutselig ikke.
– Jeg prøvde og prøvde å gå på skolen, men til slutt klarte jeg ikke mer. Det var så tungt, sier hun.
– Tror jeg «faker»
Lindqvist hadde et håp om at man raskt skulle finne ut hva som var galt. Det viste seg å ikke være så enkelt.
– Jeg møtte forskjellige leger, og de visste ikke hva det kom ifra. De fant ikke noe medisinsk som kunne forklare besvimelsene, sier Lindqvist.
Samtidig ble det stadig tøffere å fungere i hverdagen.
– Jeg hadde anfall hver eneste gang jeg kom på skolen. Jeg hadde det nesten hver gang jeg var ute av huset. På butikken, med venninner eller utendørs, forteller hun.
Hun hadde ikke fastlege på dette tidspunktet, så det var i stedet legene på legevakten som forsøkte å finne ut hva som skjedde.
– Jeg følte meg egentlig trodd av legene jeg møtte på legevakta, selv om de ikke visste hva det var for noe, sier Lindqvist.
Senere har hun imidlertid mange ganger møtt helsepersonell, leger og sykepleiere som ikke tror på henne.
– De tror at jeg simulerer eller «faker», og gjør det for oppmerksomhet. At dette ikke er en ekte ting. Det er skikkelig tungt, sier Lindqvist.
Møtet som endrer alt
Det er på barneavdelingen i Tromsø, ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), at hun og foreldrene begynte å få en forklaring på hva som skjer.
– Ofte når man går til legen, kan man oppleve at det er noen som har dårlig tid. I mitt tilfelle var det veldig fokus på fysiske tester. Vi måtte finne den fysiske årsaken bak symptomene, slik at vi kunne få det ned på papiret, sier Lindqvist.
I Tromsø var det en annen innstilling som møtte henne.
– Det ble mer fokus på det større bildet. Om hvordan jeg hadde det på skolen og hjemme. Vi utvidet perspektivet for hva disse symptomene kunne komme av, sier Lindqvist.
Hun følte at hun ble tatt på alvor og at legen ikke tvilte på at hun snakket sant om det hun opplevde.
– Vi begynte veldig fort å snakke om toleransevinduet. For min del måtte vi ta aktivitetsnivået ned til et minimum, sier hun.
På UNN skjønte de at tenåringen ikke hadde det så enkelt. Hun slet blant annet med å finne sin plass på skolen og klarte ikke å bearbeide det på en god måte.
– Jeg levde med så høyt stressnivå over lengre tid at kroppen til slutt sa stopp, sier Lindqvist.
– Forferdelig skremmende
I serien «Uten synlige tegn» på TV 2 Play møter man Lindqvist og andre jenter som har opplevd noe av det samme som henne.
Unge jenter som verken er fysiologisk eller psykisk syke, men som på grunn av floker i livet får høyst reelle symptomer.
Det er Hans Petter Fundingsrud, spesialist i barne- og ungdomsmedisin, og barnepsykiater Elin Drivenes som tar imot de unge jentene.
– Jeg tror at det for Sofie var det forferdelig skremmende å besvime. Du mister jo helt kontrollen over kroppen din. Når du våkner ligger du på gulvet, og så står det gjerne masse folk over deg, sier Drivenes.
At man da får høre fra en lege at de ikke finner noe galt og vedkommende mener det vil gå over, kan virke mot sin hensikt i enkelte tilfeller, ifølge barnepsykiateren.
– De barna blir gjerne sykere og sykere. De kan falle ut av skolen og havner på siden av livet, sier Drivenes.
Kunstig skille
Drivenes viser til et eksempel de ofte møter. En niåring som kommer inn med foreldrene og har magesmerter.
Barnepsykiateren jobber både med å finne ut hva som kan være galt i magen, samtidig som hun leter etter faktorer i livet som også kan gi et overaktivert nervesystem med smerter.
– Men det er det samme smertesenteret i hjernen som blir aktivert som om
det hadde vært noe fysisk galt i magen, sier Drivenes.
For Lindqvist som besvimte og fikk krampeanfall, var det heller ikke en entydig årsak knyttet til kroppslige eller psykiske plager. Det var heller store og små floker i livet som måtte ryddes opp i.
– Da kan man fort gå i den fellen at noen pasienter kan oppleve at smerten er psykisk. Det er den ikke. Smerte er alltid fysisk, og smerte er subjektivt, sier Drivenes.
Hun mener det er skapt et kunstig skille mellom somatikk og psykiatri i helsevesenet.
– De tingene henger jo sammen, og det er inni samme menneske og samme kropp. Det å skille det opp slik det gjerne blir i dag, er veldig gammeldags, tenker jeg.
Fremtidstro
«Uten synlige tegn» har allerede rukket å bli en seersuksess på TV 2. Prosjektet er også filmatisert og hadde nylig premiere på Tromsø Internasjonale filmfestival. Der vant den Tromsøpalmen.
Prosjektet er produsert av Fuglene og TV 2.
Regissør og tvillingsøster til Elin, Åse Drivenes, mener prosjektet setter lys på presset unge mennesker står i i dag.
– Jeg har sett unge mennesker som har blitt fortalt at man ikke finner noe på prøvene, som har tapt hele ungdomstida si, men kommer på UNN og blir trodd, lyttet til og blir bedre, sier Åse.
– Det er fantastisk.
For Sofie er dagene lysere.
– På en dårlig dag for noen år siden, trengte jeg hjelp til å snu meg i sengen, sier Lindqvist.
Nå kan 20-åringen stolt fortelle at hun har vært på reise med en venninne til Uganda.
– Det hadde ikke vært mulig i det hele tatt for noen år siden, sier Lindqvist.
Hun er full av fremtidstro og planer om skolegang og jobb.
– Skyldes det oppfølgningen du fikk på UNN?
– Ja, det er en stor del av grunnen. Det hjalp å nøste opp i hvor de symptomene egentlig kom fra, sier Lindqvist.
English (US)